Kan jeg sies opp i prøvetiden fordi jeg ikke passer inn sosialt?
Nei, ikke bare fordi noen synes du er vanskelig å bli kjent med. Oppsigelse i prøvetiden skal være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-6 – ikke i at du ikke er den kollegene helst tar lunsj med. Terskelen for oppsigelse er lavere i prøvetiden enn ellers, men den er ikke null. Sier oppsigelsesbrevet bare at du «prøvetid passer ikke inn», uten noe knyttet til jobben du er ansatt for å gjøre, er det et tegn på at begrunnelsen ikke holder mål.
«Prøvetid passer ikke inn» og «mestrer ikke jobben» er to forskjellige ting
Arbeidsgiver har rett til å bruke prøvetiden til å avgjøre om du fungerer i stillingen. Det som teller, er om du utfører arbeidsoppgavene godt nok, om du lærer det du trenger å lære, og om du er til å stole på. Det som ikke teller alene, er om du er stille i lunsjen, har en annen humor enn resten av gjengen, eller takker nei til after work. Sosial fungering kan spille inn der jobben faktisk krever tett samarbeid – en selger som aldri får kontakt med kunder, en sykepleier som ikke klarer å kommunisere med kolleger på vakt. Men da må arbeidsgiver vise til konkrete episoder der dette gikk ut over arbeidet, ikke bare en subjektiv følelse av at kjemien ikke stemte helt. Loven skiller altså mellom personlighet og arbeidsutførelse, selv om de to i praksis kan gli inn i hverandre i et lite arbeidsmiljø.
Iver fikk aldri en tilbakemelding før oppsigelsen lå i postkassen
Iver begynte som IT-konsulent i et lite selskap i mars. Han leverte det han skulle, holdt tidsfristene, og fikk ingen anmerkninger på arbeidet i medarbeidersamtalen etter to måneder. Fem uker senere kom oppsigelsen, med begrunnelsen «vi føler ikke at du passer helt inn i teamet vårt». Da han ba om en utdyping, fikk han vite at kollegene syntes han var «for reservert» og «vanskelig å lese». Ingen hadde sagt dette til ham tidligere, og ingenting i tilbakemeldingene handlet om selve arbeidet han utførte. Det er nettopp dette gapet, mellom det arbeidsgiver sier etterpå og det som faktisk ble sagt underveis, som avgjør om en slik oppsigelse holder. Iver hadde levert kode i tide hele veien, og satt igjen med et brev som ikke nevnte et eneste faglig poeng.
Saken hans er typisk for hvordan slike prøvetidsoppsigelser svikter. En arbeidsgiver som mener du ikke passer inn, har all grunn til å si det tidlig – ikke nødvendigvis som en formell advarsel, men som en beskjed du faktisk kan gjøre noe med. Prøvetiden skal være en toveis prosess: du skal få vise deg, og arbeidsgiver skal gi deg noe konkret å strekke deg etter. Har du aldri hørt et ord om at noe var galt før oppsigelsen kom, blir det vanskelig for arbeidsgiver å hevde i etterkant at problemet var alvorlig og velkjent. I vurderingen av om en prøvetidsoppsigelse er saklig, legges det vekt på nettopp dette: har arbeidsgiver fulgt opp, gitt konkrete tilbakemeldinger og en reell mulighet til å endre seg? Er svaret nei, blir begrunnelsen fort mer et etterpåklokt inntrykk enn en dokumentert vurdering.
Bygg din egen dokumentasjon mens saken er fersk
Skriv ned det du husker med en gang – hva som sto i oppsigelsesbrevet, hva som ble sagt i et eventuelt oppsigelsesmøte, og om du noen gang fikk beskjed om at noe var galt. Har du e-poster eller meldinger som viser at arbeidet ditt ble omtalt positivt, ta vare på dem. Be arbeidsgiver skriftlig om en presisering av grunnlaget for oppsigelsen. Da må de svare med noe mer konkret enn en følelse, og svaret, eller mangelen på svar, blir en del av bevisbildet ditt. Iver samlet alle tilbakemeldingene fra medarbeidersamtalen i ett dokument samme kveld, mens han fortsatt husket detaljene, og det dokumentet ble grunnlaget for det videre kravet hans.
Fristene du må holde hvis du vil bestride oppsigelsen
Mener du oppsigelsen er usaklig, kan du kreve forhandlingsmøte med arbeidsgiver. Et skriftlig krav om forhandlingsmøte må ut senest to uker etter at oppsigelsen ble mottatt: går fristen ut, er muligheten borte, jf. arbeidsmiljøloven § 17-3. Fristen for å gå til sak om selve gyldigheten er åtte uker, mens et rendyrket erstatningskrav kan fremmes inntil seks måneder etter arbeidsmiljøloven § 17-4. Retten til å stå i stillingen mens saken pågår gjelder som hovedregel ikke i prøvetiden, så det haster mer å avklare posisjonen din enn ved en ordinær oppsigelse.
Hva de fleste slike saker faktisk ender med
De færreste prøvetidssaker om «passer ikke inn» havner i retten. De fleste løses i forhandlingsmøtet, eller kort tid etter, med en sluttavtale der arbeidsgiver betaler noe mer enn de lovbestemte 14 dagene mot at du ikke går videre med kravet. Grunnen er enkel: arbeidsgiver vet at en vag begrunnelse er sårbar, og de fleste virksomheter ønsker ikke å bruke tid og penger på en sak de risikerer å tape på et spørsmål om dokumentasjon. Er saken usikker eller beløpet betydelig, for eksempel fordi du sa opp en annen fast jobb for å begynne her, er det verdt en times samtale med en arbeidsrettsadvokat før du sender noe som helst. Timeprisen varierer, men 1 500-3 500 kroner er det vanlige spennet for advokatbistand i denne typen saker. Mange slike saker løser seg etter at arbeidsgiver får et presist, skriftlig motsvar fra advokat, uten at det noen gang blir nødvendig med et søksmål.
Kort oppsummert
- Oppsigelse i prøvetiden skal være begrunnet i tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet, ikke i en påstand om at prøvetid passer ikke inn sosialt.
- Får du aldri tilbakemelding underveis i prøvetiden, svekker det arbeidsgivers begrunnelse betraktelig.
- To uker etter mottatt oppsigelse er fristen for å be skriftlig om forhandlingsmøte.
- Søksmål om ugyldighet må reises innen åtte uker, et rent erstatningskrav innen seks måneder.
- Sammenlign alltid begrunnelsen i brevet med det du faktisk fikk høre underveis i ansettelsen, før du bestemmer deg for neste steg.