Hva regnes som tilknytning til Norge ved bibehold?
Tilknytning til Norge ved bibehold betyr at du har nok forbindelse til landet til å få beholde det norske statsborgerskapet etter fylte 22 år. Statsborgerforskriften gir to faste regler: Har du hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før 22-årsdagen, eller bor du i Norge når UDI treffer vedtak, har du tilstrekkelig tilknytning. Har du mindre enn det, gjør UDI en konkret helhetsvurdering. Et norsk pass du fikk i god tro med gyldighet etter 22-årsdagen, skal da telle med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tilknytning til Norge ved bibehold: dette sier regelverket
Bibehold er ordet UDI bruker om å beholde statsborgerskapet. Det er aktuelt for den som ble norsk ved fødselen, men som ikke har bodd to år i Norge eller sju år i Norden før 22-årsdagen. Statsborgerloven § 24 annet ledd sier at en slik person kan få beholde statsborgerskapet etter søknad «såfremt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge».
Loven sier ikke mer enn det. Innholdet står i statsborgerforskriften § 9-2, som har fire setninger:
- Tilknytningen avgjøres etter en konkret helhetsvurdering.
- Den som før 22-årsdagen har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder, skal anses å ha tilstrekkelig tilknytning.
- Det samme gjelder den som er bosatt i Norge når vedtaket treffes.
- Har søkeren i god tro fått norsk pass med gyldighet utover 22-årsdagen, skal det tillegges vekt i skjønnet.
De to midterste punktene er faste regler. Oppfyller du ett av dem, skal UDI si ja.
Seks måneder i Norge: hva som regnes som opphold
Her ligger den viktigste forskjellen fra botidsregelen. For botid teller bare sammenhengende opphold på minst seks måneder. For tilknytning er det nok med opphold på «til sammen» seks måneder. UDI skriver at tiden kan være fordelt på flere kortere besøk. Tre uker hver sommer i ni år blir 27 uker, altså over seks måneder.
Opphold betyr at du faktisk var fysisk i Norge. Du trenger ikke ha vært registrert i folkeregisteret eller hatt adresse her. Det du må gjøre, er å sannsynliggjøre oppholdene, for eksempel med:
- flybilletter, boardingkort eller reiseplaner
- attester fra sommerskole, leir eller idrettslag
- kontoutskrifter som viser kortbruk i Norge
- erklæringer fra familie du bodde hos
Jo mer konkret dokumentasjonen er, jo lettere er det for UDI å telle dagene. Lag gjerne en oversikt over hvert besøk med dato for ankomst og avreise, og legg dokumentasjonen ved hvert punkt.
Når du bor i Norge på vedtakstidspunktet
Den andre faste regelen gjelder den som er bosatt i Norge når UDI avgjør saken. Det er altså ikke nok å ha planer om å flytte. Har du flyttet til Norge for å studere eller jobbe, og er bosatt her når vedtaket treffes, anses tilknytningen som tilstrekkelig uansett hvor lite du har vært i Norge tidligere.
Regelen gjelder bosetting på vedtakstidspunktet. Flytter du ut igjen før UDI har svart, kan du ikke lenger bygge på den.
Under seks måneder: helhetsvurderingen og passet
Har du verken seks måneders opphold eller bosted i Norge, avgjøres saken etter en helhetsvurdering. Forskriften nevner bare ett moment uttrykkelig: et norsk pass utstedt i god tro med gyldighet etter 22-årsdagen. Det typiske eksemplet er en 19-åring som får nytt norsk pass med ti års gyldighet uten at noen sier fra om 22-årsregelen. UDI har lagt til at et pass som feilaktig ble utstedt med slik gyldighet, inngår i vurderingen.
Andre forhold, som norskkunnskaper, nær familie i Norge eller jobb for et norsk selskap, er ikke nevnt i forskriften eller i UDIs veiledning. De kan legges frem, men ingen kilde sier hvor mye de veier. Regn derfor ikke med at gode norskkunnskaper alene er nok.
Ordet tilknytning brukes også i andre deler av utlendingsretten, for eksempel om barn som søker opphold. Der gjelder andre regler, og vurderingen etter § 24 er egen.
Amara fra Nairobi
Amara er født i Nairobi i desember 2004. Moren er norsk, faren kenyansk. Hun har vært i Norge tre uker om sommeren seks ganger, til sammen rundt 18 uker. Det er under seks måneder.
Da Amara var 18, fikk hun nytt norsk pass med gyldighet i ti år. Ingen nevnte at hun kunne miste statsborgerskapet som 22-åring. Dette passet skal UDI legge vekt på.
I august 2026 flyttet Amara til Oslo for å ta en mastergrad, og hun meldte flytting til folkeregisteret. Hun søker om bibehold i september 2026, tre måneder før hun fyller 22. Hvis hun fortsatt bor i Oslo når UDI treffer vedtak, har hun tilstrekkelig tilknytning etter forskriften, og UDI trenger ikke gå videre til helhetsvurderingen. Passet og sommerbesøkene er en reserve hvis bosettingen skulle bli bestridt.
Hvis UDI mener tilknytningen ikke er nok
Får du avslag, skal vedtaket begrunne hvorfor tilknytningen ble funnet for svak. Les begrunnelsen nøye. Ofte er problemet at UDI ikke har fått nok dokumentasjon på oppholdene, og ikke at de faktisk var for korte.
Du kan klage til Utlendingsnemnda (UNE) innen tre uker, se forvaltningsloven § 29. I klagen kan du legge frem nye bevis for opphold du ikke dokumenterte første gang. Har du flyttet til Norge etter at du søkte, kan også det få betydning, fordi bosettingsregelen ser på tidspunktet vedtaket treffes, og klagesaken ender med et nytt vedtak.
Husk også at UDI må vite at du er norsk fra fødselen. Er du ikke registrert som norsk i folkeregisteret, må du dokumentere det, se barn født i utlandet av norske foreldre.
Kort oppsummert
- Tilknytning til Norge ved bibehold avgjøres etter statsborgerforskriften § 9-2.
- Opphold i Norge på til sammen seks måneder før 22-årsdagen er nok, og kortere besøk kan legges sammen.
- Bor du i Norge når UDI treffer vedtak, har du også tilstrekkelig tilknytning.
- Har du mindre enn dette, gjør UDI en helhetsvurdering der et norsk pass utstedt i god tro skal telle med.
- Dokumenter hvert opphold med datoer, så UDI kan regne på tiden.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.