Må privatpersoner betale arbeidsgiveravgift for hjelp i hjemmet?

Slik er regelen for arbeidsgiveravgift i privat hjem

Arbeidsgiveravgift er en avgift arbeidsgiveren betaler oppå lønnen, uavhengig av skatten arbeidstakeren selv betaler. Hovedregelen i folketrygdloven § 23-2 er at arbeidsgiver skal betale avgift av lønn og annen godtgjørelse som han plikter å rapportere. For en vanlig bedrift betyr det en prosentandel av lønnsutgiftene hver måned.

For deg som privatperson er det gjort et unntak. Loven sier at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, når lønnen ikke gir arbeidsgiveren fradragsrett og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Unntaket har samtidig et tak: Fritaket gjelder bare når lønnen fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i inntektsåret.

Grensen gjelder ikke per hjelper. Ordlyden sier «slik lønn fra husholdningen», altså summen av det husholdningen betaler ut i lønn til alle som hjelper til. Departementet kan dessuten gi forskrift som snevrer inn fritaket, så den som er i nærheten av grensen bør se på forskriften i tillegg til loven.

Hva som regnes som lønnet arbeid i privat hjem

Fritaket handler om arbeid i hjemmet ditt eller hytta di som du ikke kan trekke fra på skatten. Typiske eksempler er vask, hagearbeid, snømåking, hjelp med klesvask og innkjøp, eller en student som maler stuen mot betaling. Lønn for slikt arbeid gir deg ikke fradrag, og dermed er første vilkår oppfylt.

Det andre vilkåret er at arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Hvis du betaler en som driver eget vaskefirma, er det en annen situasjon, og den kommer vi til nedenfor. Fritaket er laget for den klassiske hjelpen: naboungdommen, den pensjonerte kollegaen eller en student som tar noen timer i uka.

Fritaket gjelder arbeidsgiveravgiften. Det betyr ikke at lønnen er skattefri for den som mottar den. Arbeidstakeren skal fortsatt skatte av inntekten. Etter skattebetalingsloven § 5-4 skal arbeidsgiver av eget tiltak foreta forskuddstrekk etter skattekortet, og lønn skal rapporteres etter skatteforvaltningsloven § 7-2. Om det finnes enkle unntak fra trekk og rapportering for små beløp, står det i forskrifter som denne artikkelen ikke går nærmere inn på. Folketrygdloven § 23-2 sier at plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet er så lite at det ikke må rapporteres, så fritaket for privat hjem hviler på sin egen bestemmelse.

Hva skjer når lønnen går over 60 000 kroner

Lovteksten sier at bortfallet av avgiftsplikt «gjelder bare» når lønnen fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner. Det tyder på at du ikke bare betaler avgift av den delen som ligger over grensen, men av hele lønnen når beløpet først er passert. Ordlyden sier ikke uttrykkelig hvordan dette beregnes, så grensen er et sted du bør planlegge etter og ikke tøye.

Satsen for arbeidsgiveravgift fastsettes av Stortinget og kan være ulik avhengig av hvor i landet arbeidet utføres. Artikkelen oppgir derfor ingen prosent. Satsen for din kommune finner du hos Skatteetaten.

Regn ut årssummen før du ansetter noen. Feriepenger og naturalytelser kan komme i tillegg til timelønnen.

Passer du barn, er det et eget fritak

Loven har en egen regel om privat pass av barn: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie. Denne regelen står for seg selv. Den har ikke de to vilkårene om fradragsrett og næring som gjelder for annet arbeid i hjemmet, og beløpsgrensen på 60 000 kroner er i lovteksten knyttet til regelen om arbeid i privat hjem og fritidsbolig.

Hvis du har en barnevakt som både passer barna og hjelper til med vask, kan det altså være to ulike regler som gjelder for to deler av arbeidet. Det kan være klokt å skille de to oppgavene i avtalen, slik at det er tydelig hva lønnen gjelder.

Når du kjøper fra en næringsdrivende

Loven sier også at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Når du kjøper tjenesten fra en som driver enkeltpersonforetak eller firma og får regning, er du kunde og ikke arbeidsgiver. Da er det den næringsdrivende som selv står for skatt og avgifter, og du har ingen arbeidsgiveravgift å betale.

Det som teller, er hvordan arbeidet faktisk er ordnet. Sender hjelperen regning for et oppdrag, bestemmer selv hvordan arbeidet gjøres og har flere kunder, ligner det på selvstendig næring. Møter hun opp på faste tider, jobber etter dine instrukser og får timelønn av deg, ligner det på et arbeidsforhold. Loven gir ingen enkel sjekkliste for dette, og vurderingen gjøres ut fra hele forholdet.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiveravgift privat hjem: lønn til hjelp i hjemmet er fritatt når samlet lønn fra husholdningen er 60 000 kroner eller lavere i året.
• Grensen gjelder husholdningen samlet, ikke hver hjelper. Går lønnen over, faller fritaket etter ordlyden bort.
• Fritaket krever at lønnen ikke gir deg fradrag og at arbeidet ikke er en del av hjelperens næring.
• For privat pass av barn under 12 år er det et eget fritak.
• Kjøper du fra en næringsdrivende, er du kunde og har ingen arbeidsgiveravgift. Skatt og rapportering for lønn gjelder uansett.