Hovedregelen: selskapet er skattesubjektet

Et AS er et eget rettssubjekt, atskilt fra sine eiere og ledere. Det er selskapet som er ansvarlig for at skattemeldingen er korrekt, og det er selskapet som — dersom det oppdages feil — normalt vil bli møtt med korrigert skatt og eventuelt tilleggsskatt. Dette gjelder også der feilen skyldes at daglig leder eller styret har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger av vanlig uaktsomhet, for eksempel ved en misforståelse av regelverket, en glemt post, eller en feilvurdering som i ettertid viser seg å være gal. Dette er den klart vanligste situasjonen, og her er det selskapet — ikke enkeltpersonen — som bærer den økonomiske konsekvensen.

Når kan personlig ansvar likevel oppstå?

Personlig ansvar for daglig leder eller styremedlemmer er forbeholdt mer kvalifiserte tilfeller, og kan i hovedsak oppstå langs to spor:

Selskapsrettslig styreansvar. Dersom et styremedlem eller daglig leder har opptrådt uaktsomt i utøvelsen av sin rolle — for eksempel ved bevisst eller grovt uaktsomt å overse eller bidra til alvorlige feil i regnskaps- eller skattegrunnlaget, på en måte som påfører selskapet eller andre et økonomisk tap — kan dette utløse et personlig erstatningsansvar etter de alminnelige styreansvarsreglene. Dette krever normalt at man kan vise til en klar pliktforsømmelse, ikke bare en vanlig feilvurdering.

Strafferettslig medvirkningsansvar. I de mest alvorlige tilfellene, der det er tale om bevisst skattesvik — altså at noen med forsett har gitt uriktige opplysninger for å oppnå en uberettiget skattefordel — kan daglig leder eller styremedlemmer som aktivt har medvirket til, eller som visste om og lot forholdet passere, i ytterste konsekvens bli holdt strafferettslig ansvarlige for medvirkning. Dette er den mest alvorlige enden av skalaen, og forbeholdt saker der det foreligger en klar, kvalifisert skyldgrad — forsett eller grov uaktsomhet — ikke alminnelige feilvurderinger.

Den avgjørende gradsforskjellen

Det er denne gradsforskjellen som er kjernen i hele spørsmålet: mellom en vanlig, aktsom feilvurdering — som kan skje selv den mest samvittighetsfulle leder eller styremedlem, og som normalt kun rammer selskapet — og et bevisst eller grovt uaktsomt forhold, der vedkommende visste, eller åpenbart burde ha forstått, at noe var alvorlig galt, og likevel lot det passere eller aktivt bidro til det. Det er først i det sistnevnte sporet at personlig ansvar for enkeltpersoner normalt kommer på tale.

I praksis betyr dette at de aller fleste ledere og styremedlemmer som opplever at selskapets skattemelding blir korrigert etter en kontroll, ikke har noe å frykte personlig — dette er en risiko som i hovedsak er forbeholdt de tilfellene der det er noe kvalifisert klanderverdig ved egen opptreden.

Et eksempel på hver ende av skalaen

Vibeke er daglig leder i Myrvang Elektro AS. Under en kontroll oppdages det at selskapet har ført et fradrag feil, basert på en tolkning av regelverket som Skatteetaten er uenig i, men som Vibeke og regnskapsføreren i god tro mente var riktig ut fra veiledningen de hadde satt seg inn i. Selskapet får korrigert skatten, og eventuelt tilleggsskatt vurderes opp mot selskapet — men det er ikke noe i saken som tilsier at Vibeke personlig skal holdes ansvarlig, siden dette fremstår som en aktsom, forståelig feilvurdering.

Sammenlign dette med en situasjon der en daglig leder over flere år bevisst har unnlatt å innrapportere kjente, betydelige inntekter, til tross for klar kunnskap om at dette var pliktig, og der styret har blitt gjort oppmerksom på forholdet uten å gripe inn. Her beveger man seg over i det sporet der både strafferettslig medvirkningsansvar og selskapsrettslig erstatningsansvar reelt kan bli aktuelt for de involverte personlig, fordi skyldgraden er en helt annen.

Hvordan bør en slik vurdering håndteres i praksis?

Blir det stilt spørsmål om personlig ansvar for deg som daglig leder eller styremedlem, er det avgjørende å få kartlagt tidlig nøyaktig hva du visste, når du visste det, og hvilke tiltak du eventuelt satte i verk da du ble oppmerksom på et forhold. Har du for eksempel bedt om en vurdering fra regnskapsfører eller en ekstern rådgiver da du var usikker på en post, er dette god dokumentasjon på aktsom opptreden. Har du derimot fått konkrete signaler om at noe kunne være galt, uten å følge det opp, svekker dette din stilling betraktelig. Denne typen vurderinger er sjelden svart-hvitt, og det er nettopp derfor det er verdt å få en advokat til å kartlegge og presentere din rolle i saken på en ryddig og fullstendig måte, fremfor å la vurderingen skje ut fra et ufullstendig bilde.

Hva bør du gjøre for å beskytte deg selv i din rolle?

Som daglig leder eller styremedlem er det beste du kan gjøre å sørge for at beslutninger knyttet til regnskap og skatt er basert på god rådgivning og reell forståelse, dokumentere vurderinger som er gjort i god tro, og reagere umiddelbart dersom du blir oppmerksom på forhold som fremstår klart urettmessige — fremfor å la dem passere. Så lenge du opptrer aktsomt og i god tro, er risikoen for personlig ansvar i praksis lav, selv om selskapet skulle bli møtt med en korreksjon fra Skatteetaten.

Kort oppsummert

  • Hovedregelen er at feil i skattemeldingen rammer selskapet som eget skattesubjekt, ikke daglig leder eller styremedlemmer personlig.
  • Personlig ansvar krever noe mer kvalifisert: uaktsom pliktforsømmelse (styreansvar) eller forsett/grov uaktsomhet (strafferettslig medvirkning).
  • Vanlige, aktsomme feilvurderinger rammer normalt kun selskapet — ikke enkeltpersoner.
  • Bevisst eller grovt uaktsomt medvirkning til alvorlige feil er noe annet, og kan utløse personlig ansvar.
  • God dokumentasjon av vurderinger gjort i god tro, og rask reaksjon på klare varselsignaler, beskytter deg i din rolle.