Parkeringsplasser i borettslag er normalt fellesareal som tilhører laget som helhet, og det er styret — eventuelt generalforsamlingen for de overordnede prinsippene — som bestemmer hvordan plassene skal fordeles og forvaltes. Den enkelte andelseier har som regel ikke en selvstendig rett til en bestemt plass, med mindre plassen er særskilt knyttet til andelen. Denne artikkelen ser på hvordan parkering vanligvis er organisert i borettslag, og hvilke rammer styret har å forholde seg til.

Parkering som fellesareal

I de fleste borettslag er parkeringsarealet — enten det er en gårdsplass, en carport-rekke eller et parkeringshus — en del av fellesarealet som eies i fellesskap av alle andelseierne gjennom laget. Dette betyr at ingen enkeltandelseier automatisk "eier" en bestemt rute eller plass, på samme måte som man ikke automatisk eier en bestemt benk i fellesarealet eller en bestemt heis. Det er styret som forvalter fellesarealet på lagets vegne, innenfor de rammene vedtektene og generalforsamlingens vedtak setter.

Vanlige fordelingsmodeller

Siden det sjelden er nok parkeringsplasser til at alle andelseiere kan få akkurat den plassen de ønsker, har de fleste borettslag en fordelingsordning. De vanligste modellene er:

  • Køordning. Andelseiere som ønsker plass, settes på venteliste, og plasser tildeles etter hvor lenge man har stått i køen.
  • Loddtrekning. Særlig aktuelt når det er stor overvekt av søkere i forhold til antall plasser, og laget ønsker en rettferdig, tilfeldig fordeling.
  • Ansiennitet. Botid i borettslaget kan gi fortrinn ved tildeling.
  • Leieavtale for den enkelte plass. Mange lag krever en form for leie eller årsavgift for parkeringsplass, uavhengig av fordelingsmodell, siden drift og vedlikehold av parkeringsarealet koster penger.

Hvilken modell som brukes, er opp til det enkelte laget å bestemme, og bør fremgå av vedtektene eller egne parkeringsreglement vedtatt av generalforsamlingen.

Gjesteparkering

Mange borettslag har i tillegg egne gjesteparkeringsplasser, ment for besøkende og ikke for fast bruk av andelseiere selv. Bruken av slike plasser reguleres gjerne av egne regler, for eksempel tidsbegrensning eller krav om synlig gjestekort i frontruten. Bruker andelseiere gjesteplassene til egen bil over tid, kan styret gripe inn, siden dette går ut over formålet med plassene og fortrenger faktiske besøkende.

Kan laget leie ut eller kommersialisere parkeringsplasser til utenforstående

Har borettslaget flere parkeringsplasser enn det er behov for blant andelseierne, kan generalforsamlingen i prinsippet vedta å leie ut overskytende plasser til utenforstående mot vederlag, som en måte å skape inntekter til laget på. Dette er imidlertid en beslutning som normalt bør forankres i generalforsamlingen, ikke besluttes alene av styret, siden det gjelder disponering av fellesarealet ut over den ordinære fordelingen mellom andelseierne.

Endring av fordelingsordningen

Ønsker andelseierne å endre den gjeldende fordelingsmodellen — for eksempel gå fra ansiennitetsbasert tildeling til loddtrekning, eller innføre en ny leiepris for plassene — bør dette behandles og vedtas på generalforsamlingen, slik at endringen har bred forankring og ikke oppfattes som vilkårlig av dem som rammes av omleggingen. Styret kan håndtere den løpende, praktiske forvaltningen innenfor den fordelingsmodellen som allerede er vedtatt, men prinsipielle endringer bør besluttes av det øverste organet i laget.

HC-plasser og tilrettelagt parkering

Har en andelseier behov for en HC-plass på grunn av nedsatt bevegelighet, bør dette tas opp med styret så tidlig som mulig. Mange borettslag prioriterer slike behov utenfor den ordinære fordelingskøen, nettopp fordi tilgjengelighet nær inngangen kan være avgjørende for den det gjelder. Praksisen varierer noe fra lag til lag, men de fleste styrer er lydhøre for denne typen begrunnede behov.

Hvem betaler for vedlikehold av parkeringsarealet

Drift og vedlikehold av parkeringsarealet — asfaltering, brøyting, strøing, belysning og eventuell oppgradering til elbillading — er normalt en felles kostnad som dekkes gjennom felleskostnadene, eller gjennom en egen parkeringsavgift for dem som faktisk disponerer en plass. Hvilken løsning som velges, bør fremgå av vedtektene eller av vedtak på generalforsamlingen, slik at det er forutsigbart for andelseierne hva en eventuell plass koster utover den vanlige felleskostnaden.

Kan styret frata deg en tildelt plass

Har du først fått tildelt en parkeringsplass i henhold til lagets fordelingsordning, kan styret som hovedregel ikke uten videre ta den fra deg vilkårlig. Endringer i fordelingen bør skje etter fastsatte rutiner og med rimelig varsel, med mindre du selv bryter vilkårene for bruk av plassen, for eksempel ved å bruke den til noe annet enn parkering av eget kjøretøy, eller ved lengre tids manglende betaling av en avtalt plassleie.

Elbillading og etablering av ladepunkt

Et stadig mer aktuelt tema er lading av elbil på borettslagets parkeringsplasser. Loven gir andelseiere en viss rett til å få etablert ladepunkt til egen bruk, men dette skal skje etter en søknad til styret, som kan sette vilkår for gjennomføring, kostnadsfordeling og teknisk løsning av hensyn til brannsikkerhet og strømkapasitet i bygget. Ønsker du elbillader, bør du derfor ta kontakt med styret i god tid, både for å avklare praktiske forhold og for å sikre at installasjonen skjer i tråd med borettslagets rutiner.

Hva styret ikke kan gjøre

Selv om styret har vid forvaltningsmyndighet over fellesarealer som parkeringsplasser, må fordelingen skje på en saklig og ikke-diskriminerende måte. Styret kan ikke usaklig forskjellsbehandle andelseiere ved tildeling av plasser, og eventuelle endringer i fordelingsprinsippene bør normalt forankres i generalforsamlingen, ikke besluttes ensidig av styret uten videre.

Eksempel: I et borettslag i Bærum er det 40 boliger, men bare 25 parkeringsplasser. Styret har innført en ordning der plassene fordeles etter ansiennitet, med årlig leie som dekker brøyting og vedlikehold av asfalt. En nyinnflyttet andelseier ønsker plass umiddelbart, men må sette seg på venteliste siden alle plassene allerede er fordelt til andelseiere med lengre botid. Dette er en lovlig og vanlig praksis, siden parkeringsplassene er fellesareal og ikke noe den enkelte andelseier har krav på ved innflytting alene.