Jeg er alene med barn — har jeg rett til overgangsstønad?

Hva er overgangsstønad?

Overgangsstønad er regulert i folketrygdloven kapittel 15 og er en midlertidig inntektssikring for deg som er alene om omsorgen for barn, og som i en overgangsperiode ikke er i stand til å forsørge deg selv gjennom eget arbeid. Navnet peker på nettopp dette formålet: stønaden skal bygge bro over en overgangsfase, typisk mens du omstiller deg til den nye livssituasjonen som enslig forsørger, kanskje mens du fullfører utdanning, kvalifiserer deg for arbeidsmarkedet, eller søker jobb, ikke fungere som en varig inntektskilde.

Hvem regnes som "enslig forsørger" i denne sammenhengen?

For å regnes som enslig mor eller far i folketrygdlovens forstand, må du som hovedregel være reelt alene om omsorgen for barnet — det vil si at du ikke bor sammen med den andre forelderen eller en ny partner på en måte som etter regelverket likestilles med samboerskap. Susanne, som nylig har flyttet fra hverandre med barnas far og nå bor alene med barna, vil typisk falle inn under denne kategorien, forutsatt at hun også oppfyller de øvrige vilkårene.

Aktivitetskravet: hva forventes av deg?

En sentral del av regelverket er det som gjerne omtales som et aktivitetskrav. Tanken er at overgangsstønaden ikke skal være en passiv, varig ytelse, men en midlertidig støtte mens du beveger deg mot å kunne forsørge deg selv. I praksis innebærer dette normalt at du etter en viss innledende periode må være i arbeid, under utdanning, registrert som reell arbeidssøker, eller på annen måte i aktivitet rettet mot å komme i jobb, for å beholde retten til stønaden fullt ut. Hvor strengt og fra hvilket tidspunkt dette kravet praktiseres, kan variere noe avhengig av barnets alder og din egen situasjon, og det er noe NAV vurderer konkret i den enkelte sak.

Hvor lenge kan man motta overgangsstønad?

Overgangsstønad er som navnet tilsier en tidsbegrenset ytelse, ikke en varig inntektskilde. Den maksimale varigheten har vært endret av lovgiver over tid, og avhenger dessuten til dels av barnets alder og familiens konkrete situasjon. Fordi den nøyaktige lengden på stønadsperioden er noe som kan variere og har vært justert, gir vi ikke noe bestemt antall måneder eller år her — dette er noe Susanne bør få avklart konkret av NAV ut fra sin egen sak, slik at hun vet nøyaktig hvor lang tid hun har til rådighet til å omstille seg.

Hvordan beregnes beløpet?

Overgangsstønaden beregnes med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (G), og fastsettes som en andel av dette. Fordi grunnbeløpet justeres årlig, endres også det konkrete kronebeløpet som utbetales, og det gir derfor lite mening å oppgi en fast sum her — det aktuelle beløpet for inneværende år finner du enkelt på nav.no eller gjennom NAVs egne beregningsverktøy. Verdt å merke seg er at inntekt du selv har ved siden av, for eksempel fra deltidsarbeid, som hovedregel vil føre til at stønaden avkortes gradvis, slik at ordningen oppmuntrer til at du gradvis øker egen arbeidsinntekt i stedet for at stønaden faller helt bort brått idet du får en liten inntekt.

Hva om jeg får ny samboer eller flytter sammen med noen?

Fordi overgangsstønaden forutsetter at du reelt sett er alene om omsorgen for barnet, er det viktig å være klar over at endringer i bosituasjonen din kan påvirke retten til stønaden. Flytter Susanne sammen med en ny partner på en måte som etter regelverket likestilles med samboerskap, vil dette som hovedregel bli vurdert som at hun ikke lenger er enslig forsørger i lovens forstand, og retten til overgangsstønad kan da falle bort eller bli vurdert på nytt. Det er derfor en klar meldeplikt overfor NAV dersom bosituasjonen endrer seg mens du mottar stønaden, og det lønner seg å være åpen om dette fra starten av, fremfor å risikere et senere krav om tilbakebetaling dersom NAV oppdager endringen i etterkant.

Finnes det andre stønader som følger med?

Ja, i tillegg til selve overgangsstønaden finnes det tilknyttede ordninger for enslige forsørgere i samme regelverk, blant annet stønad til barnetilsyn dersom du trenger å betale for pass av barn mens du er i arbeid eller utdanning, og i noen tilfeller stønad til utdanning dersom du tar utdanning for å komme i jobb. Disse ordningene har egne, mer spesifikke vilkår, og det kan være verdt for Susanne å spørre NAV spesifikt om disse i tillegg til selve overgangsstønaden, siden de til sammen kan utgjøre en viktig del av inntektssikringen i overgangsperioden.

Er overgangsstønaden skattepliktig?

Ja, overgangsstønad regnes som skattepliktig inntekt, på samme måte som dagpenger og de fleste andre løpende ytelser fra folketrygden, og det trekkes forskuddstrekk av utbetalingene. Susanne bør derfor legge til grunn nettobeløpet, ikke bruttobeløpet, når hun planlegger husholdningsøkonomien fremover. Stønaden regnes også normalt med som inntekt i andre sammenhenger, for eksempel dersom hun samtidig søker om bostøtte eller andre behovsprøvde offentlige ordninger, noe som er verdt å ha i bakhodet dersom hun kombinerer flere støtteordninger i overgangsperioden.

Hva bør Susanne gjøre nå?

Susanne bør ta kontakt med NAV så tidlig som mulig for å få kartlagt hvilke ytelser hun faktisk kan ha krav på i sin situasjon, og for å få en konkret vurdering av eget aktivitetskrav og stønadsperiodens lengde. Det kan også være lurt å tenke gjennom hvilken vei hun ser for seg fremover — arbeid, utdanning eller noe annet — siden dette har direkte betydning for hvordan aktivitetskravet vil bli anvendt i hennes sak.

Kort oppsummert

Overgangsstønad er en midlertidig inntektssikring for enslige forsørgere som i en overgangsperiode ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid, og forutsetter normalt at du etter hvert er i arbeid, utdanning eller reell arbeidssøking. Både varigheten og beløpet er tidsbegrenset og knyttet til folketrygdens grunnbeløp, og bør avklares konkret med NAV ut fra din egen situasjon.