To hovedspor: gave eller salg
Overfører du selskapet til barnet ditt, står du i praksis mellom to hovedspor, som også kan kombineres. Det ene er å gi bort aksjene som en ren gave. Det andre er å selge dem, enten til full markedspris eller til en pris under markedsverdi (underpris), som da i realiteten er en kombinasjon av salg og gave.
Norge har ikke lenger arveavgift eller gaveavgift — denne ble avviklet i 2014. Det betyr at selve det å gi bort verdier, uansett beløpets størrelse, ikke i seg selv utløser noen egen avgift for verken giver eller mottaker. Dette er en vesentlig forskjell fra en del andre land, og det er også grunnen til at mange av de skatteplanleggingsstrategiene man leser om fra utlandet — som å spre gaver ut over flere år for å utnytte årlige avgiftsfrie beløpsgrenser — rett og slett ikke har noen tilsvarende funksjon i Norge. Vi kommer tilbake til nettopp dette poenget lenger ned, og enda grundigere i en egen artikkel om trinnvis overføring.
Kontinuitetsprinsippet — det som faktisk styrer gaven
Selv om selve gaveoverføringen ikke utløser gaveavgift, betyr ikke det at overføringen er skattemessig «nullstilt». For den delen av overføringen som er en reell gave, gjelder det som kalles kontinuitetsprinsippet: barnet ditt overtar ikke en ny, oppdatert inngangsverdi på aksjene basert på dagens markedsverdi, men trer i ditt sted og overtar din opprinnelige inngangsverdi og ditt opparbeidede skjermingsgrunnlag. Har du eid aksjene lenge og selskapet har vokst betydelig i verdi, betyr dette at den latente gevinsten — differansen mellom din opprinnelige inngangsverdi og dagens verdi — ikke forsvinner, den bare flyttes over til barnet ditt og vil komme til beskatning den dagen barnet selv en gang selger aksjene videre.
Dette er kanskje det viktigste enkeltpunktet å ha med seg: en gave av aksjer er skattefri der og da, men den er ikke en måte å slette den latente skatteforpliktelsen på. Den utsettes til neste generasjon, med mindre barnet også en gang gir den videre.
Hva med salg til underpris?
Velger du i stedet å selge aksjene til barnet ditt, men til en pris under markedsverdi, deler skatteloven i praksis transaksjonen i to. Den delen av verdien barnet faktisk betaler for, behandles som et ordinært salg — du beskattes for gevinsten på denne delen etter de vanlige reglene, med 37,84 prosent. Den delen av verdien barnet ikke betaler for — differansen mellom det som betales og full markedsverdi — behandles som en gave, med kontinuitetsprinsippet beskrevet over. Mange familier lander nettopp her, på en mellomting: barnet betaler det de har mulighet til å finansiere, gjerne med lån, mens resten gis som gave. Det finnes ingen fasit på fordelingen — det som er avgjørende, er at partene er bevisste på hvordan de ulike delene av transaksjonen faktisk behandles skattemessig.
Et eksempel: Anne overfører til sønnen Jonas
Anne eier et rådgivningsselskap hun stiftet for femten år siden med 100 000 kroner i aksjekapital. Selskapet er i dag verdt 4 000 000 kroner. Sønnen Jonas har jobbet i selskapet de siste fem årene og skal nå overta driften. Anne og Jonas blir enige om at Jonas betaler 1 000 000 kroner, som han lånefinansierer, mens resten — 3 000 000 kroner av verdien — gis som gave.
Den solgte delen (1 000 000 kroner) fordeler seg forholdsmessig på Annes inngangsverdi: en fjerdedel av aksjene (siden 1 million av 4 millioner selges), som utgjør en forholdsmessig inngangsverdi på 25 000 kroner. Gevinsten på denne delen blir 975 000 kroner, og Anne betaler 37,84 prosent av dette i skatt: 368 940 kroner. Den resterende gaven på 3 000 000 kroner utløser ingen skatt der og da, verken for Anne eller Jonas, men Jonas overtar den forholdsmessige delen av Annes opprinnelige inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for disse aksjene, og vil måtte forholde seg til denne latente gevinsten dersom han en gang selger videre.
Trinnvis eller på én gang?
Et spørsmål som ofte dukker opp i denne sammenhengen, er om det lønner seg skattemessig å gi bort selskapet gradvis over flere år, fremfor å gjøre hele overføringen på én gang. Siden Norge ikke har gaveavgift, finnes det ikke noe skattemessig «tak» per år å forholde seg til slik man kanskje har hørt om fra andre land — og en trinnvis tilnærming gir derfor ikke i seg selv noen automatisk skattebesparelse sammenlignet med en overføring på én gang. Fordelen med å gjøre det gradvis er først og fremst praktisk og driftsmessig — det gir barnet tid til å vokse inn i eierrollen og ansvaret. Dette går vi grundig gjennom i en egen artikkel lenger ned i denne serien.
Kort oppsummert - Selskapet kan overføres til barn som ren gave, som salg til markedspris, eller som en kombinasjon (salg til underpris). - Norge har ingen gave- eller arveavgift, så selve overføringen utløser ikke egen avgift. - Kontinuitetsprinsippet gjelder for gavedelen: barnet overtar din inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, og den latente gevinsten utsettes til barnet selv en gang selger. - Ved salg til underpris deles transaksjonen i en salgsdel (gevinstbeskattet hos deg) og en gavedel (kontinuitet hos barnet). - Trinnvis overføring gir ikke i seg selv skattebesparelse i Norge, siden det ikke finnes gaveavgift — fordelen er praktisk, ikke skattemessig.