22 prosent er ikke hele historien

Det stemmer at den formelle satsen som brukes til å beregne skatt på utbytte og aksjegevinst, er 22 prosent — nøyaktig samme sats som selskapsskatten. Det som ofte glipper i den populære fremstillingen, er hva disse 22 prosentene faktisk beregnes av. For lønn beregnes skatten av det beløpet du faktisk mottar. For utbytte beregnes skatten av et oppjustert grunnlag — det faktiske utbyttebeløpet ganget med en faktor på 1,72 — før 22 prosent-satsen anvendes.

Effekten av denne oppjusteringen er at den reelle, effektive skattesatsen på utbytte blir 1,72 × 22 % = 37,84 prosent av det faktiske utbyttebeløpet, ikke 22 prosent. Det er denne forskjellen — mellom det som høres ut som satsen (22 %) og det som faktisk trekkes (37,84 %) — som overrasker så mange.

Hvorfor finnes oppjusteringsfaktoren i det hele tatt?

Uten en slik faktor ville selskapsoverskudd som deles ut som utbytte, i realiteten blitt beskattet likt med selskapsoverskudd som forblir i selskapet — bare 22 prosent selskapsskatt, uten noe ekstra ledd hos aksjonæren utover et symbolsk beløp. Det ville gjort utbytte skattemessig svært gunstig sammenlignet med lønn, og skapt et sterkt insentiv til å omgjøre arbeidsvederlag til utbytte for å spare skatt — akkurat den typen skattetilpasning aksjonærmodellen (innført fra 2006, med satsen justert opp flere ganger siden) er ment å motvirke. Oppjusteringsfaktoren er verktøyet som sikrer at den samlede beskatningen av utbytte (selskapsskatt + utbytteskatt) nærmer seg — men ikke nødvendigvis blir identisk med — beskatningen av tilsvarende beløp tatt ut som lønn på moderate inntektsnivåer.

Regnestykket, steg for steg

La oss ta et konkret eksempel med et beløp midt i størrelsesordenen mange mindre AS-er opererer med: kr 300 000 i selskapsoverskudd som Kari vurderer å ta ut som utbytte fra sitt eget byrå.

  1. Selskapet betaler 22 prosent selskapsskatt: kr 300 000 × 22 % = kr 66 000. Igjen til utdeling: kr 234 000.
  2. Dette beløpet oppjusteres med faktor 1,72 før skatteberegning: kr 234 000 × 1,72 = kr 402 480. Dette oppjusterte tallet er ikke penger Kari faktisk mottar — det er kun et beregningsgrunnlag for skatten.
  3. 22 prosent skatt beregnes av det oppjusterte grunnlaget: kr 402 480 × 22 % ≈ kr 88 546.
  4. Kari sitter igjen med: kr 234 000 − kr 88 546 = kr 145 454.
  5. Samlet skatt betalt: kr 66 000 + kr 88 546 = kr 154 546, som utgjør ca. 51,5 prosent av det opprinnelige overskuddet på kr 300 000 — nøyaktig samme forholdstall som i eksemplene med andre beløp, siden dette er en flat prosentsats uavhengig av størrelsen på utbyttet.

Man kan også regne det raskere direkte på beløpet etter selskapsskatt, uten å gå veien om det oppjusterte mellomtallet: kr 234 000 × 37,84 % = kr 88 546 i utbytteskatt — samme svar, bare kortere vei dit. Mange regnskapsførere bruker nettopp 37,84 prosent som en praktisk «effektiv sats» i samtaler med kunder, nettopp for å slippe å forklare oppjusteringsmekanikken hver gang.

En liten nyanse: skjermingsfradraget

Det finnes én faktor til som i praksis trekker den effektive satsen marginalt ned for noen aksjonærer: skjermingsfradraget. Kort fortalt får du et fradrag i utbytteinntekten tilsvarende en risikofri rente beregnet av det du opprinnelig betalte for aksjene (aksjenes kostpris), ment å skjerme en «normal» kapitalavkastning fra ekstrabeskatning. For eiere som har skutt inn betydelig kapital i selskapet, kan dette redusere den effektive skatten noe på den delen av utbyttet som tilsvarer skjermingen. For de fleste ordinære gründerselskaper, der aksjekapitalen historisk har vært lav (mange starter med minimumsbeløpet), er skjermingsfradraget imidlertid ofte beskjedent sammenlignet med de totale utbyttebeløpene som tas ut, og påvirker derfor sluttsummen relativt lite. Eksemplene i denne artikkelserien ser derfor bort fra skjerming for å holde regnestykkene enkle og sammenlignbare.

Har oppjusteringsfaktoren alltid vært 1,72?

Nei. Satsen er en politisk fastsatt størrelse som har blitt justert flere ganger siden aksjonærmodellen ble innført, i takt med endringer i selskapsskattesatsen og politiske prioriteringer om hvor mye høyere kapitalinntekt bør beskattes sammenlignet med lønnsinntekt. Det er derfor verdt å huske at 1,72 er dagens faktor — ikke et tall skrevet i stein for alltid. Endringer i denne faktoren kan i praksis endre hele regnestykket om lønn eller utbytte lønner seg best, uten at noe annet i skattesystemet trenger å røres.

Kort oppsummert - Oppjusteringsfaktoren (1,72) multipliseres med utbyttebeløpet før 22 % skatt beregnes, og gir en effektiv skattesats på 37,84 %. - Uten oppjustering ville utbytte vært beskattet vesentlig lempeligere enn lønn — faktoren er ment å motvirke akkurat det. - Kr 300 000 i overskudd tatt ut som utbytte gir Kari ca. kr 145 454 netto, etter til sammen ca. 51,5 % i skatt. - Skjermingsfradraget kan redusere den effektive satsen noe, men monner ofte lite for selskaper med lav opprinnelig aksjekapital. - Faktoren er politisk bestemt og har blitt endret før — den er ikke en fast naturlov i skattesystemet.