Banken anbefalte fond som tapte: kan jeg kreve tapet dekket?

Hva egnethetsvurderingen skal fange opp før banken anbefaler et fond

Arne var 64 år og hadde nettopp solgt en hytte da han satte seg ned med rådgiveren sin i banken for å plassere overskuddet. Han fortalte at pengene skulle dekke alderdommen, at han aldri hadde eid aksjefond før, og at han ikke ville tåle store svingninger. Rådgiveren anbefalte likevel et fond med høy aksjeandel og internasjonal eksponering, og Arne skrev under samme dag.

Før en bank eller rådgiver anbefaler et spareprodukt skal den kartlegge kundens økonomiske situasjon, investeringserfaring og evne til å bære tap. Dette kalles egnethetsvurderingen, og den er kjernen i kravet til god forretningsskikk som gjelder for alle som gir investeringsråd til forbrukere. Anbefalingen skal tilpasses det rådgiveren faktisk vet om kunden, ikke det produktet banken ønsker å selge mest av akkurat den måneden. Når en 64-åring uten erfaring og med lav risikovilje blir plassert i et fond med høy svingningsrisiko, er det et tegn på at vurderingen enten ikke ble gjort grundig nok, eller at resultatet av den ble satt til side.

Kartleggingen skal dessuten fornyes med jevne mellomrom, ikke bare gjøres én gang ved første møte og deretter aldri oppdateres selv om kundens livssituasjon endrer seg. Har du gått fra å være i full jobb til å bli pensjonist, eller har helsen din endret hvor lenge du realistisk kan vente på at et tap henter seg inn igjen, er dette opplysninger banken skal etterspørre og legge vekt på før nye anbefalinger gis.

Røeggen-dommen: grensen for hvor mye risiko banken kan pålegge deg

Høyesterett behandlet i plenum en sak om nettopp dette temaet i det som omtales som Røeggen-dommen (Rt. 2013 s. 388). Saken gjaldt en kunde som hadde tatt opp lån for å investere i et sammensatt spareprodukt etter råd fra banken, og som tapte penger da markedet falt. Høyesterett kom til at banken var erstatningsansvarlig fordi informasjonen om risiko og kostnader var mangelfull og til dels villedende, og at avtalen kunne settes til side etter avtaleloven § 36.

Dommen er fortsatt retningsgivende for hvor langt bankers opplysningsplikt rekker, og for at et formelt riktig papirspor ikke hjelper banken dersom kunden reelt sett ikke forsto hva hun gikk med på. Det avgjørende var ikke om et prospekt formelt sett nevnte risikoen et sted, men om kunden faktisk fikk et realistisk bilde av hva som kunne gå galt, presentert på en måte hun kunne forstå der og da. Dette prinsippet gjelder like mye for et vanlig aksjefond som for et sammensatt spareprodukt, selv om Arnes sak er enklere i omfang enn den Høyesterett behandlet.

Bevis for hva som faktisk ble sagt i rådgivningen

Det som avgjør en sak som Arnes er sjelden hva som står i den generelle produktbrosjyren, men hva som faktisk ble sagt i møtet og hvilken risikoprofil som ble registrert. Be om innsyn i egen kundeprofil, referater fra rådgivningssamtalen, og den skriftlige anbefalingen banken er pliktig til å gi ved investeringsrådgivning. Se også om nøkkelinformasjonen for fondet faktisk ble utlevert før kjøpet, og om den beskrev risikoen på en måte som stemte med det som ble sagt muntlig i møtet.

Sms-er, e-poster og egne notater fra møtet kan veie tungt dersom saken senere havner i Finansklagenemnda eller for domstolen, og du bør skrive ned egen huskelapp om samtalen så snart som mulig etter at tapet ble kjent, mens detaljene fortsatt er ferske. Har banken i etterkant endret risikoprofilen din i systemet uten at du var med på det, er dette i seg selv et forhold du bør få dokumentert og stilt spørsmål ved.

Hvor stort tap en feilaktig anbefaling gir grunnlag for å kreve

Kravet ditt er normalt differansen mellom det du faktisk tapte og det du ville sittet igjen med i et produkt som faktisk matchet din risikoprofil, ikke automatisk hele det investerte beløpet. Har markedet generelt falt, må banken bare svare for den delen av tapet som skyldes at rådet var uegnet, ikke for generell markedsrisiko en egnet plassering også ville vært eksponert for. I praksis betyr det at du bør få vurdert hva et forsiktig alternativ, for eksempel et rentefond eller et kombinasjonsfond med lavere aksjeandel, ville gitt i samme periode, som sammenligningsgrunnlag for kravet.

Er banken villig til å innrømme at rådet var uegnet, ender mange saker med et forlik der du får dekket differansen uten at saken må gjennom hverken nemnd eller domstol. Et slikt forlik bør fortsatt bygge på den samme beregningsmetoden, altså sammenligning med et egnet alternativ, ikke et vilkårlig beløp banken tilbyr for å bli ferdig med saken raskt.

Husk også å regne med eventuelle gebyrer og kostnader som ble trukket underveis, siden disse også skal med i beregningen av hva du reelt sett har tapt sammenlignet med et egnet alternativ. Har banken i tillegg unnlatt å opplyse om egne insentiver knyttet til nettopp dette fondet, styrker det bildet av at anbefalingen ikke var upåvirket, selv om dette isolert sett ikke endrer selve beregningen av tapet.

Slik går du frem - klage, frist og advokat

Start med en skriftlig klage til banken der du beskriver hva som ble sagt, hvilken risikoprofil du oppga, og hvorfor anbefalingen ikke passet situasjonen din. Får du ikke medhold, kan du bringe saken inn for Finansklagenemnda, som behandler denne typen saker uten kostnad for deg som klager.

Vent ikke for lenge med å reagere: foreldelsesfristen løper fra du oppdaget eller burde oppdaget tapet og årsaken til det, og jo lenger tid som går, desto vanskeligere er det å dokumentere hva som faktisk ble sagt i møtet den gangen. Dersom tapet er betydelig, saken er prinsipiell, eller banken bestrider ansvaret fullt ut, bør du koble inn advokat med erfaring fra finansklagesaker. De fleste tar en innledende vurdering til fastpris før de eventuelt går videre på timebasis, og en slik vurdering kan avklare om saken er verdt å forfølge før du legger ned mer arbeid selv. Regn med at både den interne klagebehandlingen og en eventuell nemndsbehandling tar tid, gjerne flere måneder samlet, og bruk ventetiden til å samle mer dokumentasjon fremfor å anse saken som avsluttet fordi du ikke har hørt noe på en stund.

Har rådet også involvert lånefinansiering, bør du se det i sammenheng med hvordan banken vurderte belåning av bolig for investeringsformål, siden mønsteret i slike saker ofte ligner. Er du usikker på om selve utførelsen av kjøpet eller salget også var mangelfull, ikke bare selve rådet, kan det være verdt å lese om når en ordre er utført for sent eller til feil kurs, siden dette noen ganger er to sider av samme sak.

Kort oppsummert

• Banken skal kartlegge din økonomi, erfaring og risikovilje før den anbefaler et fond, og anbefalingen skal tilpasses det den finner.
• Røeggen-dommen viser at banken kan bli ansvarlig for feil rådgivning når risiko og kostnader ikke er forklart på en måte kunden faktisk forsto.
• Kravet ditt beregnes normalt som differansen mellom faktisk tap og det en egnet plassering ville gitt, ikke hele det investerte beløpet.
• Klag skriftlig til banken først, bruk deretter Finansklagenemnda, og hent inn advokat dersom tapet er stort eller banken bestrider ansvaret.