Opptjening av ny offentlig AFP: 4,21 prosent forklart

Slik er opptjeningen bygget opp

Grunnlaget for AFP-en står i § 10 i loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det er pensjonsbeholdningen din etter folketrygdloven § 20-4, omregnet til en beholdning for AFP med en opptjeningssats på 4,21 prosent. Pensjonsopptjening til og med kalenderåret du fyller 61, legges til beholdningen.

Alderspensjonen i folketrygden bygges med 18,1 prosent av inntekten. AFP-en bygges med 4,21 prosent. Den har altså egen sats, og kommer i tillegg til alderspensjonen når du tar ut begge.

Statens pensjonskasse følger loven direkte. KLP og de kommunale kassene regner på tilsvarende vis i henhold til tariffavtale og vedtekter.

Opptjening av ny offentlig AFP: hva som teller og hvor mye

Pensjonsbeholdningen i folketrygden bygges av pensjonsgivende inntekt. Dessuten bygges den av førstegangstjeneste, dagpenger, antatt inntekt ved uføretrygd og omsorgsarbeid. Summen av årlig opptjening kan ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for kalenderåret. Samme tak gjelder for AFP-en: inntekt over 7,1 G gir ikke mer AFP.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes fra og med året du fyller 13. Det er derfor Nav oppgir at AFP-opptjeningen går fra 13 til og med 61 år. Inntekt fra en sommerjobb som tenåring gir opptjening på lik linje med senere lønn. Inntekt etter året du fyller 61 gir ikke mer AFP.

Regnestykket bruker det gjennomsnittlige G-beløpet for hvert enkelt kalenderår. Med G på 136 549 kroner (fra 1. mai 2026) tilsvarer 7,1 G omtrent 969 500 kroner, men beløpet for et gitt år avhenger av det årets gjennomsnittlige G.

Inntekt fra privat sektor teller også

Beløpet bygger på folketrygdens pensjonsbeholdning, og den inneholder alle år med pensjonsgivende inntekt, uansett hvor du har jobbet. Har du arbeidet i privat sektor i femten år før du ble ansatt i staten, teller de femten årene med i beregningen av AFP-en din.

Ansettelse i offentlig sektor er likevel et eget vilkår for å få AFP. Den gir ikke høyere AFP i seg selv. Beløpet bestemmes av hvor mye du har tjent, ikke av hvilken arbeidsgiver du hadde.

Fra beholdning til månedlig AFP

Etter § 11 beregnes årlig pensjon ved å dele opptjeningen på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Delingstallet bygger på forventet gjenstående levetid for ditt årskull. Jo senere du tar ut, jo lavere blir delingstallet, og jo høyere blir den årlige AFP-en. Tar du ut etter fylte 70 år, brukes delingstallet ved 70 år.

Et rundt tall viser regnemåten. Har du en AFP-beholdning på 800 000 kroner, og delingstallet er 20, blir årlig AFP 40 000 kroner. Tallet 20 er bare et rundt tall for å vise regnemåten. Det faktiske delingstallet finner du hos Nav.

Pensjon under utbetaling reguleres hvert år fra 1. mai, med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten (§ 12).

Hva som ikke endrer grunnlaget

Grunnlaget er avgrenset til opptjeningen fram til og med året du fyller 61. Paragrafen åpner for at departementet kan gi forskrift om fra hvilket tidspunkt inntekt i 61-året skal tas med i grunnlaget. Hvor mye av det året som teller, må du derfor avklare med ordningen din.

Lønnsøkning etter 61 gir ikke høyere AFP-grunnlag. Nytt arbeid etter uttaket øker heller ikke AFP-en, men det kan gi mer alderspensjon. Hvordan alderspensjon og AFP skiller seg fra hverandre, er forklart i artikkelen om alderspensjon og AFP.

Kort oppsummert

• Opptjeningen til ny offentlig AFP er 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt, opp til 7,1 G.
• Den løper fra året du fyller 13 til og med året du fyller 61.
• Inntekt fra offentlig og privat sektor teller, siden grunnlaget er pensjonsbeholdningen i folketrygden.
• Beholdningen deles på delingstallet ved uttak, så AFP-en blir høyere jo senere du tar den ut.
• Opptjening av AFP kommer i tillegg til alderspensjonen, ikke i stedet for den.