Samboeravtale når den ene har mye mer formue enn den andre
Uten avtale beholder hver av dere det dere eier, og sameiereglene gjelder bare for det dere eier sammen. Har den ene mye mer formue, bør samboeravtalen regulere felles bolig, innskutt kapital og hva som skjer ved dødsfall. Avtalen må være balansert, for en klart urimelig avtale kan settes til side.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor ulik formue gjør avtalen viktigere
Når to samboere har omtrent like mye, kan en enkel avtale være nok. Er formuen skjevt fordelt, blir spørsmålene større. Den som eier boligen og har sparepenger, står sterkt hvis forholdet tar slutt. Den andre kan ha betalt husleie, nedbetalt lån eller gått ned i stilling uten å få noe rett til eiendelene.
Det er viktig å vite hvor utgangspunktet ligger. Samboere har ingen automatisk delingsrett slik ektefeller har. Hver av dere beholder det dere eier. Det dere eier sammen, deles etter sameiereglene, og i sameigelova § 2 er utgangspunktet like deler når det ikke er grunnlag for noe annet.
Hva samboeren med minst får uten avtale
Den som ikke står på skjøtet, har ingen eierandel i boligen bare fordi hun bor der. For å få krav må hun kunne vise at hun har bidratt, enten med penger eller på andre måter. Domstolene har gitt samboere krav i enkelte saker, men utfallet avhenger av en konkret vurdering, og resultatet er usikkert. Se samboer pusset opp mitt hus for et eksempel på hva som er vurdert.
Husstandsfellesskapsloven § 3 gir en samboer under visse vilkår rett til å overta felles bolig eller tre inn i leiekontrakten ved brudd, men bare når sterke grunner taler for det. Det er en unntaksregel, ikke en rett du kan regne med.
Hva avtalen bør regulere
Er du den som har mest, har du interesse av å bevare formuen din. Er du den som har minst, har du interesse av trygghet. En god avtale tar hensyn til begge deler.
- Felles bolig: avtal hvem som eier hva, og om den med minst formue får en andel av verdistigningen eller bare tilbake det hun har skutt inn.
- Innskutt kapital: skriv ned hva hver av dere har skutt inn og hva som skal tilbake før resten fordeles.
- Arbeid og bidrag: avtal hva som skal gjelde hvis den ene har redusert jobben eller står for det meste av arbeidet hjemme.
- Dødsfall: samboere arver ikke hverandre uten videre. Se under.
Dødsfall krever eget testament
En samboeravtale kan ikke bestemme arv. Uten testament har ikke samboere arverett etter hverandre, med ett unntak: har dere, har hatt eller venter barn sammen, har samboeren etter arveloven § 12 rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Har dere ikke felles barn, må du skrive testament for å sikre samboeren.
Etter arveloven § 13 kan arvelateren fastsette i testament at en som har vært samboer i de siste fem årene, får arv opp til fire ganger grunnbeløpet uavhengig av pliktdelsarven til barna. Overfor barn har du altså et begrenset spillerom. Mer om dette står i testament for samboere med særkullsbarn.
Samboeravtalen kan likevel si noe om dødsfall, for eksempel at den lengstlevende har rett til å bo i boligen en periode. Men slike punkter kan være vanskelige å få gjennomslag for overfor arvingene, så de bør støttes av testament.
Birgitte og Tomas
Birgitte eier en enebolig verdt 6 000 000 kroner uten gjeld og har 1 500 000 kroner på konto. Tomas har 100 000 kroner i sparing. Han flyttet inn og betaler halvparten av de løpende utgiftene, ellers ingenting. De har ingen felles barn.
Uten avtale eier Birgitte hele huset og alle pengene. Tomas har ingen rett til noe hvis hun dør, og lite å stille opp med hvis de går fra hverandre. De skrev en avtale der huset og sparepengene var Birgittes, mens Tomas fikk rett til å bo i huset i seks måneder etter et eventuelt brudd. Hvis han bidro med oppussing over 100 000 kroner, skulle han få pengene tilbake. De avtalte også at Birgitte skulle lage et testament som ga Tomas rett til å bo i huset i inntil to år etter hennes død.
Avtalen sikret både Birgittes formue og Tomas' hverdag.
Hvordan dere kan balansere hensynene
Den med mest formue kan tilby noe uten å gi fra seg eierskapet. Eksempler er at den andre får bo i boligen en overgangstid, får tilbake kostnader til oppussing og andre verdiskapende utgifter, eller får en fast sum etter et visst antall år. Den med minst formue kan på sin side godta at boligen forblir den andres, mot at innsatsen blir verdsatt. Det viktigste er at begge vet hva de gir fra seg, og at avtalen kan forsvares som rimelig for begge.
Unngå en avtale som kan settes til side
Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side hvis det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Hvis den svakeste parten gir fra seg alt uten å ha fått forklart hva avtalen betyr, øker risikoen. Sørg derfor for at begge leser avtalen i god tid, forstår den og har fått anledning til å spørre om innholdet.
Kort oppsummert
- Uten avtale beholder hver av dere det dere eier, og en samboer har ingen automatisk delingsrett.
- Avtalen bør regulere felles bolig, innskutt kapital og bidrag i hverdagen.
- Samboere arver ikke hverandre uten videre, så dødsfall må sikres med testament.
- Med felles barn gir arveloven § 12 samboeren en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
- En klart urimelig avtale kan settes til side, så den bør være balansert og gjennomgått av begge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.