Har jeg rett til å få vedtaket fra barnevernet skriftlig og begrunnet?
Ja. Vedtak fra barnevernstjenesten er enkeltvedtak, og de skal som hovedregel være skriftlige og begrunnet samtidig som de treffes. Begrunnelsen skal vise hvilke regler og hvilke fakta vedtaket bygger på, og barnevernsloven § 12-5 krever i tillegg at barnets mening og barnets beste går frem. Vedtaket skal også opplyse om klageadgang, klagefrist og retten til å se dokumentene. Får du vedtaket bare muntlig, kan du kreve å få det skriftlig bekreftet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor vedtaket må være skriftlig
Forvaltningsloven gjelder for barnevernet (barnevernsloven § 12-1). Et enkeltvedtak skal være skriftlig, med mindre det av praktiske grunner er særlig byrdefullt for barnevernet (forvaltningsloven § 23). Hva som regnes som et enkeltvedtak, kan du lese mer om i artikkelen hva er et enkeltvedtak.
I barnevernssaker vil unntaket sjelden passe. Det kan likevel hende at en avgjørelse haster så mye at du først får beskjed på telefon. Da sier forvaltningsloven § 27 at du kan kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Gjør det med en gang, for det er ofte først når du har vedtaket på papir, at du kan se hva som faktisk er bestemt.
Foreldre med foreldreansvar skal få informasjon om alle vedtak barnevernet treffer, også den forelderen barnet ikke bor hos (barnevernsloven § 12-2). Informasjonen kan bare holdes tilbake hvis den kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, eller når forelderen ikke er tilgjengelig.
Vedtak fra barnevernet skal ha skriftlig begrunnelse
Et enkeltvedtak skal grunngis, og begrunnelsen skal gis samtidig med vedtaket (forvaltningsloven § 24). Unntaket om at begrunnelse kan vente, gjelder bare når en søknad innvilges og ingen kan antas å være misfornøyd. Det passer sjelden i barnevernet.
Forvaltningsloven § 25 sier hva begrunnelsen skal inneholde:
- reglene vedtaket bygger på, og om nødvendig hva de går ut på
- de faktiske forholdene vedtaket bygger på
- de hovedhensynene som har vært tunge når barnevernet har brukt skjønn
Barnevernsloven § 12-5 legger til egne krav for barnevernet. Vedtaket skal vise hvilke faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn. Det skal også gå frem hva barnet mener, hvor mye vekt barnets mening har fått, og hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert.
Jo mer inngripende vedtaket er, jo grundigere må begrunnelsen være. Det er et gammelt prinsipp i norsk forvaltningsrett, se for eksempel Isene-dommen om begrunnelse av inngripende vedtak.
Dette skal stå om klage
Forvaltningsloven § 27 krever at underretningen om vedtaket opplyser om:
- at du kan klage, og hvem som er klageinstans
- klagefristen og hvordan du går frem
- retten til å se sakens dokumenter
- at du kan be om at vedtaket ikke settes i verk før klagen er avgjort, hvis det kan gjennomføres til skade for deg
For vedtak fra barnevernstjenesten er statsforvalteren som regel klageinstans, og klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem til deg. Noen vedtak har en annen klagevei. Vedtak om å flytte et barn etter en omsorgsovertakelse kan for eksempel påklages til barneverns- og helsenemnda. Står det feil klagevei i vedtaket, bør du spørre barnevernet om det.
Vedtak fra nemnda følger strengere regler
Vedtak fra barneverns- og helsenemnda skal begrunnes som en dom (barnevernsloven § 14-20). Nemnda skal treffe vedtaket snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet ble avsluttet. Holder den ikke fristen, skal årsaken stå i vedtaket.
Også her skal barnets mening, barnets beste og hensynet til familiebånd gå frem. Når det er grunnlag for å vurdere det, skal vedtaket også si noe om foreldrenes behov for støtte og hvor lenge omsorgsovertakelsen antas å vare. Du skal få beskjed om at du kan kreve at tingretten prøver saken.
Rune fikk beskjed på telefon
Rune har en sønn på tolv år som har hatt støttekontakt fire timer i uka i to år. En fredag ringer saksbehandleren og sier at tiltaket avsluttes fra månedsskiftet.
Rune ber samme dag om å få vedtaket skriftlig. Brevet kommer etter fem dager. Der står det bare at tiltaket «ikke lenger vurderes som nødvendig». Det står ingenting om hva sønnen selv mener, og ingenting om hvilke opplysninger vurderingen bygger på. Sønnen hadde sagt til saksbehandleren at han ville fortsette.
Rune klager til statsforvalteren innen tre uker. Han viser til at begrunnelsen mangler det § 12-5 krever, og at sønnens mening ikke er nevnt. Han ber også om at tiltaket fortsetter til klagen er avgjort.
Hvis begrunnelsen mangler eller er tynn
En mangelfull begrunnelse er en saksbehandlingsfeil. Den gjør ikke vedtaket ugyldig av seg selv. Etter forvaltningsloven § 41 står vedtaket hvis det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket inn på resultatet. Når begrunnelsen mangler helt, er det likevel ofte vanskelig å vite om vurderingen er gjort ordentlig, og det taler for at vedtaket kan bli opphevet.
Klag innen fristen og pek konkret på hva som mangler. Skriv for eksempel at vedtaket ikke sier hva barnet mener, eller at det ikke forklarer hvilke opplysninger barnevernet har lagt vekt på. Da må statsforvalteren ta stilling til akkurat de punktene. Se også hvordan du klager på barnevernet til statsforvalteren.
Kort oppsummert
- Vedtak fra barnevernet skal være skriftlig, med begrunnelse gitt samtidig med vedtaket.
- Begrunnelsen skal vise regler, fakta, barnets mening og vurderingen av barnets beste.
- Vedtaket skal opplyse om klagerett, klagefrist, klageinstans og innsynsrett.
- Får du vedtaket muntlig, kan du kreve skriftlig bekreftelse.
- Mangler begrunnelsen, kan du klage og vise til forvaltningsloven og barnevernsloven § 12-5.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.