Rådgiveren var også selger — interessekonflikten og hva du kan kreve
Fatima fikk investeringsråd fra banken sin, og rådgiveren anbefalte gjennomgående bankens egne fond fremfor produkter fra andre tilbydere, uten å nevne interessekonflikten dette skapte. Investeringsrådgivere har en opplysningsplikt om egne insentiver og provisjoner som kan påvirke rådene de gir, slik at kunden kan vurdere om anbefalingen er styrt av kundens interesser eller av rådgiverens egen fortjeneste. Fatima fikk aldri opplyst at rådgiveren, eller banken, tjente mer på nettopp disse fondene enn på alternativer i markedet. Er opplysningsplikten brutt, kan Fatima kreve at avtalen revurderes eller at et påført tap erstattes, forutsatt at hun sannsynliggjør at hun ville valgt annerledes med full informasjon.
Kravet om uavhengig rådgivning og opplysning om interessekonflikt
Når en rådgiver anbefaler et konkret spareprodukt, skal kunden kunne stole på at rådet primært er gitt ut fra kundens behov og risikoprofil, ikke ut fra hva som gir rådgiveren eller banken størst fortjeneste. Der rådgiveren har en økonomisk egeninteresse i at akkurat ett produkt velges, for eksempel fordi banken selv er utsteder av fondet, plikter rådgiveren å opplyse om denne interessekonflikten før anbefalingen gis. Fatima skulle med andre ord ha fått vite, før hun tok sin beslutning, at rådgiveren anbefalte et produkt banken selv tjente på å selge, slik at hun kunne vurdere rådet i lys av dette.
Returprovisjon: penger rådgiveren tjener på ditt valg
Returprovisjon er betegnelsen på godtgjørelse en rådgiver eller distributør mottar fra produktleverandøren for å selge nettopp det produktet, og er en av de vanligste kildene til interessekonflikt i investeringsrådgivning. Har Fatimas rådgiver mottatt slik provisjon for å anbefale bankens egne fond, skulle dette vært opplyst som en del av rådgivningen, uavhengig av om provisjonen i seg selv er lovlig å motta. Det er ikke returprovisjonen alene som er problemet, men mangelen på åpenhet om at den finnes og kan ha påvirket anbefalingen Fatima fikk.
Hva som skiller dårlig råd fra brudd på opplysningsplikten
Det er ikke ulovlig for en bank å anbefale egne fond fremfor konkurrentenes, og Fatima kan derfor ikke bygge et krav alene på at rådgiveren valgte et produkt banken selv står bak. Mange banker har fullt lovlige og konkurransedyktige fond, og en anbefaling av dem kan være like god som en anbefaling av et eksternt alternativ, forutsatt at valget faktisk er egnet for Fatimas risikoprofil og sparemål. Det som gjør situasjonen problematisk for Fatima, er ikke selve valget av bankens eget fond, men at hun ikke fikk vite at rådgiveren hadde en økonomisk egeninteresse i nettopp dette valget, slik at hun kunne veie anbefalingen opp mot den kunnskapen selv. Det er også et viktig skille mellom et råd som i ettertid viser seg å være dårlig fordi markedet utviklet seg negativt, og et råd som var påvirket av en interessekonflikt rådgiveren ikke opplyste om. Fatima har ikke automatisk et krav bare fordi bankens fond har prestert svakere enn konkurrentene, siden investeringer alltid innebærer risiko for at ett produkt gjør det dårligere enn et annet. Det hun derimot kan bygge et krav på, er at hun aldri fikk mulighet til å vurdere rådet opp mot at rådgiveren hadde en økonomisk egeninteresse i utfallet, en opplysning som kunne ha fått henne til å be om et alternativt produkt eller en ny vurdering før hun bestemte seg.
Var rådgivningen egentlig lovlig gitt i utgangspunktet
Før Fatima går videre med selve interessekonflikten, kan det være verdt å avklare noe mer grunnleggende: hadde rådgiveren i det hele tatt den nødvendige tillatelsen til å drive investeringsrådgivning, eller opptrådte vedkommende utenfor det banken formelt har lov til å tilby. Dette er et eget spørsmål fra opplysningsplikten om provisjoner, men de to henger ofte sammen i praksis, siden rådgivning uten riktig grunnlag sjelden er fulgt av den åpenheten kunden har krav på. Er du usikker på om rådgivningen din kom fra noen med manglende konsesjon, er dette verdt å avklare parallelt med spørsmålet om interessekonflikt.
Hvordan kreve erstatning, og hva det koster å få saken vurdert
Fatima bør skriftlig be banken om en fullstendig oversikt over hvilken provisjon eller egen fortjeneste banken hadde av akkurat de produktene hun ble anbefalt, samt all dokumentasjon fra rådgivningsmøtet. Les også om hvordan skjulte gebyrer i forvaltningen kan kreves tilbake, siden dette ofte henger sammen med manglende åpenhet fra rådgiveren. Er tapet betydelig, er det verdt å be en advokat med erfaring fra finansielle tvister om en vurdering av om opplysningssvikten faktisk har hatt betydning for beslutningen, gjerne før du sender inn en formell klage til Finansklagenemnda. En slik innledende vurdering koster normalt noen få tusen kroner, men avklarer raskt om saken har et reelt erstatningsrettslig grunnlag, i motsetning til å bare være et dårlig investeringsutfall. Se også hva banken kan bli ansvarlig for når den selv anbefalte fondet som endte i tap.
Kort oppsummert
- Rådgivere plikter å opplyse om egne insentiver og provisjoner som kan påvirke anbefalingen.
- Returprovisjon fra produktleverandøren er en vanlig kilde til interessekonflikt som skal opplyses om.
- Et dårlig investeringsutfall alene gir ikke krav, manglende åpenhet om interessekonflikten kan derimot gjøre det.
- Be om skriftlig oversikt over provisjoner og dokumentasjon fra rådgivningsmøtet.
- Ved betydelig tap bør en advokat vurdere årsakssammenhengen før en klage til Finansklagenemnda sendes.