Hovedregelen: individuell beskatning

I Norge gjelder individuell beskatning som hovedregel for alle skattytere, uavhengig av sivilstatus. Det betyr at hver person leverer sin egen skattemelding og skattlegges for sin egen inntekt og formue. Dette gjelder ektefeller, samboere og enslige likt: du fører opp din egen lønn, din egen formue, din egen gjeld og dine egne fradrag.

Det finnes altså ikke noe valg mellom å levere «sammen» eller «hver for seg» i den forstand at dere kan velge én felles skattemelding for husholdningen. Hver av dere har sin egen skattemelding, med sitt eget fødsels- eller D-nummer, og sitt eget ansvar for at opplysningene er riktige.

Men er det noen forskjell på ektefeller og samboere da?

Ja, det finnes noen forskjeller — men de handler ikke om hvorvidt man leverer felles eller individuell skattemelding. De handler heller om enkelte spesifikke regler som gjelder for ektefeller, og som ikke uten videre gjelder samboere.

For ektefeller finnes det blant annet regler om at visse fradrag og formue i noen tilfeller kan overføres eller fordeles mellom ektefellene, dersom det er mest gunstig for husholdningen samlet sett. For samboere gjelder dette som hovedregel ikke, med mindre samboerne har felles barn eller felles bolig og oppfyller nærmere bestemte vilkår som gjør dem skattemessig likestilt med ektefeller på enkelte punkter. Det er altså ikke slik at alle samboerpar automatisk får de samme mulighetene som ektefeller — det avhenger av den konkrete situasjonen.

Historisk bakgrunn: skatteklasse 2 er borte

Tidligere fantes det noe som het skatteklasse 2, som ga et ekstra fradrag til ektefeller der den ene forsørget den andre. Denne ordningen ble avviklet i 2018, og finnes ikke lenger. Det betyr at ekteskap i seg selv ikke lenger gir noen automatisk skattemessig fordel gjennom en egen skatteklasse — verken for ektefeller eller samboere. Beskatningen er individuell for begge grupper, med de nevnte unntakene for enkelte overføringsmuligheter mellom ektefeller.

Eksempel: Maria og Kevin, samboere uten felles barn

Maria og Kevin har bodd sammen i tre år, men har ingen felles barn og eier ikke bolig sammen. Begge leverer sin egen skattemelding, med sin egen lønn, sine egne fradrag for eventuelle fagforeningskontingenter, pendlerutgifter eller annet de har krav på individuelt. Det finnes ingen mulighet for dem til å overføre fradrag eller formue mellom seg slik ektefeller i noen tilfeller kan — de er skattemessig to helt separate skattytere.

Eksempel: Julie og Anders, samboere med felles barn og bolig

Julie og Anders har vært samboere i seks år, har to felles barn og eier bolig sammen. Også de leverer skattemelding hver for seg, med hver sin andel av inntekt, formue og gjeld knyttet til boligen, fordelt etter eierandel. På enkelte punkter, fordi de har felles barn og bolig, kan de være omfattet av regler som gjør dem mer likestilt med ektefeller enn Maria og Kevin er — men fortsatt handler dette om individuelle skattemeldinger, ikke en felles.

Hva med felles bolig og felles lån?

Uansett om dere er ektefeller eller samboere, må formue og gjeld knyttet til en bolig dere eier sammen, fordeles mellom dere i de respektive skattemeldingene — normalt etter eierandel, med mindre annet er avtalt. Det er lurt å avklare denne fordelingen tydelig, særlig hvis eierandelene ikke er 50/50, slik at begge skattemeldinger stemmer med den reelle avtalen dere har.

Hva skjer hvis vi gifter oss senere?

Mange samboere gifter seg etter noen år sammen. Fra det tidspunktet ekteskapet er inngått, gjelder de reglene som spesifikt gjelder for ektefeller — blant annet muligheten til å fordele visse fradrag og formue mellom dere på en annen måte enn dere kunne som samboere. Selve overgangen skjer ikke automatisk i skattemeldingen fra én dag til en annen; det er sivilstanden gjennom inntektsåret som er avgjørende for hvordan året samlet sett behandles. Gifter dere dere midt i et inntektsår, vil skattemeldingen for nettopp det året gjerne gjenspeile en kombinasjon av status som samboere og som ektefeller, avhengig av tidspunktet.

Formue, gjeld og separate økonomier

Et vanlig spørsmål blant samboere er hvordan man skal forholde seg til en felles konto, eller til at den ene har betalt mer av felles utgifter enn den andre uten at dette er en bolig- eller låneavtale i formell forstand. Slike uformelle mellomværender mellom samboere gir i utgangspunktet ikke opphav til noen automatisk overføring av formue eller fradrag i skattemeldingen. Har dere en felles brukskonto til husholdningsutgifter, er det som regel naturlig at dere fordeler eventuelt overskudd eller underskudd på kontoen etter den fordelingsnøkkelen dere faktisk er enige om, uavhengig av hvem sitt navn kontoen formelt står i.

Praktiske tips til samboere

  • Sjekk at boligformue og eventuell gjeld er korrekt fordelt etter eierandel i begge skattemeldinger
  • Har dere felles barn, avklar hvem som fører opp foreldrefradrag, basert på hvem som faktisk har betalt utgiftene til barnepass
  • Ikke anta at dere automatisk har samme rettigheter som ektefeller — sjekk hva som gjelder i akkurat deres situasjon dersom dere er usikre
  • Husk at hver av dere har eget ansvar for at egen skattemelding er riktig, uavhengig av hva den andre fører opp
  • Gifter dere dere senere, gjelder ektefellereglene fra og med det tidspunktet ekteskapet er inngått

Kort oppsummert

  • Samboere, som ektefeller, leverer skattemelding hver for seg — det finnes ingen felles skattemelding for par i Norge
  • Beskatningen er individuell, men enkelte fradrag og formue kan i noen tilfeller overføres mellom ektefeller, sjeldnere mellom samboere
  • Skatteklasse 2 ble avviklet i 2018 og finnes ikke lenger
  • Felles bolig og gjeld fordeles normalt etter eierandel i hver enkelt skattemelding