Samboeren min døde. Må jeg betale dokumentavgift når jeg overtar boligen?
Nei, som gjenlevende samboer slipper du som hovedregel dokumentavgift når du overtar den felles boligen etter et dødsfall. Det er nok at dere var folkeregistrert på samme adresse da samboeren døde. Fritaket gjelder bare den felles boligen, så overtar du for eksempel en hytte, må du betale avgiften på vanlig måte. Den er 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi. Tinglysingsgebyret kommer uansett i tillegg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fritaket for gjenlevende samboer
Dokumentavgift er en avgift til staten som betales når et dokument som overfører eiendomsrett til fast eiendom blir tinglyst (registrert i grunnboken). Den utgjør 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi. Det finnes noen fritak, og ett av dem er laget for deg som mister samboeren din.
Etter dokumentavgiftsloven § 8 er overføring av felles bolig mellom samboere fritatt når samlivet tar slutt. Fritaket gjelder både ved samlivsbrudd og ved dødsfall. Er det døden som skiller dere, er kravet enklere enn ellers: det holder at dere var folkeregistrert på samme adresse på dødsfallstidspunktet.
Det betyr at du ikke trenger å dokumentere hvor lenge dere har bodd sammen, eller at dere har felles barn. Folkeregisteret viser adressen, og det er dét som teller.
Hva som regnes som samboer og felles bolig
Loven bruker ordet samboere om to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Det er altså ikke nok at to personer bor på samme adresse. Et bokollektiv eller en delt leilighet mellom venner faller utenfor. Det samme gjelder forlovede som ikke bor sammen: de er ikke likestilt med ektefeller i dokumentavgiftsreglene.
Fritaket gjelder bare den felles boligen. Det er boligen dere bodde i sammen som er dekket, og Kartverket legger til grunn at hytter og andre fritidseiendommer ikke omfattes. Eide dere en hytte sammen i tillegg til leiligheten, er det kun leiligheten som er fritatt.
Eide den døde hele boligen alene, er den fortsatt fritatt så lenge du overtar den som gjenlevende samboer og dere bodde der sammen. Det er adressen og samlivet som avgjør, ikke hvem som sto på skjøtet.
Når du likevel må betale dokumentavgift
Fritaket er snevrere enn mange tror. Noen vanlige situasjoner gir avgift:
- Du overtar en annen eiendom enn den felles boligen, for eksempel hytta eller en utleieleilighet.
- Overtakelsen skjer ikke i sammenheng med dødsfallet og oppgjøret etter det. Loven setter ingen fast frist, men fritaket gjelder overføring ved samlivsbruddet. Overtar du boligen først lenge etter, kan avgiftsplikten oppstå på vanlig måte.
- Dere var ikke samboere i lovens forstand, for eksempel fordi dere ikke hadde et ekteskapslignende forhold eller ikke var registrert på samme adresse.
Arv gir heller ikke samme fritak for samboere som for ektefeller (les mer om hva som skjer med boligen når samboeren dør). Samboer med felles barn har etter arveloven § 12 rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, og samboer uten felles barn arver bare hvis det står i testament. Arvefritaket gjelder lovbestemte arvinger, og testamentsarv ut over det lovbestemte er ikke fritatt. Fritaket for felles bolig er derfor det viktigste for deg, og det er grunnen til at det er så viktig at boligen faktisk er den felles boligen.
Var dere ikke registrert på samme adresse da samboeren døde, må dere oppfylle lovens vanlige definisjon av samboere: minst to års felles folkeregistrert adresse før samlivet tok slutt, eller felles barn. Har dere felles barn, er det nok.
Marit overtar leiligheten etter Henrik
Marit og Henrik hadde bodd sammen i en leilighet i Drammen i seks år. De hadde ikke giftet seg og hadde ingen felles barn. Begge var folkeregistrert på leilighetens adresse. Henrik eide leiligheten alene, og den var verdt 4 200 000 kroner. Da Henrik døde, var det testamentert at Marit skulle få overta den.
Hadde dette vært et vanlig kjøp, ville dokumentavgiften vært 2,5 prosent av 4 200 000 kroner, altså 105 000 kroner. Fordi Marit var samboer og leiligheten var den felles boligen, og de var folkeregistrert på samme adresse da Henrik døde, slapp hun hele avgiften.
Henrik hadde også en andel i en hytte sammen med broren sin. Hadde Marit overtatt den andelen, ville den ikke vært dekket av samboerfritaket, fordi hytta ikke var den felles boligen. Her ville det blitt avgift av verdien på andelen.
Dessuten måtte Marit betale tinglysingsgebyret for å få skjøtet registrert. Det er en egen sak som ikke har noe med fritaket å gjøre.
Slik går du fram
Kartverket behandler spørsmål om dokumentavgift i første instans. Skriv fritaket inn i skjøtet, med henvisning til dokumentavgiftsloven § 8 andre ledd, og legg ved dokumentasjon på adressen, for eksempel en utskrift fra folkeregisteret. Kartverket svarer ikke på forhånd, men avgjør spørsmålet når dokumentene er sendt inn.
Får du et avgiftskrav du mener er feil, kan du klage. Klagen sendes til Kartverket, og Skattedirektoratet er klageinstans. Det er også verdt å sjekke at oppgitt verdi på boligen stemmer, for det er den som bestemmer avgiftens størrelse når du ikke har fritak.
Skal du kjøpe ut arvinger eller andre medeiere, er det de overføringene som kan utløse avgift. Planlegg derfor rekkefølgen, slik at overføringen til deg skjer i direkte sammenheng med skiftet etter samboeren.
Kort oppsummert
- Som gjenlevende samboer slipper du dokumentavgift når du overtar den felles boligen etter et dødsfall.
- Det holder at dere var folkeregistrert på samme adresse da samboeren døde.
- Fritaket gjelder bare den felles boligen og ikke hytter eller andre eiendommer.
- Overtar du boligen lenge etter skiftet, kan avgiften på 2,5 prosent av salgsverdien komme på vanlig måte.
- Tinglysingsgebyret må du betale uansett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.