Kan politiet ta ting fra meg som tilhører noen andre?

Hvorfor eierskapet ikke stopper et beslag

Etter straffeprosessloven § 203 kan politiet beslaglegge ting som antas å ha betydning som bevis. Det samme gjelder ting som kan bli inndratt (tatt fra noen for godt som følge av et lovbrudd), og ting som fornærmede kan kreve utlevert.

Ingen av disse grunnene handler om eierskap. En lånt bil kan ha spor etter et ran. En venns PC kan inneholde meldinger som viser hva som skjedde. Derfor kan politiet ta beslag i ting som tilhører andre, også når eieren selv er helt uten skyld.

Beslag betyr bare at politiet holder tingen mens saken pågår. Det endrer ikke hvem som eier den.

Hvem som rammes når tingen tilhører andre

Når et beslag gjelder en ting som tilhører en annen enn den som hadde den, er det to personer som rammes: den som hadde tingen (besitteren) og eieren.

Begge har rettigheter. Etter § 208 kan «enhver som rammes av beslaget» straks eller senere kreve at retten prøver om det skal opprettholdes. Eieren trenger altså ikke vente på at den som lånte tingen, gjør noe. Hun kan selv skrive til politiet og kreve saken brakt inn for tingretten.

Retten ser da på om tingen fortsatt har betydning som bevis, om den kan bli inndratt, og om beslaget står i forhold til ulempen. At politiet har tatt en kopi av innholdet, eller allerede har undersøkt tingen, er typiske grunner til at et beslag ikke lenger trengs.

Et annet grep er å tilby sikkerhet. Beslag kan unnlates mot løfte om eller sikkerhet for at tingen blir lagt fram eller utlevert når politiet ber om det.

Hvem som får tingen tilbake

Regelen om utlevering står i § 214, og den er ikke helt slik mange tror. Den sier ikke at tingen alltid går til eieren.

Hovedregelen er at tingen leveres tilbake til den den ble beslaglagt hos, når beslaget er falt bort. Tok politiet bilen fra en venn som hadde lånt den, går den i utgangspunktet tilbake til vennen.

Er det en ting som er tatt fra noen ved en straffbar handling, for eksempel en stjålet sykkel, skal den derimot leveres til fornærmede.

Gjør noen andre krav på tingen, kan retten avgjøre ved kjennelse om den skal holdes tilbake til eierskapet er avgjort ved dom, eller om den skal utleveres straks, med eller uten sikkerhet. Eieren som vil ha tingen direkte fra politiet, bør derfor si fra skriftlig og forklare hvorfor tingen er hennes.

Når tingen kan bli inndratt fra eieren

Det er en forskjell på beslag og inndragning. Beslaget er midlertidig. Inndragning er en endelig reaksjon som gjør at tingen ikke kommer tilbake.

Inndragning av redskapet for en straffbar handling skjer i utgangspunktet overfor lovbryteren. Etter straffeloven § 71 kan den likevel rettes mot en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes til et lovbrudd. Den som låner bort bilen til en kamerat og ikke hadde grunn til å ane noe, risikerer altså ikke å miste den til staten fordi kameraten brukte den til å frakte stjålne varer.

Forebyggende inndragning er et unntak. Er det nærliggende fare for at en ting vil bli brukt til lovbrudd, kan den inndras uansett hvem som eier den. Det gjelder særlig ting som våpen og redskaper til vold.

Erstatning når du ikke var mistenkt

Den som får en ting beslaglagt uten selv å være siktet, kan få erstatning for skade eller ulempe når det fremstår som rimelig, etter straffeprosessloven § 448. Har Vebjørn måttet leie en annen henger i ni dager for å holde firmaet i gang, er det et økonomisk tap han kan kreve dekket. Kravet sendes til politidistriktet som hadde saken, med kvittering for leien.

Kort oppsummert

• Politiet kan ta beslag selv om tingen tilhører andre enn den som hadde den.
• Eieren rammes av beslaget og kan selv kreve at retten prøver det.
• Når beslaget faller bort, går tingen tilbake til den den ble tatt fra; stjålne ting går til fornærmede.
• Ved strid om hvem tingen tilhører, avgjør retten om den skal holdes tilbake.
• Ved beslag av ting som tilhører andre, kan uskyldige eiere kreve erstatning når det er rimelig.