Hvorfor har vi denne regelen i det hele tatt?

For å forstå hvorfor rentefrie eierlån behandles så strengt, må vi først forstå hva regelen er ment å hindre. Utbytte er skattepliktig inntekt for aksjonæren. Et vanlig lån er det derimot ikke — du skatter ikke av penger du låner, fordi du har en plikt til å betale dem tilbake. Uten en særregel her ville det vært fristende for enhver AS-eier å «låne» ut penger fra selskapet til seg selv i stedet for å ta utbytte, og dermed unngå utbytteskatt helt og holdent, bare ved å kalle uttaket et lån i stedet for en utdeling. Lovgiver har derfor innført en særregel — ofte omtalt som aksjonærlånregelen — nettopp for å tette dette smutthullet.

Hovedregelen: lån fra selskapet til deg beskattes som utbytte

Når du som eier tar opp lån fra ditt eget aksjeselskap, er hovedregelen i norsk skatterett at dette lånet behandles som utbytte skattemessig allerede på det tidspunktet lånet gis — ikke som et reelt lån du gradvis betaler tilbake uten skattemessige konsekvenser. Dette gjelder som utgangspunkt uavhengig av om lånet formelt sett er nedtegnet i en låneavtale, har en nedbetalingsplan, og i prinsippet skal tilbakebetales. Poenget med regelen er nettopp at slike eierlån, uansett hvor ryddig de er dokumentert på papiret, skal likestilles skattemessig med en ordinær utbytteutdeling.

Rentefritt gjør det enda tydeligere

Spørsmålet i denne artikkelen er nettopp hva som skjer dersom lånet i tillegg er rentefritt. Svaret er at et rentefritt lån gjør situasjonen enda klarere i retning av at dette skattemessig blir ansett som utbytte, og ikke et reelt lån. Et lån mellom uavhengige parter — for eksempel mellom deg og en bank — vil normalt ha en rente som reflekterer risikoen og markedsvilkårene. Låner du rentefritt fra ditt eget selskap, mangler nettopp det elementet som kjennetegner et ordentlig, forretningsmessig lån, og dette styrker vurderingen om at det egentlig dreier seg om en fordel du som aksjonær henter ut fra selskapet, ikke en reell låneforpliktelse på armlengdes vilkår.

Eksempel: Maria låner 150 000 kroner rentefritt fra eget AS

Maria eier et lite konsulentselskap og har hatt et par uforutsette private utgifter i sommer. I stedet for å ta ut utbytte, som hun vet vil utløse skatt, overfører hun 150 000 kroner fra selskapets konto til sin private konto, med en enkel avtale om at hun skal betale tilbake beløpet i løpet av de neste to årene, uten renter underveis.

Skattemessig blir dette som hovedregel behandlet som om Maria har mottatt 150 000 kroner i utbytte allerede på tidspunktet pengene ble overført — ikke som et lån hun gradvis kan betale tilbake uten skattemessige konsekvenser. At avtalen formelt kaller det et lån, og at Maria faktisk har til hensikt å betale pengene tilbake, endrer i utgangspunktet ikke denne vurderingen. Hadde Maria i stedet tatt ut de samme 150 000 kronene som ordinært, vedtatt utbytte gjennom generalforsamlingen, ville den skattemessige belastningen for henne vært den samme — men da hadde hun i det minste sluppet formalitetene rundt en låneavtale hun uansett ikke får skattemessig anerkjennelse for.

Hva om lånet faktisk har rente?

Denne artikkelen handler spesifikt om det rentefrie lånet, men det er verdt å nevne kort at det å sette en rente på lånet ikke automatisk løser problemet heller. Aksjonærlånregelen er streng, og hovedregelen om at lån fra selskapet til eier skattlegges som utbytte, gjelder som et generelt utgangspunkt for denne typen lån — uavhengig av om det er satt en rente eller ikke. Rentefritt gjør riktignok den skattemessige vurderingen enda klarere og vanskeligere å argumentere mot, men det er ikke rentesatsen alene som avgjør om lånet i utgangspunktet rammes av regelen. Nyansene her, og eventuelle unntak, er noe som fortjener en grundigere gjennomgang i en egen artikkel.

Ikke forveksle med det motsatte: du låner ut penger TIL selskapet

Det er viktig å holde denne situasjonen atskilt fra den motsatte: at du som eier låner ut dine private penger TIL selskapet, for eksempel for å styrke likviditeten i en vanskelig periode. Det er en helt annen problemstilling, med andre skattemessige virkninger for deg som långiver, og dekkes i en egen artikkel i vår serie om lønn og utbytte. Spørsmålet i denne artikkelen gjelder spesifikt situasjonen der pengene går motsatt vei — fra selskapet og til deg som eier.

Hva bør du gjøre i stedet?

Trenger du penger privat, og selskapet har midler til å avse dem, er det som hovedregel både enklere og tryggere å ta ut ordinært utbytte gjennom en formell beslutning i generalforsamlingen, slik vi har beskrevet i tidligere artikler i denne serien. Da vet du nøyaktig hvor du står skattemessig fra første stund, i stedet for å risikere at et forsøk på å strukturere uttaket som et lån likevel ender opp med å bli beskattet som utbytte — samtidig som du har brukt tid og ressurser på å sette opp en låneavtale som ikke gir deg noen skattemessig fordel.

Kort oppsummert

  • Lån fra ditt eget aksjeselskap til deg som eier behandles som hovedregel som skattepliktig utbytte, allerede fra det tidspunktet lånet gis.
  • Regelen er ment å hindre at eierlån brukes som en skattefri omvei rundt den vanlige utbytteskatten.
  • At lånet er rentefritt gjør den skattemessige vurderingen enda tydeligere i retning av utbytte, siden fravær av rente er nettopp det som skiller det fra et reelt, forretningsmessig lån.
  • Regelen gjelder som et generelt utgangspunkt uavhengig av om det er satt opp en formell låneavtale med nedbetalingsplan.
  • Trenger du penger privat fra selskapet, er ordinært, vedtatt utbytte som regel en enklere og mer forutsigbar løsning enn et eierlån.