Kan samboeravtalen bestemme hvem som får barna etter et brudd?
Nei, en samboeravtale kan ikke bestemme på forhånd hvem barna skal bo hos etter et brudd. Foreldreansvar, bosted og samvær avgjøres etter barnelova ut fra hva som er best for barnet, og foreldrene må avtale eller få avgjort dette når bruddet kommer. Samboeravtalen kan likevel regulere økonomien rundt barna og hvem som får bo i boligen en tid.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor avtalen ikke kan avgjøre bostedet på forhånd
Når samboere får barn, er det naturlig å tenke at man kan skrive ned hvordan det skal bli hvis forholdet tar slutt. Men reglene om barn er ikke avtalefrihet i samme grad som økonomien er det. Barnelova bygger på at avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Det følger av barnelova § 48.
Barnets beste vurderes når bruddet skjer, ikke flere år i forveien. Barnet er eldre, foreldrenes situasjon har endret seg, og kanskje bor én av dere i en annen by. En avtale som ble inngått den dagen barnet ble født, kan derfor ikke avgjøre saken. Den kan høyst være et utgangspunkt for samtalen mellom dere.
Hva barnelova sier
Ugifte foreldre har som hovedregel foreldreansvaret sammen. Det følger av barnelova § 35. Flytter dere fra hverandre, fortsetter det felles ansvaret til dere avtaler eller retten bestemmer noe annet.
Hvor barnet skal bo fast, regulerer barnelova § 36. Foreldre kan avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos én av dem. Er foreldrene uenige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos én av dem. Bare når det er særlige grunner, kan retten bestemme at barnet skal bo fast hos begge.
Den av foreldrene som barnet ikke bor fast sammen med, har rett til samvær. Omfanget bør avtales, og hva «vanlig samværsrett» innebærer, står i barnelova § 43: en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Foreldrene avtaler selv omfanget ut fra hva de mener er best for barnet.
Barnets stemme teller
Barnet skal høres før det tas avgjørelser om personlige forhold. Et barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si meningen sin. Fra barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på det barnet mener. Det står i barnelova § 31.
En klausul i en samboeravtale om at barna «skal bo hos mor» går derfor på tvers av lovens grunntanke. Den kan ikke binde verken foreldrene eller en domstol.
Hva samboeravtalen kan regulere om barn
Selv om dere ikke kan avtale bostedet, kan dere avtale mye av det som ligger rundt:
- Hvem av dere som blir boende i boligen en overgangstid etter bruddet, slik at barna får stabilitet.
- Hvordan dere deler utgifter til barna frem til bidrag er avtalt eller fastsatt.
- Hvordan dere skal gå frem for å bli enige, for eksempel at dere først forsøker mekling.
- Hvem som står på skjøtet, og når en eventuell overtakelse skal skje.
En avtale om hvem som skal bo i boligen, kan virke inn på barnas hverdag, men den avgjør ikke hvem barnet bor fast hos.
Hva gjør dere med uenigheten
Er foreldrene uenige om hvor barnet skal bo, avgjør retten, og den skal først og fremst legge vekt på det som er best for barnet. Dere kan bruke tiden før saken til å forsøke en løsning selv. Mye taler for å la barnets hverdag styre: skole, barnehage, venner og avstand mellom hjemmene. Barn som har bodd mest hos den ene, har gjerne et behov for stabilitet, men også for god kontakt med begge.
Camilla og Rasmus
Camilla og Rasmus har to barn på fire og sju år. I samboeravtalen skrev de at barna ved et brudd skulle bo hos Camilla, fordi Rasmus jobber mye på reise. Tre år senere gikk de fra hverandre. Da hadde Rasmus fått ny jobb med faste kontortider og bodde i gangavstand til skolen.
Camilla viste til avtalen. Rasmus mente barna burde bo hos begge. De fikk ikke avgjort saken med avtalen. I stedet måtte de forholde seg til barnelova, der barnets beste og barnets egen mening skulle veie. Den eldste var nå ti år og skulle bli hørt. Foreldrene ble til slutt enige om en ordning med delt bosted, og dette ble avtalt etter bruddet.
Samboeravtalen virket likevel på ett punkt. Der stod det at den som flyttet ut, hadde rett til å kjøpe ut den andre til takst, og det avgjorde hvem som beholdt boligen.
Hva dere gjør når bruddet kommer
Foreldre som skal bo hver for seg, må avtale bosted og samvær, eller få det avgjort. Blir dere ikke enige, kan saken bringes inn for retten. Mer om foreldreansvar for ugifte finner du i foreldreansvar når foreldrene ikke er gift.
Husk at avtaler om barna alltid kan justeres senere. Det som fungerer for en toåring, passer ikke nødvendigvis for en tolvåring. Barnelova legger opp til at foreldre selv finner løsninger som fungerer, og at ordningen kan endres når barnets behov endres.
Kort oppsummert
- Foreldrene kan avtale hvor barnet skal bo fast (barnelova § 36), men er dere uenige etter bruddet, avgjør retten etter barnelova.
- Avgjørelser om bosted og samvær skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.
- Foreldrene kan avtale bosted når bruddet skjer, og er de uenige, avgjør retten.
- Barn fra sju år skal høres, og fra tolv år skal det legges stor vekt på hva de mener.
- Samboeravtalen kan regulere økonomi og bolig, ikke hvem barnet skal bo hos.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.