Har politibetjenter plikt til å oppgi tjenestenummer?
Ja, en polititjenesteperson plikter å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når den som tjenestehandlingen direkte angår, forlanger det. Plikten står i politiloven § 20 og gjelder bare så langt tjenesteforholdene på stedet tillater det. Betjenten kan altså velge mellom navn og tjenestenummer. Er betjenten ikke i politiuniform, skal hun eller han på forlangende vise politilegitimasjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva politiloven § 20 sier om tjenestenummer
Bestemmelsen står i politiloven, i § 20 som har overskriften «Politimyndighet, legitimasjon og grader». Teksten sier at den som har politimyndighet, skal ha politilegitimasjon med seg når myndigheten utøves. Videre plikter tjenestemannen, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår.
Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det. Det betyr at sivilkledde politifolk må kunne vise at de er politi.
Ordlyden er «navn eller tjenestenummer». Betjenten velger altså selv hvilken av de to opplysningene som gis. Har du bedt om tjenestenummer, kan du ikke kreve at betjenten oppgir fullt navn i stedet. Tjenestenummeret er likevel nok til at politiet kan finne ut hvem det var, og det er det du trenger for å klage.
Hvorfor plikten finnes og hvordan du spør
Bakgrunnen er at den som blir utsatt for et inngrep, skal kunne identifisere den som gjør det, slik at en klage kan nå fram til riktig person. Be om opplysningen rolig og én gang tydelig, for eksempel: «Kan jeg få tjenestenummeret ditt?» Et kort svar er nok. Du behøver ikke begrunne hvorfor du vil ha det, selv om det kan gjøre samtalen enklere å si at du vil kunne følge opp saken.
Hvem kan kreve det
Retten er knyttet til den som «tjenestehandlingen direkte angår». Det er deg hvis betjentene har stoppet deg, bortvist deg, pågrepet deg eller gjort noe annet overfor deg personlig. Er du en tilskuer som har sett noe skje med en annen, er du ikke direkte berørt, og plikten gjelder ikke på samme måte overfor deg.
Plikten er også begrenset av hva situasjonen tillater. Midt i en pågående aksjon, for eksempel en pågripelse eller en farlig situasjon, kan betjenten som regel utsette å gi opplysningene. Det er det «tjenesteforholdene på stedet» sikter til. Når situasjonen er over, bør du få opplysningene hvis du fortsatt ber om dem.
Hva som skjer hvis betjenten nekter
Loven har ikke noe sted der brudd på denne plikten er gjort straffbart. Politiloven § 30 om straff nevner ikke § 20. Det betyr at konsekvensen ikke er en straffesak mot betjenten bare fordi nummeret ikke ble oppgitt, men en tjenestefeil du kan ta med i en klage.
Skriv ned at du ba om det og hva som ble svart. Det kan inngå i en klage til politidistriktet. Hvordan en slik klage kan gjøres, er forklart i artikkelen om å bli bortvist fra sentrum. Du kan også klage til Sivilombudet etter at du har brukt klagemulighetene hos politiet.
kontroll utenfor en bar
Sofie Lund blir bortvist fra området utenfor en bar klokken 00.40 av to uniformerte betjenter. Hun mener at hun ikke har gjort noe galt og ber om tjenestenummer. Den ene betjenten sier at hun kan få det «senere». Situasjonen er rolig, og det er ingen annen aksjon pågående.
Her er det vanskelig å se at «tjenesteforholdene på stedet» hindrer betjenten i å oppgi nummeret. Sofie kan gjenta forespørselen rolig og si at hun ønsker det for å kunne klage. Nekter betjenten fortsatt, noterer hun tid, sted, antall betjenter og hva som ble sagt. Hun går, siden pålegget skal følges først, og skriver en klage til politidistriktet dagen etter. I klagen nevner hun at hun ba om tjenestenummer og ikke fikk det. Det er en opplysning som politidistriktet kan følge opp.
Hadde betjentene vært midt i en pågripelse av en voldelig person, og Sofie krevde nummer mens de holdt ham nede, ville utsettelsen vært forståelig.
Hva du kan gjøre hvis du ikke har nummeret
Mangler du tjenestenummeret, kan en klage likevel behandles. Beskriv tid, sted og hva betjentene så ut som, og hva slags bil de brukte, hvis du husker det. Politiet kan ofte finne ut hvem som var på vakt og i hvilken patrulje.
Har du filmet hendelsen, kan det hjelpe, og reglene om å filme politiet er behandlet i en egen artikkel om å filme politiet under en pågripelse.
Husk at kravet om tjenestenummer ikke gir deg rett til å nekte et pålegg. Politiloven § 5 pålegger deg å følge lovlige pålegg selv om du ennå ikke har fått nummeret.
Kort oppsummert
- Politibetjenter plikter å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når du ber om det (politiloven § 20).
- Plikten gjelder den som tjenestehandlingen direkte angår, og bare så langt forholdene på stedet tillater det.
- Sivilkledde politifolk skal vise politilegitimasjon på forlangende.
- Be om tjenestenummeret på stedet og skriv det ned; nekter betjenten, tar du det med i klagen.
- Kravet om nummer endrer ikke plikten til å følge lovlige pålegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.