Nei, du har som hovedregel ikke en automatisk rett til en parkeringsplass bare fordi du eier en andel i borettslaget. Parkeringsplasser regnes normalt som fellesareal som tilhører laget i sin helhet, og det er opp til borettslaget hvordan disse plassene fordeles mellom andelseierne. En individuell rett til en bestemt plass foreligger som regel bare dersom plassen er særskilt knyttet til nettopp din andel.
Når har du faktisk en rett til en bestemt plass
Det finnes situasjoner der du har en klar, individuell rett til en bestemt parkeringsplass:
- Plassen er tinglyst som tilknyttet andelen. I noen borettslag, særlig nyere prosjekter, er bestemte parkeringsplasser (ofte i garasjeanlegg) tinglyst som en del av den enkelte andelen, på samme måte som en bod kan være det. I så fall har du en rett til akkurat den plassen, uavhengig av hva styret måtte mene.
- Plassen følger uttrykkelig av vedtektene. Enkelte vedtekter fastsetter direkte at bestemte andeler har en bestemt, navngitt parkeringsplass tilknyttet seg.
I begge disse tilfellene er plassen i realiteten en del av det du har kjøpt, og styret kan ikke omfordele den til noen andre uten ditt samtykke.
Når er det opp til laget
Er parkeringsplassen derimot ikke særskilt tilknyttet andelen din verken gjennom tinglysing eller vedtekter, er den en del av det ordinære fellesarealet, og fordelingen er opp til laget å bestemme — typisk gjennom styrevedtak eller regler vedtatt på generalforsamlingen. Da har du ikke noe rettskrav på en bestemt plass, selv om du har bodd i borettslaget lenge, med mindre lagets egen fordelingsordning (kø, ansiennitet og så videre) gir deg prioritet.
Dette er den vanligste situasjonen i eldre borettslag, der parkeringsarealet historisk har vært en fellesressurs uten noen formell kobling til enkeltandeler.
Hva med HC-plasser og særskilte behov
Har du et dokumentert behov for tilrettelagt parkering på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan dette gi deg en sterkere sak overfor styret enn den ordinære fordelingskøen skulle tilsi, selv om du formelt sett ikke har noe rettskrav basert på tinglysing. De fleste borettslag vil strekke seg langt for å imøtekomme et slikt behov, gjerne ved å prioritere en ledig plass nærmest mulig inngangen din.
Kan en tinglyst parkeringsrett selges separat fra andelen
Er parkeringsplassen din tinglyst som en del av andelen, følger den normalt automatisk med når du selger boligen — du kan vanligvis ikke beholde bare parkeringsretten og selge resten av boligen separat, siden plassen juridisk er en integrert del av det du selger. Selger du andelen din, bør du derfor sørge for at kjøperen er klar over nøyaktig hvilke rettigheter som følger med, inkludert eventuell parkeringsplass, slik at dette fremgår tydelig av salgsoppgaven.
Hva om det oppstår tvist om hvem som har rett til en bestemt plass
Oppstår det uenighet mellom to andelseiere om hvem som har rett til en bestemt plass — for eksempel etter et eierskifte der den nye eieren tror plassen fulgte med, mens styret mener den tilhører fellesarealet — bør styret undersøke det tinglyste grunnlaget og eventuelt innhente juridisk bistand gjennom boligbyggelaget dersom borettslaget er tilknyttet et slikt. Den underliggende dokumentasjonen — skjøte, vedtekter og tinglyste heftelser — vil normalt være avgjørende for utfallet, ikke hva som muntlig ble sagt ved en tidligere eiers innflytting.
Hva om du selger bilen og ikke lenger trenger plassen
Disponerer du en tildelt plass du ikke lenger trenger, bør du gi styret beskjed slik at plassen kan tildeles videre til neste person i køen. Å bli stående som «eier» av en plass du ikke bruker, uten å si fra, er verken i din eller lagets interesse, og de fleste ordninger forutsetter at du melder fra dersom behovet ditt endrer seg. Er plassen derimot tinglyst eller vedtektsfestet som en del av andelen din, beholder du normalt rådigheten over den uansett om du har bil eller ikke, men kan da eventuelt låne den bort til andre andelseiere etter avtale.
Hva kan du gjøre hvis du ikke får plass
Står du uten parkeringsplass og synes fordelingen er urettferdig, er de vanligste fremgangsmåtene:
- Sett deg på venteliste dersom borettslaget har en køordning.
- Ta opp saken på generalforsamlingen, særlig hvis du mener fordelingsprinsippene bør endres eller at antall plasser bør økes, for eksempel ved omregulering av deler av fellesarealet.
- Sjekk om det finnes private avtaler eller fremleie av parkeringsplasser fra andre andelseiere som har plass, men ikke bil.
- Undersøk mulighetene for parkering utenfor borettslaget, dersom det ikke er utsikter til å få plass innen rimelig tid.
Hva du ikke kan kreve
Du kan ikke ensidig kreve at styret skal skaffe deg parkeringsplass dersom borettslaget rett og slett ikke har nok plasser til alle. Antallet plasser er en fysisk begrensning laget må forholde seg til, og styret kan ikke trylle frem plasser som ikke finnes. Det du derimot kan kreve, er at den fordelingsordningen som faktisk finnes, praktiseres likt og saklig overfor alle andelseiere.
Eksempel: Fredrik kjøper en andel i et eldre borettslag der parkeringsplassene historisk har vært fordelt etter et uformelt "førstemann til mølla"-prinsipp uten noen skriftlig ordning. Da han flytter inn, er alle plassene opptatt, og han får beskjed om at han må vente til en plass blir ledig. Fredrik sjekker skjøtet og vedtektene, men finner ingen tinglyst eller vedtektsfestet kobling mellom hans andel og noen bestemt plass. Han har dermed ikke noe rettskrav på plass her og nå, men kan be styret om å bli satt på en venteliste, og kan ta opp ønsket om en mer forutsigbar fordelingsordning på neste generalforsamling.