Kan retten nekte bevis som er skaffet på ulovlig måte?
Ja, men bare i særlige tilfeller. Tvisteloven § 22-7 gir retten adgang til å nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte, og utgangspunktet er at bevis kan føres. At beviset er skaffet på tvilsom eller til og med ulovlig måte, betyr derfor ikke automatisk at retten avviser det. Du kan likevel risikere straff for måten du skaffet det på.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sier loven om ulovlig skaffede bevis?
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen er kort. Tvisteloven § 22-7 har overskriften «Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte» og sier at retten i særlige tilfeller kan nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte. Det er hele bestemmelsen. Den sier ikke at slike bevis skal nektes. Den sier at retten kan nekte, og at det bare gjelder i særlige tilfeller.
Hovedregelen er derfor at bevis kan føres, også når det er skaffet på en måte som kan kritiseres. Det henger sammen med at retten skal finne ut av hva som faktisk har skjedd, jf. partenes rett til å føre bevis i tvisteloven § 21-3. Avvisning er unntaket.
Hva betyr «utilbørlig»?
Loven definerer ikke ordet. Det er en vurderingsnorm som domstolene fyller ut fra sak til sak. Utilbørlig dekker mer enn det som er straffbart: Det kan også være at beviset er skaffet ved svik, trusler, press eller krenkelse av andres privatliv, selv om forholdet ikke er rammet av en straffebestemmelse.
Hva som er «særlige tilfeller», må også vurderes konkret. Retten ser på hvor grov metoden var, hva som står på spill i saken, hvor viktig beviset er, og om det finnes andre bevis. Jo mer krenkende metoden, og jo mindre beviset betyr for sakens kjerne, desto nærmere er avvisning.
Eksempler på hvordan bevis kan være skaffet ulovlig
Straffeloven har flere bestemmelser som kan være aktuelle. Straffeloven § 205 rammer den som uberettiget og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre. Bestemmelsen rammer også den som bryter en beskyttelse, eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres elektronisk, og den som åpner andres lukkede brev eller skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet.
Det betyr at et opptak av en samtale du selv deltok i, ikke rammes av første punkt i § 205 slik det står i lovteksten, siden det handler om kommunikasjon «mellom andre». Å logge seg inn på noen andres e-postkonto, åpne en tidligere samboers post eller lage skjulte opptak av andres samtaler kan derimot være straffbart. Om hemmelige lydopptak i familiesaker, se hemmelig lydopptak som bevis i familiesak.
Selv om beviset ikke nektes ført, kan du få et straffansvar for måten du skaffet det på. De to sporene er uavhengige av hverandre.
Hva legger retten vekt på?
Loven gir ingen liste, men flere forhold er naturlige å se på. Hvor alvorlig var inngrepet i den andres rettigheter? Hvor sentralt er beviset i saken? Kunne den som skaffet det, ha fått det på lovlig vis, for eksempel ved å be retten om bevistilgang? Og hvor stor er sjansen for at retten uten beviset ikke får et forsvarlig grunnlag? Retten kan også tenke på at en avvisning skal hindre at det lønner seg å bryte reglene.
Hvordan går du fram hvis motparten har ulovlig skaffet bevis?
Er det motparten som vil føre et bevis du mener er skaffet utilbørlig, må du selv reise spørsmålet. Si det til retten tidlig, helst før beviset blir ført. Forklar:
- hvordan beviset ble skaffet,
- hvorfor metoden var utilbørlig,
- hvorfor tilfellet er så særlig at beviset bør nektes.
Retten hører motparten og tar stilling. Dommeren kan også bruke de alminnelige begrensningene i § 21-7 hvis beviset ikke er egnet til å styrke avgjørelsesgrunnlaget.
Det hjelper å vise at beviset ikke var nødvendig for motparten: fantes det andre, lovlige måter å bevise det samme på? Da er det lettere å si at det er et særlig tilfelle.
Silje og samboerens e-post
Silje Dahl og Tomas Nygård har vært samboere, og er i tvist om fordeling av en leilighet. Silje mener Tomas har betalt mindre enn han sier. Hun vet passordet hans, logger seg inn på e-postkontoen hans mens han er på jobb og finner en e-post fra en bank som viser at han har tatt opp et lån på 400 000 kroner. Hun skriver ut e-posten og legger den fram.
Tomas ber retten nekte beviset. Retten må vurdere om innloggingen var utilbørlig. Det er den trolig, siden hun gikk inn i en privat konto uten tillatelse. Men er det et så særlig tilfelle at beviset må nektes? Retten kan se på at lånet også kan dokumenteres ved at banken pålegges å gi opplysninger, og at Silje ikke trengte å gå inn på kontoen. Resultatet avhenger av helheten.
Selv om retten tillater e-posten, kan Silje risikere en anmeldelse for tilgang til andres informasjon.
Kort oppsummert
- Retten kan etter tvisteloven § 22-7 nekte bevis som er skaffet på utilbørlig måte, men bare i særlige tilfeller.
- Hovedregelen er at bevis kan føres.
- Utilbørlig er en vurderingsnorm, og omfatter mer enn det som er straffbart.
- Måten du skaffer bevis på, kan i tillegg være straffbar, for eksempel etter straffeloven § 205.
- Mener du motparten har skaffet et bevis utilbørlig, bør du ta det opp med retten tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.