Kan jeg ta inn en partner i enkeltpersonforetaket?
Nei, ikke uten at det slutter å være et enkeltpersonforetak – tar du inn en partner enkeltpersonforetak skal deles med, blir det automatisk noe annet: et ansvarlig selskap, gjerne uten at dere selv merker overgangen. Så snart to personer driver virksomhet sammen med sikte på å dele overskuddet, oppstår det en selskapsform i lovens forstand, med et helt annet ansvar enn det du hadde alene. Ønsker du i stedet å beholde full kontroll og bare gi den andre en avtalt andel av inntektene, er en samarbeidsavtale eller en omdanning til aksjeselskap ofte et bedre valg enn å gjøre foretaket om til et reelt partnerskap.
Steinar ville dele overskuddet med kompisen sin
Steinar driver et lite nettbyrå som enkeltpersonforetak, med noen faste kunder han har bygget opp over flere år, og har i to år samarbeidet tett med en kompis som i praksis har jobbet like mye som ham selv, uten å være formelt med i foretaket. De ble enige om å dele overskuddet likt fremover, over en kaffe og en håndtrykk, og tenkte at det bare var å fortsette som før, bare med en ny fordelingsnøkkel på slutten av året. Det de ikke hadde tenkt på, var at denne avtalen i seg selv endret hva slags virksomhet de egentlig drev sammen.
To som deler overskudd, driver ikke lenger et enk
I det øyeblikket to personer går sammen om å drive virksomhet med sikte på å dele overskuddet mellom seg, er ikke lenger enkeltpersonforetak riktig betegnelse, uansett hva som formelt står registrert i Foretaksregisteret. Det avgjørende er den faktiske ordningen dere har innført, ikke hva som til enhver tid står på et skilt eller en fakturamal. Det oppstår i realiteten et ansvarlig selskap, der begge som hovedregel hefter fullt ut for virksomhetens samlede gjeld, ikke bare for sin egen andel. Steinar og kompisen risikerte altså å ha inngått en avtale med langt større personlig eksponering enn de trodde, uten å ha fylt ut et eneste skjema om det.
Skatt følger eierskapet, ikke den gamle vanen
Så lenge Steinar drev alene, ble hele overskuddet skattlagt på ham personlig som personinntekt fra enkeltpersonforetaket. Endrer de faktisk eierstrukturen til et ansvarlig selskap, skal overskuddet i stedet fordeles og skattlegges hos hver av deltakerne etter deres eierandel, ikke lenger i sin helhet hos Steinar alene. Dette er en skattemessig konsekvens av selskapsformen, ikke noe partene kan avtale seg bort fra ved bare å kalle det noe annet, og det er nok en grunn til å avklare skriftlig hva slags avtale de to faktisk har inngått før første overskuddsdeling finner sted.
Alternativet: samarbeidsavtale uten å endre selskapsformen
Vil Steinar beholde enkeltpersonforetaket som det er, men likevel gi kompisen en økonomisk andel av inntektene som takk for arbeidet, er en samarbeidsavtale mellom dem et bedre verktøy enn å skape et uformelt partnerskap. En slik avtale kan regulere betaling for utført arbeid eller en bonusordning knyttet til resultatet, uten at kompisen dermed blir medeier eller medansvarlig for virksomhetens gjeld. Foretaket forblir Steinars, og kompisen forblir i realiteten en han betaler for tjenester, ikke en partner i lovens forstand.
Uten en slik skriftlig avtale kan situasjonen fort bli uklar den dagen samarbeidet ryker. Går det i oppløsning, kan kompisen i verste fall hevde i ettertid at han faktisk har vært medeier hele veien, ut fra at han har jobbet like mye og fått en fast andel av overskuddet. Blir det en tvist om hva pengene han har mottatt egentlig er, betaling for arbeid eller andel som eier, teller begge parters handlemåte over tid med i vurderingen. Har de konsekvent omtalt hverandre som partnere overfor kunder og levert fakturaer i begges navn, styrker det kompisens sak. En tydelig skriftlig avtale fra starten av er derfor ikke bare formalia, men det som avgjør hvem sin versjon som vinner frem.
Skal dere faktisk eie sammen, er AS tryggere enn ANS
Er planen at kompisen skal bli reell medeier med varig eierandel, ikke bare motta en andel av overskuddet, er det verdt å vurdere å omdanne virksomheten til aksjeselskap fremfor å la et ansvarlig selskap oppstå av seg selv. I et aksjeselskap er ansvaret som hovedregel begrenset til det som er skutt inn som aksjekapital, mens et ansvarlig selskap som oppstår uformelt, gir personlig ansvar for begge parter uten noen av fordelene en ordentlig selskapsstiftelse gir, som en tydelig aksjonæravtale om hvem som eier hva og hvordan uenighet løses. Det er for øvrig fullt mulig å starte et AS helt alene også, om løsningen til slutt blir at bare du driver videre uten partneren.
Kort oppsummert
- Deler to personer overskuddet av en virksomhet, oppstår det automatisk et ansvarlig selskap, ikke lenger et enkeltpersonforetak.
- I et ansvarlig selskap hefter deltakerne som hovedregel fullt ut for hele gjelden, ikke bare sin egen andel.
- En samarbeidsavtale om betaling for arbeid endrer ikke selskapsformen, i motsetning til en avtale om å dele overskudd som eiere.
- Skal partneren bli reell medeier, er omdanning til aksjeselskap ofte tryggere enn et uformelt partnerskap.
- En partner enkeltpersonforetak tar inn som reell medeier, gjør foretaket til noe juridisk annet enn det var.