En kvinne blir alvorlig forbrent i ansiktet under en arbeidsulykke med varm damp. Etter flere operasjoner er hun frisk nok til å jobbe fullt igjen — men arrene er der for godt, tydelig synlige, og hun merker hvordan folk noen ganger stirrer litt for lenge før de ser bort. Kan hun kreve erstatning for noe som ikke har kostet henne en eneste tapt arbeidsdag?
Ja — og dette er nettopp en av tingene menerstatningsordningen er ment å fange opp.
Arr og lyter vurderes som del av menerstatningen
Etter skadeserstatningsloven § 3-2 gis menerstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art. Et synlig arr, en deformitet eller en annen varig kroppslig endring som følge av en skade, vurderes som en del av denne samme helhetsvurderingen — det handler om tapt livsutfoldelse, og et fremtredende arr eller lyte kan i høyeste grad påvirke livskvaliteten din, selv uten noen fysisk funksjonsnedsettelse i tradisjonell forstand.
Det spesielle med skader av denne typen er nettopp at den «medisinske» delen — altså det som er målbart i en invaliditetstabell — ofte er mindre fremtredende enn den psykologiske og sosiale belastningen et synlig arr kan medføre. Loven forsøker å fange opp nettopp dette gjennom den samlede vurderingen av invaliditetsgrad.
Hvordan fastsettes invaliditetsgraden for et arr?
Ved vurdering av arr og lyter ser man gjerne på faktorer som:
- Hvor synlig arret eller lyten er, og hvor på kroppen det befinner seg — et arr i ansiktet vurderes normalt annerledes enn et arr på et sted som vanligvis er dekket av klær
- Størrelse og utseende — fargeforskjell, opphøyd vev, uregelmessig form
- Om det medfører noen funksjonell begrensning i tillegg, som stramhet i huden eller redusert bevegelighet
- Alder på skadetidspunktet, ettersom yngre skadelidte har lenger forventet tid å leve med skaden
En medisinsk sakkyndig vil normalt vurdere skaden opp mot den offisielle invaliditetstabellen, som har egne kategorier for ulike typer arr og deformiteter, og fastsette en invaliditetsprosent deretter.
Terskelen gjelder også her
Som ved annen menerstatning gjelder kravet om at skaden må være «betydelig» — en veldig liten, lite synlig arr etter et mindre kirurgisk inngrep vil normalt ikke i seg selv nå opp til den terskelen som skal til, ofte omtalt som en nedre grense rundt 15 prosent medisinsk invaliditet i praksis, men igjen: dette er en hovedregel, ikke et absolutt tall som gjelder uten unntak i enhver sak.
Er arret derimot stort, svært synlig — for eksempel i ansiktet, på hender eller andre kroppsdeler som normalt er synlige i dagliglivet — eller kombinert med andre skader, vil terskelen lettere kunne være nådd.
Kan et arr gi grunnlag for erstatning i kombinasjon med andre skader?
Ofte opptrer arr sammen med andre skader — som i eksempelet med brannskaden, hvor det gjerne også kan være noe redusert hudfunksjon eller sensitivitet i det skadde området. Den samlede invaliditetsgraden vil da normalt ta hensyn til hele skadebildet, ikke bare det rent kosmetiske.
Den psykologiske belastningen teller med
Det som gjør arr og synlige lyter til en litt spesiell kategori innenfor menerstatning, er at belastningen ofte er like mye sosial og psykologisk som fysisk. Mange som lever med et fremtredende arr, forteller om alt fra ubehag i sosiale situasjoner til direkte unngåelsesatferd — man slutter kanskje å gå i svømmehall, eller unngår situasjoner der arret blir spesielt synlig. Denne dimensjonen er nettopp noe av grunnen til at slike skader kan vurderes å ha en ikke ubetydelig innvirkning på livsutfoldelsen, selv i tilfeller der den rent fysiske funksjonsevnen er lite eller ikke påvirket.
Arr hos barn og unge
Et moment som ofte tillegges særlig vekt, er om skaden rammer barn eller unge. Et synlig arr som oppstår tidlig i livet skal i prinsippet leves med i mange flere år enn om samme skade hadde rammet en eldre person, og dette kan gjenspeiles i den aldersgraderte tabellen som brukes ved fastsettelse av menerstatningsbeløpet.
Hva bør du gjøre?
Har du fått et synlig arr eller en annen varig endring i utseende etter en skade, er det viktig å få dette dokumentert av lege så tidlig som mulig, gjerne med bilder som viser skadens omfang og synlighet. Dette blir sentral dokumentasjon når invaliditetsgraden senere skal fastsettes, og dermed avgjørende for om — og hvor mye — menerstatning du har krav på.
Kort oppsummert - Arr og varige lyter vurderes som del av menerstatningen etter skadeserstatningsloven § 3-2. - Synlighet, plassering, størrelse og alder på skadetidspunktet påvirker invaliditetsgraden som fastsettes. - Terskelen for «betydelig» skade gjelder også her, ofte omtalt som rundt 15 % invaliditet i praksis. - God fotodokumentasjon og medisinsk vurdering tidlig i forløpet styrker et slikt krav.