Kan saken gå til konfliktrådet når jeg nekter straffskyld?

To krav som stenger døra når du nekter skyld

Konfliktråd er en reaksjon på et lovbrudd, ikke en måte å finne ut om lovbruddet skjedde. Det kommer fram av to regler som virker sammen.

Den første står i straffeprosessloven § 71 a. Overføring kan bare skje «når straffeskyld anses bevist». Det er påtalemyndigheten som gjør denne vurderingen, på samme måte som før et forelegg eller en tiltale. Bevisene må være så sterke at politijuristen ville ha regnet med en domfellelse.

Den andre står i konfliktrådsloven § 11. Samtykket til konfliktrådsbehandling skal være reelt og informert, og partene skal «i hovedsak være enige om saksforholdet som konflikten gjelder». Konfliktrådet skal altså ikke ta stilling til hvem som har rett om hva som skjedde.

Når du nekter straffskyld, svikter som regel begge. Påtalemyndigheten vil ofte se det som et tegn på at saken bør prøves av en domstol. Og den fornærmede vil sjelden ville sitte i et møte med en som sier at hendelsen aldri skjedde.

Å nekte skyld er noe annet enn å være uenig i detaljer

Du trenger ikke å være enig i alt. Konfliktrådet tåler en del uenighet, så lenge dere er enige om det sentrale. Typiske uenigheter som kan håndteres i møtet:

• hvem som startet krangelen
• hvor mye en ødelagt ting var verdt
• hvor hardt du slo, eller hvor lenge det varte
• hvorfor det skjedde

Det er uenighet om selve kjernen som gjør saken uegnet. Sier du at du ikke var der, at du ikke gjorde det, eller at den andre lyver om hele hendelsen, er det ikke noe felles utgangspunkt å bygge en avtale på.

Du trenger heller ikke å ha tilstått i avhør for at saken skal gå til konfliktrådet. Loven krever at skylden anses bevist, ikke at du har innrømmet den. Men i praksis er det vanskelig å samtykke reelt til et møte om en skade du mener du ikke har voldt. Føler du at politiet presser på for en innrømmelse, kan du lese om hva du bør tenke på når politiet vil ha en tilståelse.

Det du sier i konfliktrådet, kan ikke uten videre brukes mot deg

Noen nekter fordi de er redde for at det de sier i møtet, skal brukes som bevis senere. Loven har en regel om dette. Alle som er til stede i konfliktrådsmøtet, har taushetsplikt. Og etter konfliktrådsloven § 9 fjerde ledd kan et vitne ikke forklare seg i retten om hva partene har erkjent eller tilbudt under meklingen, med mindre begge parter samtykker.

Dette beskytter samtalen i møtet. Det endrer likevel ikke at saken må ha vært vurdert som bevist før den kom dit. Og det du har sagt til politiet i avhør, gjelder fortsatt som før.

Hva som skjer når saken ikke går til konfliktrådet

Nekter du, går saken videre i det vanlige sporet. Påtalemyndigheten har flere muligheter:

• Saken kan henlegges hvis bevisene ikke holder.
• Du kan få et forelegg. Det kan du nekte å vedta, og da sendes saken til tingretten.
• Saken kan gå til retten etter tiltale. Der legger påtalemyndigheten fram bevisene, og du og forsvareren din får mulighet til å imøtegå dem.

Velger du å stå på at du er uskyldig, er det retten som avgjør. Det er din rett, og det skal ikke straffes i seg selv. Det er bare at konfliktrådet ikke er stedet for den prøvingen.

Samtykket ditt er frivillig hele veien. Har saken først blitt sendt til konfliktrådet og du kjenner deg ikke igjen i det den fornærmede forteller, kan du si fra og la være å inngå en avtale. Konfliktrådet sender da saken tilbake til påtalemyndigheten. Ved mekling kan du dessuten trekke deg fra en godkjent avtale innen to uker, så lenge den ikke er oppfylt. Du blir ikke straffet for å trekke deg, men saken går tilbake i det vanlige sporet.

Ombestemmer du deg senere og erkjenner forholdet, kan konfliktråd fortsatt være aktuelt så lenge saken ikke er avgjort. Du kan da be politiet vurdere en overføring.

Kort oppsummert

• Nekter du skyld, kan saken som regel ikke gå til konfliktråd, fordi skylden må anses bevist og partene må være enige om hovedtrekkene.
• Du trenger ikke formelt tilstå, men du må ikke bestride selve hendelsen.
• Uenighet om detaljer, som beløp eller hvem som startet, er ikke et hinder.
• Det partene erkjenner i meklingen, kan ikke brukes som vitneforklaring uten samtykke fra begge.
• Nekter du, går saken videre som henleggelse, forelegg eller tiltale.