Utgangspunktet: selskapet kan eie hva det vil — men beskatningen følger bruken

Det er i seg selv ikke ulovlig at et AS eier ting som også kan ha et privat preg, som en bil, en bolig, en båt eller kunst. Det norske regelverket er innrettet slik at det avgjørende ikke er eierskapet, men hvem som faktisk har nytte av eiendelen, og til hvilket formål. Bruker du eller din familie en eiendel selskapet eier, uten at dette er korrekt innrapportert og beskattet som en fordel, oppstår det en skattemessig utfordring — uavhengig av at kjøpet i utgangspunktet var lovlig gjennomført og korrekt bokført som en investering i selskapets regnskap.

Hvilke kjøp havner oftest i søkelyset?

Erfaringsmessig er det noen kategorier av kjøp som går igjen i kontrollsaker:

  • Bil. Særlig dyrere biler som brukes lite i næring, eller der kjørebok mangler eller fremstår lite troverdig sammenlignet med selskapets faktiske aktivitet.
  • Fritidseiendom og bolig. Hytter, leiligheter eller andre boliger kjøpt av selskapet, som eieren eller familien i praksis disponerer store deler av året.
  • Båt og andre fritidsgjenstander. Kjøp som vanskelig lar seg begrunne ut fra selskapets ordinære virksomhet.
  • Elektronikk og kostbare forbruksvarer. Kjøp av utstyr som i det store og hele brukes privat, men som er ført som driftsmiddel eller forbruksartikkel i selskapet.
  • Kunst og interiør. Kjøp til kontoret som i realiteten pryder eierens private hjem.

Det er viktig å presisere at ingen av disse kategoriene automatisk er problematiske — mange selskaper har helt legitime forretningsmessige grunner til å eie akkurat slike ting. Det som utløser en vurdering, er når den faktiske bruken ikke stemmer med det forretningsmessige formålet kjøpet angivelig skulle dekke.

Hvordan gjennomføres vurderingen?

Skatteetaten (og i siste instans domstolene) vil se på en rekke momenter i en helhetsvurdering, blant annet:

  1. Sammenhengen mellom kjøpet og selskapets virksomhet. Er det naturlig at nettopp dette selskapet, med den virksomheten det driver, har behov for akkurat denne eiendelen?
  2. Faktisk bruksmønster. Hvor mye, hvor ofte og til hvilket formål brukes eiendelen i praksis — dokumentert gjennom for eksempel kjørebok, bookingoversikt eller annen etterprøvbar dokumentasjon?
  3. Om det er betalt korrekt vederlag for privat bruk. Har eieren betalt selskapet markedsleie for den private bruken, eller er den private bruken korrekt innrapportert og beskattet som naturalytelse, reduserer dette risikoen for omklassifisering betydelig.
  4. Størrelsesforholdet mellom kjøpet og selskapets øvrige økonomi. Et kjøp som fremstår uforholdsmessig stort sammenlignet med selskapets omsetning og resultat, kan i seg selv være et moment som trekker i retning av at formålet primært er privat.

Hva blir konsekvensen ved omklassifisering?

Dersom Skatteetaten konkluderer med at et kjøp reelt sett tjener eierens private interesser, kan de skattlegge verdien av den private fordelen som utbytte hos eieren. Dette gjøres normalt ved at man fastsetter en fordel tilsvarende det det ville kostet å leie eller disponere tilsvarende eiendel i det private markedet, eventuelt hele kjøpesummen dersom kjøpet fremstår som utelukkende privat motivert til tross for formell plassering i selskapet. Samtidig kan selskapets fradrag for kjøpet og tilhørende driftskostnader (forsikring, vedlikehold, avskrivning) helt eller delvis bli avskåret. Ved systematisk eller lengre bruk av denne typen ordninger kan tilleggsskatt også komme på tale.

Et eksempel

Per driver Vestkyst Handel AS. Selskapet kjøper en fritidsbåt, formelt begrunnet med at den skal brukes til kundearrangementer og representasjon. I praksis viser det seg, gjennom to sesonger, at båten i all hovedsak ligger ved Pers egen hytte og brukes av familien i helger og ferier, med kun et fåtall dokumenterte kundeturer i løpet av perioden. Ved en kontroll ber Skatteetaten om dokumentasjon på den forretningsmessige bruken. Fordi dokumentasjonen er tynn og bruksmønsteret klart peker mot privat disponering, konkluderer Skatteetaten med at en vesentlig andel av båtens verdi og driftskostnader reelt sett representerer en privat fordel for Per, og fastsetter en skattepliktig fordel tilsvarende markedsleien for tilsvarende privat bruk over perioden.

Hvordan bør du innrette deg?

Har selskapet ditt eiendeler som også har et privat preg, er det beste rådet å sørge for løpende, etterprøvbar dokumentasjon på den forretningsmessige bruken — og enten unngå privat bruk helt, eller sørge for at slik bruk korrekt innrapporteres og beskattes som en naturalytelse eller betales med markedsleie til selskapet. Er du usikker på hvordan et konkret kjøp bør håndteres, er dette noe en regnskapsfører kan bistå med i det daglige, mens mer prinsipielle eller store saker med betydelige beløp kan være verdt å avklare med en advokat før eller underveis i en eventuell kontroll.

Hvordan bør kjøpet dokumenteres fra start?

Vurderer selskapet et kjøp av noe som også kan ha et privat preg, er det klokt å dokumentere den forretningsmessige vurderingen allerede før kjøpet gjennomføres — ikke bare i etterkant dersom spørsmålet skulle komme opp. En kort begrunnelse i styreprotokoll eller et internt notat, som beskriver hvorfor selskapet har behov for akkurat denne eiendelen og hvordan den er tenkt brukt i virksomheten, kan vise seg svært verdifull dersom kjøpet senere blir gjenstand for spørsmål fra Skatteetaten. Kombinert med løpende, etterprøvbar bruksdokumentasjon underveis — for eksempel kjørebok, bookingoversikt eller møtereferater — gir dette et solid grunnlag for å vise at eiendelen faktisk tjener det formålet den opprinnelig var begrunnet med, fremfor at forklaringen først konstrueres den dagen noen stiller spørsmål ved den.

Kort oppsummert

  • Skatteetaten kan se bort fra hvordan et kjøp er bokført, og heller vurdere den faktiske, private bruken.
  • Bil, fritidsbolig, båt og lignende eiendeler er de kategoriene som oftest omklassifiseres.
  • Vurderingen er konkret og legger vekt på sammenheng med virksomheten, faktisk bruk, og om privat bruk er korrekt beskattet.
  • Konsekvensen kan bli skatteplikt for eieren og tapt fradragsrett for selskapet — samt eventuelt tilleggsskatt.
  • God, løpende dokumentasjon på forretningsmessig bruk reduserer risikoen betraktelig.