Ja — det finnes egne regler for dette
Svaret er ja. Det finnes egne regler, i form av utfyllende forskriftsbestemmelser til skatteloven, som under nærmere vilkår lar et enkeltpersonforetak omdannes til et aksjeselskap med skattemessig kontinuitet. Dette bygger på nøyaktig det samme grunnprinsippet som er beskrevet for fisjon og fusjon tidligere i denne artikkelserien: skatteposisjonene i virksomheten — først og fremst inngangsverdiene på driftsmidlene — videreføres uendret inn i det nye aksjeselskapet, i stedet for å bli gjort opp og gevinstbeskattet som om virksomheten var solgt til det nye selskapet.
Dette temaet er også dekket noe grundigere i en annen del av denne artikkelserien, som handler spesifikt om etablering av AS. Her tar vi et kortere overblikk med fokus på hvordan omdanningen henger sammen med de øvrige kontinuitetsreglene for fisjon og fusjon.
Hvorfor er dette relevant for mange enkeltpersonforetak nå?
Thomas sin situasjon er ganske typisk for når spørsmålet om omdanning dukker opp. Virksomheten har vokst forbi det som føles komfortabelt å drive med personlig, ubegrenset ansvar. Kanskje ønsker innehaveren å ta inn investorer eller medeiere, noe som rett og slett ikke lar seg gjøre på samme måte i et enkeltpersonforetak som i et aksjeselskap. Eller kanskje handler det om å forberede et fremtidig salg av virksomheten, eller et generasjonsskifte der virksomheten skal videreføres av neste generasjon — alt dette er som regel enklere å organisere og gjennomføre i et aksjeselskap enn i et enkeltpersonforetak.
Hovedprinsippet: kontinuitet, ikke nullstilling
Det viktigste å forstå er at omdanningen ikke innebærer at driftsmidlenes skattemessige verdier "nullstilles" eller oppdateres til dagens markedsverdi. I stedet tas de skattemessige verdiene — inngangsverdier, saldogrupper for avskrivbare driftsmidler og lignende — med inn i det nye aksjeselskapet akkurat slik de sto bokført i enkeltpersonforetaket. Det er dette som gjør at Thomas kan gjennomføre overgangen uten at han må gjøre opp og betale skatt av verdistigningen på utstyr, kunderelasjoner og annet som har bygget seg opp i virksomheten gjennom de ti årene han har drevet den, som om han hadde solgt hele virksomheten til en fremmed kjøper.
Ikke automatisk — vilkårene må følges
Det er samtidig viktig å understreke at dette ikke er noe som skjer av seg selv bare fordi Thomas bestemmer seg for å "gjøre om" enkeltpersonforetaket sitt til et AS. De nærmere vilkårene og den konkrete fremgangsmåten er regulert i egne forskriftsbestemmelser, og det er en del formalia som må følges for at omdanningen faktisk skal anses som skattefri. Det handler blant annet om hvordan overføringen dokumenteres, hvilke frister som gjelder, og hvordan verdiene formelt overføres fra enkeltpersonforetaket til det nystiftede aksjeselskapet.
Det er derfor ikke trygt å anta at "omdanning" automatisk er skattefritt uansett hvordan man går frem — gjøres overgangen uten å følge de fastsatte vilkårene, kan Skatteetaten i stedet legge til grunn at det har skjedd en ordinær, skattepliktig overføring av virksomheten til det nye selskapet, med tilhørende gevinstbeskatning. Det er nettopp forskjellen mellom en riktig gjennomført skattefri omdanning og et vanlig skattepliktig salg av virksomheten vi går nærmere inn på i den siste artikkelen i denne serien.
Thomas' vei videre
For Thomas sin del betyr dette at han bør sette seg ned med regnskapsfører eller revisor i god tid før han går videre med planene om AS. Sammen bør de kartlegge de skattemessige verdiene på driftsmidlene i Eik Snekkerverksted — verktøy, kjøretøy, eventuelt varelager — og sikre at selve omdanningsprosessen følger de fastsatte vilkårene i forskriften, fra stiftelsen av det nye aksjeselskapet til den formelle overføringen av virksomheten. Gjøres dette riktig, kan Thomas få begrenset sitt personlige ansvar og lagt til rette for en fremtidig medeier, uten at selve overgangen fra enkeltpersonforetak til AS koster ham en unødvendig skatteregning bare for å bytte selskapsform.
Hva skjer med ansvarsforholdet ved omdanningen?
Et av de mest konkrete motivene for omdanning, ved siden av selve skattespørsmålet, er endringen i ansvarsforhold. Som innehaver av et enkeltpersonforetak svarer Thomas i utgangspunktet med hele sin private formue for virksomhetens forpliktelser — det finnes ikke noe skille mellom Thomas privat og Eik Snekkerverksted som juridisk enhet. Går han over til aksjeselskap, og forholder seg for øvrig til aksjelovens regler om forsvarlig drift og kapitalisering, er det som hovedregel bare den kapitalen han har skutt inn i selskapet som står i fare dersom virksomheten skulle gå dårlig. Dette er en side ved omdanningen som ofte er minst like viktig for beslutningen som selve skattespørsmålet, og de to hensynene — skattemessig kontinuitet og ansvarsbegrensning — bør vurderes sammen når man planlegger tidspunktet og gjennomføringen av omdanningen.
Sammenhengen med resten av denne artikkelserien
Det er verdt å merke seg hvor godt dette temaet henger sammen med resten av det denne artikkelserien handler om. Omdanning fra enkeltpersonforetak til AS bygger på nøyaktig det samme kontinuitetsprinsippet som fisjon og fusjon mellom to aksjeselskaper — bare anvendt på overgangen fra én selskapsform (eller rettere sagt: fravær av selskapsform, siden et enkeltpersonforetak ikke er et eget rettssubjekt atskilt fra innehaveren) til en annen.
Kort oppsummert - Det finnes egne forskriftsbestemmelser som under nærmere vilkår lar et enkeltpersonforetak omdannes til AS med skattemessig kontinuitet. - Prinsippet er det samme som for fisjon og fusjon: skatteposisjoner som inngangsverdier videreføres uendret, i stedet for å bli gevinstbeskattet som ved et salg. - Dette er særlig aktuelt når virksomheten har vokst, eieren ønsker ansvarsbegrensning, eller det planlegges medeiere, salg eller generasjonsskifte. - Omdanningen er ikke automatisk skattefri — de fastsatte vilkårene og fremgangsmåten i forskriften må følges nøye. - Følges ikke vilkårene, kan overføringen i stedet bli behandlet som et ordinært skattepliktig salg av virksomheten.