Hva regnes som en unnskyldelig feil som gir unntak fra tilleggsskatt?

Hva Skatteetaten legger vekt på

Loven nevner ingen eksempler og setter ingen terskel. Det er en konkret vurdering av den enkelte saken. Spørsmålene som typisk stilles, er hva du visste eller burde vite, hvor tydelig skattemeldingen spurte om forholdet, og om du hadde noen rimelig grunn til å tro at det var riktig.

Noen forhold kan tale for at noe er unnskyldelig, men loven lover ingenting om dem. Det ene er omstendigheter hos deg selv, for eksempel alvorlig sykdom i perioden du skulle levere. Det andre er at feilen skyldtes en uklar eller feilaktig veiledning fra skattemyndighetene.

Skatteetaten ser også på hva som skjedde etter at feilen oppsto. Oppdaget du den selv og meldte fra, er det et godt utgangspunkt, men det er et eget unntak som kan gjelde. Det kan du lese om under frivillig retting.

Hva som vanligvis ikke er nok

Plikten din er beskrevet i § 8-1: du skal gi riktige og fullstendige opplysninger, opptre aktsomt og lojalt og varsle om eventuelle feil. Det betyr at du må sette deg inn i hva skattemeldingen spør om. At du ikke kjente regelen, er derfor sjelden nok i seg selv.

Det samme gjelder om du lot en annen fylle ut meldingen. Ansvaret for innholdet er ditt, uansett hvem som tastet tallene. Hvis en venn, et familiemedlem eller et regnskapskontor har gjort feilen, kan det likevel være relevant for vurderingen av hva du kunne forstå. Men det er ikke en automatisk grunn til å slippe.

Tidspress og mye å gjøre på jobb taler normalt heller ikke alene for at forholdet er unnskyldelig. Det som gjorde feilen vanskelig å oppdage, er mer relevant enn at du hadde det travelt.

Skjerpet tilleggsskatt har strengere vilkår. Den krever forsett eller grov uaktsomhet, og et forhold som er unnskyldelig vil derfor aldri kunne ramme deg med den.

Slik går saken for seg

Før Skatteetaten ilegger tilleggsskatt, skal du få forhåndsvarsel. Fristen for å uttale seg skal være minst tre uker (§ 14-8). Det er her du forklarer hvorfor forholdet er unnskyldelig. Skriv konkret: hva som skjedde, når, og hvorfor det førte til feilen. Legg ved dokumentasjon, for eksempel sykehusopphold eller epost med veiledning du fikk.

I saker om tilleggsskatt skal skattemyndighetene veilede deg om retten til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter når svaret kan utsette deg for tilleggsskatt eller straff (§ 14-9). Du må altså ikke svare på alt, men det du ikke forklarer, kan Skatteetaten ikke ta hensyn til.

Blir du ilagt tilleggsskatt, kan du klage. Vedtaket skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, og du kan også be om at det ikke iverksettes mens du prøver saken for retten (§ 14-10).

Hvorfor vurderingen er skjønnsmessig

At loven ikke gir en liste, er en bevisst åpning. Skatteyterne er forskjellige, og det samme feilen kan være lett å unngå for én og vanskelig for en annen. Den som driver næring og har ført regnskap i mange år, forventes å kjenne reglene bedre enn en pensjonist som for første gang leier ut en kjellerstue.

Skatteetaten skal også vurdere saken ut fra hva som var kjent på det tidspunktet du leverte, ikke ut fra hva du vet i dag. Du blir ikke vurdert på bakgrunn av at det i ettertid er lett å se hva som ble feil.

Får du tilleggsskatt og mener den ikke burde vært ilagt, er det klageinstansen som kan ta en ny vurdering. Der er det en fordel om forklaringen din er den samme fra første stund.

Kort oppsummert

• Et unnskyldelig forhold hindrer tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd.
• Loven har ingen liste. Skatteetaten vurderer om du kan klandres for at opplysningene ble feil.
• At du ikke kjente regelen, eller at en annen fylte ut meldingen, er sjelden nok alene.
• Forklar deg konkret og skriftlig når du får forhåndsvarsel, og legg ved dokumentasjon.
• Selve skatten blir rettet, selv om tilleggsskatten faller bort.