Er en ørefik eller et dytt vold etter loven?
Ja, en ørefik eller et dytt kan være vold etter loven, selv om det ikke blir synlige skader. Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse rammer den som øver vold mot en annen eller på annen måte krenker vedkommende fysisk, og straffen er bot eller fengsel inntil 1 år. Smerte eller blåmerker er ikke nødvendig. Ofte avgjør sammenhengen om saken blir anmeldt og hva som skjer videre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven kaller en kroppskrenkelse
Straffeloven § 271 har to deler i første ledd: den som «øver vold» mot en annen, og den som «på annen måte krenker ham fysisk». Den siste delen gjør at loven også dekker handlinger som verken er slag eller spark, som å spytte på noen, rive i håret, trekke noen i armen eller dytte dem så de mister balansen.
Du trenger ikke ha påført noen skade. Straffebudet er skrevet slik at selve krenkelsen er nok. Den kan skje med hånden, med en gjenstand eller ved at du sørger for at noe treffer en annen. Hvor hardt du slo, har betydning for straffen, men det avgjør ikke om handlingen er straffbar.
En ørefik er et typisk eksempel. Den gjør sjelden skade, men er en fysisk krenkelse som rammes av ordlyden. Et dytt er mer grenseland. Et lett dytt i en trang kø, uten at noen mener noe vondt med det, er ikke kroppskrenkelse. Et dytt som er ment å skade, hindre eller ydmyke noen, kan være det.
Forsett og tilfeldigheter
Straffeloven § 21 sier at bare forsettlige lovbrudd straffes, med mindre noe annet er bestemt. For kroppskrenkelse betyr det at du må ha gjort det med vilje, eller i alle fall holdt det for mulig at du krenket den andre fysisk og gjort det likevel (§ 22). Å støte borti noen i en menneskemengde er ikke straffbart. Å dytte noen fordi du er sint, er det vanligvis.
Når straffen kan falle bort
Andre ledd i § 271 gir en ventil. En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller dersom den selv gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.
Dette gjelder «kan». Retten eller påtalemyndigheten må vurdere om det er rimelig i det enkelte tilfellet, og hvor alvorlig begge handlingene var. Det er altså ikke slik at du fritt kan slå tilbake. Hvis den andre først slo og du dyttet fra deg for å forsvare deg, kan det i tillegg være nødverge etter § 18, som er en egen regel. Nødverge er forklart i nødverge når den andre slo først.
Mia og Håkon på skolefesten
Mia (17) og Håkon (18) kommer opp i en krangel på en skolefest i november. Håkon sier noe nedsettende om venninnen hennes. Mia gir ham en ørefik med flat hånd. Håkon får en rød kinn, men ingen skade. Han melder det til vakten, som ringer politiet.
Politiet kan registrere en anmeldelse for kroppskrenkelse. Mia kan forklare at hun reagerte på en særlig provoserende ytring. Det gjør saken mer sammensatt, for § 271 annet ledd sier at gjengjeldelse mot en særlig provoserende ytring kan gjøre kroppskrenkelsen straffri. Om ytringen var «særlig» provoserende, vurderes konkret. En grov, rasistisk eller seksuelt krenkende ytring er av en annen vekt enn en bemerkning om klesstilen.
Ender det med en reaksjon, er forelegg, påtaleunnlatelse eller en samtale i konfliktrådet mulige veier, særlig for unge. Hvilken som velges, avhenger av alder, tidligere saker og hvor alvorlig saken er. Hvordan et forelegg fungerer, står i vedta eller nekte forelegg.
Når det blir mer enn kroppskrenkelse
Gjør slaget eller dyttet at noen faller og slår hodet, kan det bli kroppsskade etter straffeloven § 273, med en ramme på fengsel inntil 6 år. Skjer det som et overfall uten foranledning, eller mot en forsvarsløs person, kan det bli grov kroppskrenkelse etter § 272. Det samme gjelder om det skjer i fellesskap, ved bruk av kniv eller annet farlig redskap, eller er motivert av for eksempel hudfarge eller religion. Da er rammen fengsel inntil 6 år.
Hva som gjelder når følgen ble verre enn du regnet med, er en egen vurdering etter straffeloven § 24, som tar for seg uforsettlige følger.
Barn, ungdom og foreldre
Den som er under 15 år på handlingstidspunktet, er ikke strafferettslig ansvarlig (straffeloven § 20 første ledd). En 13-åring som slår en klassekamerat, kan altså ikke straffes, men skolen og foreldrene må likevel ta tak i det, og i enkelte tilfeller kan det få erstatningsmessige følger.
Ørefik som oppdragelse er også forbudt. Barnelova § 30 sier at barnet ikke må utsettes for vold, og at det gjelder også når volden brukes som ledd i oppdragelsen. En forelder som gir barnet en ørefik, kan derfor risikere en anmeldelse for kroppskrenkelse på samme måte som andre.
Hva du gjør hvis du er rammet
Har du fått en ørefik eller et dytt som du vil ha ryddet opp i, kan du anmelde det til politiet. Skriv ned hva som skjedde, hvem som var til stede, og ta bilder hvis det er synlige merker. Politiet kan henlegge en bagatellmessig sak.
Er du anmeldt, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232). Du kan vente med å svare.
Kort oppsummert
- En ørefik eller et dytt kan være kroppskrenkelse etter straffeloven § 271, med bot eller fengsel inntil 1 år som ramme.
- Du trenger ikke ha påført skade eller smerte for at det skal være vold etter loven.
- Handlingen må være gjort med vilje. Et uhell i trengsel er ikke straffbart.
- Straffen kan falle bort hvis kroppskrenkelsen gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse eller en særlig provoserende ytring, men det er en skjønnsmessig vurdering.
- Blir det skade eller et overfall uten foranledning, kan saken bli vurdert etter strengere bestemmelser.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.