Ny offentlig AFP: vilkår, opptjening og uttak for født 1963 eller senere

Hva offentlig AFP for født 1963 eller senere er

Fra 2025 har offentlig sektor en ny AFP-ordning. Den gjelder deg som er født i 1963 eller senere. Er du født før, gjelder den gamle ordningen, der AFP er en tidligpensjon som avkortes mot inntekt og går over i alderspensjon ved 67. Den nye er ikke en overgangsløsning. Den er en livsvarig pensjon som du bygger opp gjennom hele yrkeslivet og tar ut fra 62 år.

Du søker hos tjenestepensjonsordningen din, for eksempel Statens pensjonskasse, KLP eller en kommunal pensjonskasse. Det er ikke Nav som avgjør saken, men ordningen. Reglene for Statens pensjonskasse står i loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse, og de andre offentlige ordningene har tilsvarende regler i tariffavtale og vedtekter. Apotekordningen følger de gamle AFP-reglene.

Forskjellen fra alderspensjon og tjenestepensjon er forklart i artikkelen om alderspensjon og AFP.

Vilkår ved fylte 62 år

Etter § 8 må disse vilkårene være oppfylt den dagen du fyller 62:

• Du har vært arbeidstaker i minst sju av de siste ni årene hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale. Tid i privat AFP-ordning regnes med hvis det gjør at kravet blir oppfylt.
• Stillingen er hovedarbeidsforholdet ditt og utgjør minst 20 prosent av full stilling. Har du flere samtidige stillinger, kan andelene legges sammen.
• Du har ikke hatt annen inntekt som overstiger inntekten fra de offentlige arbeidsgiverne i de samme sju årene.
• Du har ikke mottatt pensjon eller andre ytelser uten arbeidsplikt fra arbeidsforhold med en årlig verdi på 1,5 G eller mer de siste tre årene før 62. Uføretrygd og uførepensjon er unntatt.

Har du mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, gir ikke ordningen AFP. Vilkårene ved 62 kan ikke repareres senere. Er de ikke oppfylt den dagen, er AFP-retten borte.

Mildere krav for deg født 1963 til 1966

Er du født i 1963, 1964, 1965 eller 1966, finnes en overgangsregel. Oppfyller du ikke sju av ni, kan du likevel få AFP hvis du har ti års samlet pensjonsgivende tjenestetid ved uttak og har vært ansatt hos en offentlig AFP-arbeidsgiver i et kortere antall år. Tallene går fra 3 av 5 år for 1963-kullet til 6 av 8 for 1966-kullet. For 1967-kullet og senere gjelder sju av ni.

Vilkår på uttakstidspunktet

I tillegg kommer vilkår som må være oppfylt den dagen AFP-en skal starte, etter § 9:

• Du har de siste tre årene sammenhengende vært ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med offentlig AFP-avtale, i minst 20 prosent stilling.
• Inntekten din omregnet til årsinntekt er over 1 G, og året før uttaket var den over gjennomsnittlig grunnbeløp.
• Du verken er eller har vært mottaker av privat AFP, uføretrygd etter fylte 62, betinget tjenestepensjon eller tidligpensjon i en offentlig ordning.

Det finnes plass for fravær. Du kan ha opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, og opptil 78 uker i tillegg ved sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Permittering kan ikke velte vilkårene så lenge den holder seg innenfor reglene i permitteringslønnsloven.

Loven har også en særregel for deg som er født 1963 til 1965 og har fått stillingen din overført fra privat til offentlig sektor ved virksomhetsoverdragelse. Har jobben din skiftet eier på den måten, kan privat AFP-tid telle med.

Den gamle offentlige AFP-en kan ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden og avkortes mot inntekt. I den nye ordningen er det motsatt. Du kan jobbe uten reduksjon, og du kan la alderspensjonen stå urørt til du selv vil ta den ut. Til gjengjeld må du oppfylle strengere krav til ansettelse i årene før 62, og du må være ansatt frem til uttaket.

Den som er født før 1963, følger den gamle ordningen med de reglene den har hatt. For å finne ut hvilken ordning du er i, er det fødselsåret som avgjør.

Slik regnes AFP-en ut

AFP-en bygger på pensjonsbeholdningen din etter folketrygdloven § 20-4, men med en egen opptjeningssats på 4,21 prosent. Nav skriver at opptjeningen skjer av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G fra du er 13 til og med det året du fyller 61. Beholdningen deles på forventet gjenstående levealder for ditt årskull når du tar ut pensjonen. Det betyr at jo senere du tar ut AFP, jo høyere blir den månedlige utbetalingen.

Du kan ikke øke grunnlaget etter at du har fylt 61. AFP-en er altså regnet ut før uttaket, og et jobbskifte etter uttak endrer den ikke.

Uttak, jobb og alderspensjon

AFP kan tas ut fra 62 år. Nav skriver at den kan kombineres med arbeid uten at den reduseres. Du kan ta ut AFP uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Nav påpeker at AFP-uttaket kan påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjonen, så tidspunktene for de to uttakene bør planlegges sammen. Artikkelen om jobb og pensjon samtidig forklarer folketrygdens del. Vilkårene for å ta ut alderspensjon før 67 står i folketrygdloven § 20-15.

Pensjonsordningen din tar stilling til om du fyller vilkårene. Den gjør det i to omganger, ved 62 og ved uttak. Vedtaket kan påklages etter ordningens egne regler, og klagefristen står i vedtaket du får. Folketrygdens seks ukers frist gjelder ikke for AFP fra tjenestepensjonsordningen. Du bør søke i god tid før du vil ta ut AFP, siden ordningen må kontrollere ansettelsene dine i tre år bakover.

Hvem avgjør saken, og hva om du ikke oppfyller kravene

Oppfyller du ikke vilkårene for AFP, kan du ha rett til betinget tjenestepensjon for opptjening fra og med 1. januar 2020. Den er en egen pensjon fra tjenestepensjonsordningen din. Vær oppmerksom på at den som har fått betinget tjenestepensjon, ikke senere kan få AFP.

Kort oppsummert

• Ny offentlig AFP gjelder deg som er født i 1963 eller senere, og den er livsvarig.
• Vilkårene må være oppfylt både ved fylte 62 år og på uttakstidspunktet.
• Sju av ni år er hovedregelen, med mildere krav for kullene 1963 til 1966.
• AFP-en kan tas ut fra 62 ved siden av jobb og uten å ta ut alderspensjon samtidig.
• Oppfyller du ikke kravene, kan du ha rett til betinget tjenestepensjon i stedet.