Kort om bakgrunnen

Rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 er laget for å hindre at selskaper reduserer sin skattepliktige inntekt i urimelig stor grad gjennom rentefradrag på lån fra nærstående parter — et tema vi har dekket mer i dybden i en tidligere artikkel i vår serie om rentebegrensning, samt i artikkelen om tynn kapitalisering i denne batchen. Kort fortalt: overstiger rentekostnadene til nærstående en viss andel av selskapets resultat, avskjæres den overskytende delen fra fradrag.

Hva betyr «avskåret» i praksis?

Når en del av rentekostnadene avskjæres, betyr det at selskapet ikke får trekke denne delen fra i sitt skattepliktige resultat for det aktuelle inntektsåret. Konsekvensen er at selskapets skattepliktige overskudd blir høyere enn det ville vært dersom hele rentekostnaden hadde vært fradragsberettiget — og dermed blir også skatten selskapet skal betale, høyere. Dette skjer selv om selskapet rent faktisk har betalt eller påløpt hele rentebeløpet til långiveren — avskjæringen er en ren skattemessig begrensning, ikke en endring av selve gjeldsforholdet eller betalingsplikten overfor långiver.

Kan det avskårne beløpet brukes senere?

Ja, under visse vilkår. Rentekostnader som avskjæres ett år, kan normalt fremføres til fradrag i senere inntektsår, dersom selskapet da har «ledig fradragsramme» — altså dersom rentekostnadene et senere år ligger under det som er tillatt etter regelen, slik at det er rom til å trekke inn noe av det fremførte beløpet i tillegg. De nærmere og mer tekniske vilkårene for hvor lenge og hvordan slik fremføring kan skje, går vi ikke i detalj på her, men hovedpoenget er at et avskåret rentefradrag ikke nødvendigvis er tapt for alltid — det kan i beste fall bare være utsatt, forutsatt at selskapets fremtidige økonomi gir rom for det.

Et eksempel

Vik Gruppen AS har lånt ut betydelige midler til datterselskapet Vik Eiendom AS, som er inne i en periode med lavere inntjening enn normalt på grunn av et større byggeprosjekt som ennå ikke er ferdigstilt og generer leieinntekter. Rentekostnadene Vik Eiendom AS betaler til morselskapet, overstiger det inneværende års resultat tillater etter rentebegrensningsregelen, og en del av rentefradraget blir dermed avskåret dette året.

Petter Vik, som eier og styrer begge selskapene, blir naturlig nok bekymret da han ser den økte skatteregningen i Vik Eiendom AS. Regnskapsfører kan imidlertid opplyse at det avskårne beløpet i utgangspunktet kan fremføres, slik at når byggeprosjektet er ferdigstilt og eiendomsselskapet begynner å generere ordinære leieinntekter i årene som kommer, kan noe av det fremførte rentefradraget trekkes inn igjen, forutsatt at det da er ledig fradragsramme innenfor regelens grenser.

Hvorfor er dette relevant å planlegge for, ikke bare håndtere i etterkant?

Fordi en avskjæring av rentefradrag treffer selskapets likviditet og skatteregning akkurat i en periode der selskapet ofte allerede har begrenset inntjening — det er jo gjerne i slike perioder at rentekostnadene relativt sett blir store sammenlignet med resultatet. Å bli overrasket av en uventet høyere skatteregning midt i en krevende fase, kan skape unødvendig økonomisk press på selskapet.

Det er derfor lurt å holde oversikt over forholdet mellom rentekostnader til nærstående og forventet resultat gjennom året, slik at en eventuell avskjæring ikke kommer som en overraskelse når skattemeldingen skal fastsettes. Er selskapet i en fase med lav inntjening og samtidig høy gjeld til nærstående, kan det være verdt å vurdere om noe av gjelden bør konverteres til egenkapital, eller om nedbetalingstakten bør justeres, for å redusere risikoen for fremtidig avskjæring.

Har avskjæring av rentefradrag noen sammenheng med interessefellesskap og armlengdeprinsippet?

Ja, indirekte. Rentebegrensningsregelen er en egen, mengdemessig grense som ikke i seg selv vurderer om selve renten er markedsmessig. Men de samme underliggende hensynene er beslektet: begge regelsettene er ment å hindre at interessefellesskapet mellom nærstående parter brukes til å flytte skattbart overskudd på en måte som ikke ville skjedd mellom uavhengige parter. Er du usikker på om lånestrukturen mellom selskapene dine er robust — både med tanke på rentesats og volum — er det verdt å se disse to regelsettene i sammenheng, gjerne med bistand fra regnskapsfører eller revisor.

Hva skjer med den avskårne renten hos långiver?

Et spørsmål som ofte glemmer, er hvordan den avskårne rentekostnaden håndteres hos den som mottar renten — altså deg som eier, eller det nærstående selskapet som har lånt ut pengene. Selv om selskapet som betaler renten ikke får fradrag for den avskårne delen, blir renteinntekten som hovedregel likevel skattepliktig hos mottakeren på vanlig måte. Dette skaper en situasjon der samme beløp i prinsippet kan bli beskattet to ganger i den samlede strukturen — én gang fordi det ikke gis fradrag hos betaleren, og én gang fordi det skattlegges som inntekt hos mottakeren.

Denne dobbeltvirkningen er nettopp noe av grunnen til at tynn kapitalisering og for høy gjeldsgrad kan bli en dyrere løsning enn man i utgangspunktet så for seg, dersom rentefradraget faktisk blir avskåret. Det er verdt å ha denne mekanismen i bakhodet når man vurderer om kapitalbehovet i selskapet bør dekkes gjennom lån eller egenkapital: en for optimistisk vurdering av hvor mye gjeld selskapet tåler før rentebegrensningsregelen slår inn, kan i verste fall lede til at den samme kronen beskattes både hos selskapet som betaler og hos den som mottar renten, uten at noen av partene har fått den fradragsmessige fordelen som opprinnelig var tiltenkt strukturen.

Kort oppsummert

  • Avskåret rentefradrag betyr at selskapet ikke får fradrag for den overskytende delen av rentekostnadene til nærstående det aktuelle året, noe som gir høyere skattepliktig overskudd.
  • Avskjæringen påvirker ikke selve gjeldsforholdet eller betalingsplikten overfor långiver — den er en ren skattemessig begrensning.
  • Avskåret beløp kan normalt fremføres til fradrag i senere år dersom selskapet da har ledig fradragsramme.
  • Avskjæring rammer ofte hardest i perioder med lav inntjening, der rentekostnadene relativt sett blir store.
  • Følg jevnlig med på forholdet mellom rentekostnader til nærstående og forventet resultat for å unngå overraskelser.