Oppdragsavtale eller arbeidsavtale: slik vurderer du tilbudet

Hva loven spør om når du vurderer oppdragsavtale eller arbeidsavtale

Arbeidsmiljøloven § 1-8 definerer arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om du løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon, og om du er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Loven legger til grunn at det er et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdragsforhold.

Det betyr at oppdragsgiver har bevisbyrden når det står «oppdragsavtale» på dokumentet. Du trenger ikke bevise at du er ansatt. Vurderingen gjøres ut fra hvordan arbeidet faktisk skal foregå, ikke ut fra overskriften.

Spørsmål du kan stille om tilbudet

Gå gjennom avtalen og samtalene dere har hatt, og spør:

• Hvem bestemmer når og hvor jobben gjøres? Faste tider, plikt til å møte på kontoret og daglig oppfølging fra en leder peker mot arbeidsforhold.
• Må du gjøre jobben selv, eller kan du sette inn en annen? Må det være deg personlig, peker det mot arbeidsforhold.
• Hvem bestemmer hvordan arbeidet utføres? Får du oppgaver fra dag til dag, eller leverer du et avtalt resultat?
• Kan du ta andre oppdragsgivere? Ofte er det et tegn på selvstendighet, men ikke alltid et sikkert tegn.
• Hvem eier utstyret, og hvem bærer risikoen hvis oppdraget tar lengre tid eller går dårlig?
• Hvor lenge varer forholdet, og er det betalt etter timer eller for et resultat?

Ingen av punktene avgjør alene. Loven sier «blant annet», så helheten teller.

Hva du mister som oppdragstaker

Stillingsvernet i arbeidsmiljøloven, med krav om saklig grunn til oppsigelse, gjelder for arbeidstakere. Det samme gjelder ferieloven, som gir 25 virkedager ferie og feriepenger på 10,2 prosent (ferieloven § 2 avgrenser hvem som er omfattet), og reglene om overtid. Som oppdragstaker kan oppdragsgiver avslutte avtalen etter det som står i den, og du har ikke krav på betalt ferie eller lønn fra oppdragsgiver ved sykdom. Du betaler også selv for pensjon og andre utgifter arbeidsgiver ellers ville dekket. Skal det være lønnsomt, må honoraret ligge godt over det en lønn ville vært.

Til gjengjeld har du frihet til å organisere arbeidet selv og kan ta flere kunder. Det er den friheten et oppdragsforhold skal gi. Mangler den, er det et tegn på at forholdet likner et arbeidsforhold.

Hvis du allerede jobber under en oppdragsavtale

Har du signert, og forholdet i praksis ligner et arbeidsforhold, kan du kreve at forholdet behandles som det. Se Frilanser med én kunde i tre år – er jeg egentlig ansatt?. Hvilke punkter en god oppdragsavtale bør ha, står i Oppdragsavtale for frilanser.

Slik ber du om en arbeidsavtale

Etter arbeidsmiljøloven § 14-5 skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, og arbeidsgiver skal utforme utkastet i samsvar med § 14-6. I et arbeidsforhold som varer mer enn en måned, skal avtalen foreligge senest sju dager etter at arbeidet begynte. Du har rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant.

Foreslår tilbyderen en oppdragsavtale for noe som likner ansettelse, kan du si at du ønsker arbeidsavtale og begrunne det med hvordan arbeidet skal foregå. Skriv det i en e-post, så du har det skriftlig. Svarer de nei, vet du hva tilbudet egentlig er, og kan beregne prisen deretter. En mal for en ordinær arbeidsavtale finner du under arbeidsavtale.

Kort oppsummert

• Oppdragsavtale eller arbeidsavtale avgjøres av hvordan arbeidet faktisk skal skje, ikke av tittelen på avtalen.
• Arbeidsmiljøloven § 1-8 legger til grunn arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdrag.
• Som oppdragstaker mangler du stillingsvern, ferie og feriepenger etter ferieloven og regler om overtid.
• Vurder tilbudet ved å spørre hvem som styrer, om du må utføre arbeidet selv, og hvem som bærer risikoen.