Samboeravtale når den ene har mye mer formue enn den andre

Hvorfor ulik formue gjør avtalen viktigere

Når to samboere har omtrent like mye, kan en enkel avtale være nok. Er formuen skjevt fordelt, blir spørsmålene større. Den som eier boligen og har sparepenger, står sterkt hvis forholdet tar slutt. Den andre kan ha betalt husleie, nedbetalt lån eller gått ned i stilling uten å få noe rett til eiendelene.

Det er viktig å vite hvor utgangspunktet ligger. Samboere har ingen automatisk delingsrett slik ektefeller har. Hver av dere beholder det dere eier. Det dere eier sammen, deles etter sameiereglene, og i sameigelova § 2 er utgangspunktet like deler når det ikke er grunnlag for noe annet.

Hva samboeren med minst får uten avtale

Den som ikke står på skjøtet, har ingen eierandel i boligen bare fordi hun bor der. For å få krav må hun kunne vise at hun har bidratt, enten med penger eller på andre måter. Domstolene har gitt samboere krav i enkelte saker, men utfallet avhenger av en konkret vurdering, og resultatet er usikkert. Se samboer pusset opp mitt hus for et eksempel på hva som er vurdert.

Husstandsfellesskapsloven § 3 gir en samboer under visse vilkår rett til å overta felles bolig eller tre inn i leiekontrakten ved brudd, men bare når sterke grunner taler for det. Det er en unntaksregel, ikke en rett du kan regne med.

Hva avtalen bør regulere

Er du den som har mest, har du interesse av å bevare formuen din. Er du den som har minst, har du interesse av trygghet. En god avtale tar hensyn til begge deler.

• Felles bolig: avtal hvem som eier hva, og om den med minst formue får en andel av verdistigningen eller bare tilbake det hun har skutt inn.
• Innskutt kapital: skriv ned hva hver av dere har skutt inn og hva som skal tilbake før resten fordeles.
• Arbeid og bidrag: avtal hva som skal gjelde hvis den ene har redusert jobben eller står for det meste av arbeidet hjemme.
• Dødsfall: samboere arver ikke hverandre uten videre. Se under.

Dødsfall krever eget testament

En samboeravtale kan ikke bestemme arv. Uten testament har ikke samboere arverett etter hverandre, med ett unntak: har dere, har hatt eller venter barn sammen, har samboeren etter arveloven § 12 rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Har dere ikke felles barn, må du skrive testament for å sikre samboeren.

Etter arveloven § 13 kan arvelateren fastsette i testament at en som har vært samboer i de siste fem årene, får arv opp til fire ganger grunnbeløpet uavhengig av pliktdelsarven til barna. Overfor barn har du altså et begrenset spillerom. Mer om dette står i testament for samboere med særkullsbarn.

Samboeravtalen kan likevel si noe om dødsfall, for eksempel at den lengstlevende har rett til å bo i boligen en periode. Men slike punkter kan være vanskelige å få gjennomslag for overfor arvingene, så de bør støttes av testament.

Hvordan dere kan balansere hensynene

Den med mest formue kan tilby noe uten å gi fra seg eierskapet. Eksempler er at den andre får bo i boligen en overgangstid, får tilbake kostnader til oppussing og andre verdiskapende utgifter, eller får en fast sum etter et visst antall år. Den med minst formue kan på sin side godta at boligen forblir den andres, mot at innsatsen blir verdsatt. Det viktigste er at begge vet hva de gir fra seg, og at avtalen kan forsvares som rimelig for begge.

Unngå en avtale som kan settes til side

Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side hvis det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Hvis den svakeste parten gir fra seg alt uten å ha fått forklart hva avtalen betyr, øker risikoen. Sørg derfor for at begge leser avtalen i god tid, forstår den og har fått anledning til å spørre om innholdet.

Kort oppsummert

• Uten avtale beholder hver av dere det dere eier, og en samboer har ingen automatisk delingsrett.
• Avtalen bør regulere felles bolig, innskutt kapital og bidrag i hverdagen.
• Samboere arver ikke hverandre uten videre, så dødsfall må sikres med testament.
• Med felles barn gir arveloven § 12 samboeren en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
• En klart urimelig avtale kan settes til side, så den bør være balansert og gjennomgått av begge.