Har restauranten plikt til å si fra om allergener i maten?

Hva loven krever

Matinformasjonsforskriften sier at EU-forordning 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne gjelder som forskrift i Norge. Forordningen har en egen regel for mat som ikke er ferdigpakket, altså mat som tilbys til forbrukere uten at den er pakket. Det gjelder maten på en restaurant, i en kantine eller på en kafé. For slik mat er det obligatorisk å opplyse om stoffene som kan gi allergi eller intoleranse.

Forordningen krever også at obligatoriske opplysninger skal være lett tilgjengelige. På hvilken måte restauranten gir opplysningene, kan variere. Noen har en allergenmeny, noen har tabell på nettsiden, og noen gir svaret muntlig. Det som teller, er at opplysningen finnes og at den er riktig. Kravet om norsk språk gjelder for obligatorisk matinformasjon: den skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk.

Hvilke stoffer som må oppgis

Listen over stoffer som kan gi allergi eller intoleranse, står i et vedlegg til forordningen. Den omfatter:

• kornslag som inneholder gluten (hvete, rug, bygg, havre)
• skalldyr, egg og fisk
• peanøtter, soya og melk (inkludert laktose)
• nøtter, selleri og sennep
• sesamfrø og lupin
• svoveldioksid og sulfitter over 10 mg/kg eller 10 mg/liter
• bløtdyr

Listen gjelder produkter framstilt av disse stoffene også, med noen unntak. Vet du at du reagerer på andre stoffer, for eksempel hvitløk eller kiwi, har ikke restauranten noen like klar plikt til å oppgi dem.

Hvem som har ansvaret

Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal sikre at næringsmiddelopplysninger finnes og er korrekte, i samsvar med regelverket. Det betyr at restauranten er ansvarlig for at opplysningene kokken og servitøren gir, stemmer med hva som faktisk er i retten. En servitør som sier «det er ingen nøtter i den», uten å ha sjekket, setter restauranten i en vanskelig stilling.

Mattilsynet fører tilsyn med reglene og kan fatte vedtak for å få dem fulgt. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av matregelverket kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (matloven § 28).

Hvis du blir syk

Gir restauranten feil opplysning, eller unnlater å svare på et spørsmål du stilte om allergener, og du blir syk, kan restauranten bli erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsregler (skadeserstatningsloven). Det forutsetter at det er gjort en feil som restauranten svarer for, og at du har lidd et tap, for eksempel utgifter til lege eller tapt arbeidsinntekt. Det må også være årsakssammenheng mellom feilen og skaden.

Har du vært tydelig på allergien din, er det sterkere. Har du ikke sagt noe, kan restauranten hevde at den ikke visste, og at du selv har et ansvar for å si fra. Mat med en feilopplysning kan også være en mangel etter forbrukerkjøpsloven, siden maten ikke har de egenskapene du hadde grunn til å regne med (§ 16).

Hva restauranten bør gjøre når den er usikker

Vet servitøren ikke om en rett inneholder et stoff, er den riktige løsningen å sjekke med kjøkkenet og ingrediensene, ikke å gjette. En restaurant som svarer «det skal ikke være noe i den» uten å ha sjekket, tar en risiko den selv svarer for. Ber du om svar skriftlig, for eksempel på e-post før et selskap, har du et bevis hvis noe går galt.

Reagerer du på retten selv om du fikk en riktig opplysning, for eksempel fordi du reagerer på et stoff som ikke står på listen, er det et annet spørsmål. Da er det ikke selve opplysningen som var feil, og restauranten har få plikter utover å svare ærlig på det du spør om.

Slik beskytter du deg

Si fra om allergien når du bestiller, ikke bare når du får maten. Spør etter allergeninformasjon, og be om at kokken får beskjed. Be gjerne om at det noteres på bestillingen. Ved alvorlig allergi bør du ikke bestille retter der servitøren er usikker, selv om svaret er «sannsynligvis ikke».

Får du en reaksjon, søk lege, og ta bilde av maten, bestillingen og regningen. Ta vare på legeerklæring og kvitteringer for utgifter. Du kan melde fra til restauranten skriftlig, og Mattilsynet fører tilsyn med at reglene følges.

Kort oppsummert

• Restauranter og andre serveringssteder må kunne gi opplysninger om de vanligste allergenene, også i mat som ikke er ferdigpakket.
• Listen omfatter blant annet gluten, melk, egg, fisk, skalldyr, nøtter, soya, selleri, sennep, sesam, sulfitt, lupin og bløtdyr.
• Opplysningene skal være riktige og lett tilgjengelige. Hvordan de gis, kan variere.
• Gir restauranten feil opplysning og du blir syk, kan den bli erstatningsansvarlig. Mattilsynet fører tilsyn.
• Si alltid fra om allergien når du bestiller, og be om at det notes.