Må vi registrere innsamlingen i Innsamlingsregisteret?

Hva som skjedde med Innsamlingsregisteret

Innsamlingsregisteret ble opprettet ved lov om registrering av innsamlinger fra 2007. Loven gjorde det mulig for organisasjoner å registrere seg og gi givere innsyn. Den var frivillig å bruke.

Stortinget vedtok 9. juni 2015 en lov om oppheving av denne loven. Vedtaket lyder: «Lov 29. juni 2007 nr. 87 om registrering av innsamlinger blir oppheva.»

Av komitéinnstillingen fremgår at flertallet mente at innsamlinger etter opphevelsen ikke lenger ville være regulert av en egen lov. Innsamlingskontrollen, som er en frivillig selvreguleringsordning i sektoren, skulle fortsette, og komiteen kalte den verdifull. Registrering i Frivillighetsregisteret var nevnt som mulig alternativ.

Hvilke krav som gjelder for innsamling i dag

Det finnes ingen lov som krever tillatelse eller registrering for å samle inn penger til et formål. Dere kan starte en innsamling uten å melde fra til noen myndighet. Likevel kan andre regler komme inn:

• Står innsamlingen på offentlig sted, kan politilovens regler om stand og lokale vedtekter få betydning. Der gjelder egne regler om melding til politiet, og kommunen kan ha lokale vedtekter.
• Gir dere gevinster eller trekker lodd blant giverne, kan det bli lotteri etter pengespilloven.
• Brukes pengene til noe annet enn det giverne har fått beskjed om, kan det i verste fall være straffbart. Sørg for at formålet er tydelig og at pengene brukes slik som lovet.
• Skatt og avgift for foreningen er omtalt i artikkelen om spleis og innsamling i forening.

Frivillighetsregisteret er noe annet

Frivillighetsregisteret er et statlig register for frivillig virksomhet. Etter frivillighetsregisterloven § 3 er registrering en rett for registreringsenheter som driver frivillig virksomhet, altså aktiviteter som ikke er fortjenestebasert. En ikke-økonomisk (ideell) forening er en registreringsenhet, jf. § 4. Registeret er frivillig, og en forening kan eksistere og samle inn penger uten å være registrert. Hva registreringen gir, er omtalt i artikkelen om Frivillighetsregisteret.

Innsamlingskontrollen

Innsamlingskontrollen er en frivillig ordning og ikke en offentlig myndighet. Ordningen bygger på at organisasjoner som samler inn penger, melder seg inn og følger retningslinjer, som blant annet gjelder regnskap. Hva som kreves for å bli med, og hva ordningen koster, må du få fra Innsamlingskontrollen selv. Å stå utenfor ordningen er ikke lovbrudd.

Hvorfor kan registrering likevel være nyttig

Selv om ingenting krever det, kan en organisasjon ha nytte av å være åpen om hva pengene går til. Givere stiller ofte spørsmål om hvor mye som går til formålet. Et kort regnskap, en tydelig formålsbeskrivelse og et kontonummer i foreningens navn gjør det lettere å få tillit. Dessuten kan banker, kommuner og støtteordninger kreve dokumentasjon eller registrering i Frivillighetsregisteret. Det krever de etter egne regler, ikke etter noen lov om innsamling.

Slik gjør dere innsamlingen ryddig uten registrering

Selv om loven ikke krever noe, er det enkelt å gjøre det ordentlig. Bruk en egen konto som står i foreningens navn, ikke i en privatpersons. Skriv ned hva pengene skal brukes til før dere begynner, og si det samme til alle som gir. Før regnskap over alt som kommer inn og går ut, og la en annen enn den som tar imot pengene, se gjennom tallene.

Blir det penger igjen, bør dere ha bestemt på forhånd hva som skjer med dem. Hvis formålet faller bort, må pengene brukes slik giverne kan forvente, eller gis tilbake. Dette er praktiske råd og ikke lovkrav.

Kort oppsummert

• Innsamlingsregisteret finnes ikke. Loven om registrering av innsamlinger ble opphevet av Stortinget 9. juni 2015.
• Det er ingen plikt til å registrere en innsamling hos noen myndighet.
• Frivillighetsregisteret er et eget register, og registrering der er en rett, ikke en plikt.
• Innsamlingskontrollen er en frivillig ordning i sektoren.
• Gevinster eller lodd til giverne kan gjøre innsamlingen til lotteri etter pengespilloven.