Påtalebegjæring: når fornærmede må be om straffeforfølgning
Du trenger ikke sende noen påtalebegjæring for at politiet skal kunne straffeforfølge et lovbrudd. Kravet om påtalebegjæring hørte til den gamle straffeloven fra 1902 og falt bort da den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015. I dag er hovedregelen at påtalemyndigheten forfølger straffbare handlinger av eget tiltak. Ønsket ditt som fornærmet har likevel vekt når politiet vurderer om en liten sak skal henlegges.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en påtalebegjæring var
Etter den gamle straffeloven var mange lovbrudd underlagt en særlig regel. Politiet kunne bare reise sak hvis den fornærmede (den som lovbruddet gikk ut over) ba om det. Denne forespørselen het påtalebegjæring. Det gjaldt blant annet en del mindre lovbrudd, for eksempel visse saker mellom nære familiemedlemmer.
Systemet hadde en klar konsekvens. Glemte du å be om påtale, eller trakk du begjæringen, måtte politiet legge bort saken. Mange som søker på ordet i dag, har hørt om denne regelen fra eldre folk, fra gamle bøker eller fra nettsider som ikke er oppdatert.
Ordet står fortsatt i et par bestemmelser i straffeprosessloven, blant annet om når en innstilt sak kan tas opp igjen. Men straffeloven av 2005 har ingen straffebud der påtale avhenger av at fornærmede ber om det.
Påtalebegjæring i dag: politiet forfølger saken av seg selv
Utgangspunktet står i straffeprosessloven § 62 a første ledd: «Den offentlige påtalemyndighet skal forfølge straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.»
Det betyr at politiet kan etterforske og påtalemyndigheten kan reise sak uansett hvem som har gitt beskjed om lovbruddet. Det kan være deg, en nabo, et vitne, en skole eller en patrulje som så det selv. Du trenger ikke skrive et eget dokument, bruke bestemte ord eller signere noen begjæring.
Du har heller ingen formell kontroll over saken. Når den først er anmeldt, er det påtalemyndigheten som bestemmer om den skal etterforskes, henlegges eller ende med forelegg eller tiltale.
Når ønsket ditt likevel teller
Selv om påtalebegjæring ikke er et vilkår, er det ikke likegyldig hva du mener. Paragraf 62 a gir påtalemyndigheten rett til å henlegge en sak når forfølgning ikke er i det offentliges interesse. Loven nevner særlig to situasjoner:
- forholdet er bagatellmessig, og berørte interesser ikke veier tungt nok til å kreve forfølgning
- saksbehandlingstiden og kostnadene står ikke i rimelig forhold til hvor viktig saken er
Du er en av de berørte. Har du tydelig sagt at du vil ha saken forfulgt, og forklart hvorfor den betyr noe for deg, er det et moment politiet skal ta med. Det gjelder særlig i småsaker, der en henleggelse ellers ligger nær.
Motsatt gjelder også. Sier du at du ikke ønsker straffesak, kan det bidra til at en bagatell blir henlagt. I alvorlige saker, som vold i nære relasjoner eller overgrep, vil politiet derimot som regel fortsette selv om du ombestemmer deg. Mer om det står i artikkelen om at politiet fortsetter selv om anmeldelsen trekkes.
Slik gjør du ønsket ditt tydelig
Siden det ikke finnes noe skjema for påtalebegjæring lenger, er det anmeldelsen og forklaringen din som bærer ønsket. Noen enkle grep hjelper:
- Skriv rett ut i anmeldelsen at du ønsker at saken etterforskes og at gjerningspersonen straffes.
- Forklar hvilke følger lovbruddet har fått for deg. Utgifter, frykt, tapt arbeid eller at det har skjedd før.
- Si fra om du vil kreve erstatning i straffesaken, så politiet vet at du har et krav.
- Gi beskjed hvis du flytter eller får nytt telefonnummer.
Du har rett til å få informasjon om rettighetene dine første gang du blir avhørt (straffeprosessloven § 93 e). Som fornærmet kan du også be om innsyn i sakens dokumenter, så lenge det ikke skader etterforskningen.
Synne og den knuste bilruten
En natt i mars blir sideruten på bilen til Synne knust utenfor blokka i Drammen. Ingenting blir stjålet. Hun får et pristilbud på 6 400 kroner for ny rute og lurer på om hun må sende en påtalebegjæring for at politiet skal bry seg.
Det må hun ikke. Hun anmelder skadeverket digitalt og skriver at hun ønsker straffeforfølgning. Hun nevner også at naboen Rune har et videoopptak fra dørkameraet sitt som viser en ung mann med hettegenser ved bilen klokka 02.40.
Uten opptaket ville saken trolig blitt henlagt fordi gjerningspersonen var ukjent. Med opptaket kan politiet identifisere ham. Det er bevisene som avgjør her, ikke om Synne har brukt et bestemt ord. Ønsket hennes om forfølgning og tapet på 6 400 kroner teller med når politiet vurderer om saken er for liten til å bruke tid på.
Hvis saken blir henlagt
Blir saken henlagt, skal du som fornærmet som har anmeldt, få skriftlig beskjed. Du kan klage til nærmeste overordnede påtalemyndighet, som oftest statsadvokaten. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretningen, etter straffeprosessloven § 59 a.
I klagen kan du forklare hvorfor saken ikke er en bagatell for deg, og vise til bevis politiet kanskje ikke har sett på. Det er her ønsket ditt om forfølgning får mest praktisk betydning. Se også hvordan du klager på en henlagt sak til statsadvokaten.
Kort oppsummert
- Påtalebegjæring er ikke lenger et vilkår for å straffeforfølge lovbrudd etter straffeloven av 2005.
- Påtalemyndigheten forfølger som hovedregel straffbare handlinger av eget tiltak, uansett hvem som anmelder, men noen få lovbrudd krever påtalebegjæring.
- Ønsket ditt om forfølgning er et moment når politiet vurderer å henlegge en liten sak.
- Skriv tydelig i anmeldelsen at du vil ha saken forfulgt, og forklar hva den har kostet deg.
- Blir saken henlagt, kan du klage innen tre uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.