Har jeg rett til å la være å svare Skatteetaten i en kontroll?

Hovedregelen: du har plikt til å svare

Skatteforvaltningsloven § 10-1 sier at skattepliktige skal gi opplysninger som kan ha betydning for skatteplikten, når skattemyndighetene krever det. Skattemyndighetene kan også kreve dokumentasjon, for eksempel regnskapsmateriale, kontrakter og korrespondanse. Plikten gjelder uavhengig av taushetsplikt du ellers har.

Brudd på plikten kan få to konsekvenser. For å fremtvinge opplysninger kan Skatteetaten ilegge en daglig løpende tvangsmulkt, og den kan samlet ikke bli høyere enn 50 ganger rettsgebyret (§ 14-1). Den som unnlater å medvirke til kontroll hos en opplysningspliktig etter § 10-4, kan dessuten straffes med bot eller fengsel inntil to år (§ 14-14). Den bestemmelsen gjelder kontroll på stedet, som befaring og gjennomgang av arkiver, og ikke at du lar være å svare på et brev.

Det betyr at du i en vanlig kontroll ikke kan nekte å svare fordi du helst vil slippe. Har du fått kontrollvarsel, lønner det seg å svare presist og innen fristen.

Retten til å la være å belaste deg selv

Skatteforvaltningsloven har ingen egen bestemmelse som sier at du kan tie for å unngå tilleggsskatt eller straff. Retten til ikke å bidra til egen straffeforfølgning er likevel en del av kravet til rettferdig rettergang i EMK artikkel 6. Konvensjonen gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2. Tilleggsskatt regnes som straff etter konvensjonen, og skjerpet tilleggsskatt og skattesvik etter straffeloven gjør det helt sikkert.

For den som er mistenkt i en straffesak, er det uttrykkelig regulert. Før avhør skal mistenkte opplyses om hva saken gjelder, og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg (straffeprosessloven § 232). Reglene sikrer at du ikke tvinges til å forklare deg i en sak der du kan bli dømt.

Hvordan dette virker sammen med opplysningsplikten i en ren skattesak, er mindre klart. Slik kan du forstå det i praksis:

• I en vanlig kontroll uten mistanke om forsettlige forhold gjelder opplysningsplikten fullt ut.
• Når saken har fått preg av en straffesak, for eksempel etter varsel om skjerpet tilleggsskatt, anmeldelse eller siktelse, har du rett til å la være å forklare deg om forholdet.
• Som utgangspunkt gjelder retten det du selv forteller. Dokumenter som allerede finnes uavhengig av din vilje, som regnskap og kontoutskrifter, kan Skatteetaten hente andre veier, blant annet fra banken.

Hvor grensen går i den enkelte saken, er rettslig usikkert, og her er det ikke gitt noe fast svar i loven.

Det du aldri kan gjøre

Retten til å tie er ikke en rett til å lyve. Gir du uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi opplysning du plikter å gi, kan det i seg selv være skattesvik etter straffeloven § 378 når du forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Å la være å uttale seg er noe annet enn å gi en forklaring som ikke stemmer.

Husk også at tilleggsskatt etter § 14-3 ilegges for uriktige opplysninger. Den ilegges altså for det som er gitt eller utelatt tidligere, og ikke fordi du ikke svarer nå. Taushet kan likevel gjøre at Skatteetaten må avgjøre saken på det grunnlaget den har, og det kan bli ugunstig for deg.

Hva du kan gjøre i praksis

Be om innsyn i saksdokumentene før du bestemmer deg for hva du vil svare på. Svar skriftlig, kort og presist, og bare på det du faktisk spørres om. Ta vare på alt du sender. Skal du la være å svare på noe, kan du skrive at du ikke ønsker å uttale deg om det punktet, i stedet for å la brevet ligge ubesvart.

Hva en slik tilbakeholdenhet betyr for utfallet av saken, må vurderes konkret.

Kort oppsummert

• I en vanlig skattekontroll har du plikt til å gi opplysninger etter skatteforvaltningsloven § 10-1, og tvangsmulkt kan ilegges hvis du ikke svarer.
• Når saken kan føre til skjerpet tilleggsskatt eller straff, har du rett til ikke å bidra til å belaste deg selv, etter EMK artikkel 6.
• Skatteforvaltningsloven sier ikke noe om hvor langt retten rekker i skattesaker, så grensen er usikker.
• Mistenkte i en straffesak har rett til å la være å forklare seg.
• Å gi uriktige opplysninger er aldri tillatt og kan i seg selv være skattesvik.