Kan jeg få oppreisning etter et alvorlig hundeangrep?
Du kan få oppreisning etter et hundeangrep bare hvis hundeholderen har voldt skaden med forsett eller grov uaktsomhet. Det objektive ansvaret i skadeserstatningsloven § 1-5 gir deg erstatning for økonomisk tap og menerstatning uten at noen har skyld, men det gir ikke oppreisning. Grov uaktsomhet kan for eksempel være at eieren visste at hunden hadde angrepet folk før, og likevel lot den gå løs. Oppreisningen er en engangssum som settes til det som er rimelig i saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppreisning er noe annet enn erstatning og menerstatning
Etter et hundeangrep kan du ha krav på tre ulike ting, og de har forskjellige vilkår.
Erstatning dekker økonomisk tap, som utgifter og tapt inntekt. Menerstatning er en kompensasjon for varig og betydelig skade av medisinsk art, for eksempel et stort arr eller nedsatt funksjon i en hånd. Begge deler følger av hundeholderens ansvar uten skyld etter skadeserstatningsloven § 1-5. Du trenger ikke vise at hundeholderen gjorde noe galt.
Oppreisning er en engangssum for tort og smerte, frykt og annen skade av ikke-økonomisk art. Den reguleres av skadeserstatningsloven § 3-5 og krever at skadevolderen handlet «forsettlig eller grovt aktløst». Ansvaret uten skyld rekker ikke så langt. Se også forskjellen på erstatning og oppreisning.
Når et hundeangrep kan gi oppreisning
Forsett betyr at hundeholderen ville skade deg eller skjønte at det var svært sannsynlig. Det klareste eksempelet er at hun hisset hunden på deg. Da er hundeangrepet i realiteten et voldsangrep.
Grov uaktsomhet er mer enn vanlig uforsiktighet. Det kreves at hundeholderen har opptrådt klart klanderverdig og langt fra det man kan vente av en fornuftig hundeholder. Situasjoner som kan nå opp dit, er:
- at hunden har angrepet eller bitt mennesker før, og eieren lar den gå løs der det ferdes folk
- at eieren har fått pålegg fra politiet om bånd eller munnkurv etter hundeloven § 17, og ikke følger det
- at eieren holder en hund som er forbudt etter hundeloven § 19, for eksempel en hund trent til å angripe mennesker
- at eieren ser at hunden går til angrep og ikke gjør noe for å stoppe den
Vanlig uaktsomhet er ikke nok. Slapp en ellers rolig hund ut av en dør som ikke var lukket ordentlig, og bet den for første gang, gir det som regel erstatning, men ikke oppreisning.
Hva som teller når oppreisningen fastsettes
Loven sier at oppreisningen skal være en engangssum som er «rimelig». Det finnes ingen tabell. Hvor alvorlig angrepet var, hvor store smerter du hadde, og hvor lenge plagene varte, får betydning. Det samme gjelder om du har fått synlige arr, og om du har fått angst eller søvnproblemer etter angrepet.
Hvor grov hundeholderens skyld var, spiller også inn. Et angrep der eieren bevisst lot en farlig hund gå fri, gir mer enn et tilfelle som så vidt er grovt uaktsomt.
Oppreisning kommer i tillegg til erstatning og menerstatning. Den reduseres ikke fordi du også får menerstatning, og menerstatningen reduseres ikke fordi du får oppreisning.
Dokumentasjon er viktig. Bilder av skadene, legejournaler, journal fra psykolog og vitneforklaringer viser hva du har vært gjennom. Ta også vare på det som viser hundens historie, som tidligere anmeldelser eller pålegg fra politiet.
Slik fremmer du kravet om oppreisning etter et hundeangrep
Kravet retter seg mot hundeholderen. Om ansvarsforsikringen hennes dekker oppreisning, avhenger av vilkårene. Har hun voldt skaden med vilje, er selskapet ikke ansvarlig etter forsikringsavtaleloven § 4-9. Da må du kreve henne personlig.
Blir hundeholderen tiltalt, kan du be om at kravet ditt om erstatning og oppreisning behandles i straffesaken, etter straffeprosessloven § 3. Det gjelder også krav mot hennes ansvarsforsikring når du har direkte krav mot selskapet. Du slipper da å gå til en egen sivil sak.
Kravet foreldes tre år etter at du fikk eller burde fått vite om skaden og hvem som er ansvarlig, etter foreldelsesloven § 9. Fristen gjelder både erstatning og oppreisning. Se mer om foreldelsesfristen ved personskade.
Solveig ble angrepet på joggetur
Solveig jogger i en park en tidlig morgen. En stor hund løper mot henne uten bånd og munnkurv og biter henne flere ganger i armen og leggen. Eieren, Kjetil, står hundre meter unna og roper uten at hunden lystrer.
Året før bet den samme hunden et bud, og politiet påla Kjetil å holde den i bånd og med munnkurv utendørs. Det pålegget har han ikke fulgt.
Solveig må opereres og er sykmeldt i seks uker. Hun har utgifter på 12 400 kroner. Arrene på armen er store, og hun får angst og vil ikke lenger gå tur alene.
Utgiftene og tapt inntekt må Kjetil dekke uansett, fordi han har ansvar uten skyld. Blir arrene vurdert som varige og betydelige, får hun også menerstatning. I tillegg krever hun oppreisning. Kjetil visste at hunden hadde bitt før, og brøt et pålegg fra politiet. Det er et klart eksempel på grov uaktsomhet. Solveig anmelder forholdet og ber om at kravet tas med i straffesaken.
Kort oppsummert
- Oppreisning etter et hundeangrep krever at hundeholderen var grovt uaktsom eller handlet med vilje.
- Erstatning for økonomisk tap og menerstatning får du uten at hundeholderen har skyld.
- Kjent farlig hund, brutt politipålegg eller en hund som er satt på deg, kan gi oppreisning.
- Beløpet er en engangssum som settes ut fra hva som er rimelig i saken.
- Kravet kan fremmes i straffesaken og foreldes etter tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.