Kan en nordmann bruke EØS-reglene for å hente familien?
Ja, en nordmann kan bruke EØS-reglene for å hente familien, men bare hvis hun har brukt retten til fri bevegelighet i et annet EØS-land og nå flytter tilbake til Norge. Familiemedlemmene som følger eller slutter seg til henne, omfattes da av utlendingsloven kapittel 13, jf. § 110 andre ledd. Inntektskravet fra vanlig familieinnvandring gjelder ikke, og oppholdskortet er som hovedregel gratis. Familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere, må søke om oppholdskort innen tre måneder etter innreisen. Har du ikke bodd og hatt oppholdsrett i et annet EØS-land, gjelder de vanlige reglene om familieinnvandring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en nordmann kan bruke EØS-reglene for familien
Utgangspunktet er at familie til en norsk borger kommer etter de vanlige reglene om familieinnvandring i utlendingsloven kapittel 6. De stiller blant annet krav til inntekten din. Loven har likevel en egen vei for nordmenn som har bodd i et annet EØS-land.
Etter utlendingsloven § 110 andre ledd gjelder EØS-reglene også for familiemedlemmer til en norsk borger som «returnerer til riket etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet» i et annet EØS-land eller EFTA-land. UDI beskriver vilkårene slik: familien har bodd sammen i det andre landet, den norske hadde der en status som gir oppholdsrett (for eksempel som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, student eller med nok egne midler), og familien flytter nå til Norge eller gjenforenes her.
Lovteksten oppgir ingen bestemt minstetid for oppholdet i det andre landet. Det er ikke nok å ha vært på ferie eller en kort reise. Poenget er at du faktisk har bodd der og hatt en slik status som EØS-avtalen beskytter. Hvor mye som skal til i et grensetilfelle, vurderer UDI i den enkelte saken.
Hvem som regnes som familiemedlem
Definisjonen står i § 110 tredje ledd og gjelder både for EØS-borgere og for nordmenn som kommer hjem. Den omfatter:
- ektefelle
- samboer, hvis det er en varig tilknytning som kan dokumenteres
- barn og barnebarn under 21 år, eller eldre barn som du eller ektefellen din forsørger (også stebarn)
- foreldre og besteforeldre som du eller ektefellen din forsørger
Andre slektninger kan etter en individuell vurdering få opphold i noen tilfeller. Det står i utlendingsforskriften § 19-7, for eksempel for personer som er helt avhengige av din forsørgelse.
Hva som er annerledes enn vanlig familieinnvandring
Forskjellene er store, og derfor lønner det seg å vite hvilken vei saken din hører hjemme på. UDI oppgir disse hovedforskjellene mellom en vanlig familieinnvandringstillatelse og et oppholdskort etter EØS-reglene:
| Vanlig familieinnvandring | EØS-reglene | |
|---|---|---|
| Inntekt | Minst 3,2 G for den som familien kommer til (UDI oppgir 436 957 kroner i året før skatt) | Samme inntektskrav gjelder ikke |
| Gebyr | Søknadsgebyr | Oppholdskortet utstedes som hovedregel uten gebyr |
| Permanent opphold | Permanent oppholdstillatelse kan søkes etter tre år | Varig oppholdsrett etter fem års sammenhengende lovlig opphold |
| Rettigheter etter integreringsloven | Ja, blant annet norskopplæring | Nei |
Har familien først fått oppholdskort etter EØS-reglene, kan den senere søke om en vanlig familieinnvandringstillatelse hvis den vil det. Bare du kan avgjøre hva som passer best, men det er verdt å sammenligne før du søker.
Slik søker familiemedlemmet
Et familiemedlem som ikke er EØS-borger, må søke om oppholdskort. Fristen er tre måneder fra innreisen, jf. utlendingsloven § 118 og utlendingsforskriften § 19-23. Søknaden leveres ved en norsk utenriksstasjon, hos politiet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere.
Det som må legges ved, er blant annet gyldig pass, dokumentasjon på familieforholdet og, der status som familiemedlem avhenger av det, dokumentasjon på at dere forsørger vedkommende. Siden vilkåret er at du har brukt retten til fri bevegelighet, må du også kunne vise det, for eksempel med arbeidskontrakt og bostedsbevis fra det andre landet.
Søknaden skal avgjøres innen seks måneder. Oppholdskortet er gyldig i fem år, eller kortere hvis oppholdsperioden er kortere. Et avslag er et enkeltvedtak som kan påklages.
Kari og Tomás flytter hjem fra Spania
Kari Lunde bodde fire år i Málaga og jobbet som sykepleier ved en privat klinikk. Hun giftet seg der med Tomás, som er fra Colombia, og de fikk datteren Alma. I august flytter familien til Norge. Kari får jobb med en årslønn på 380 000 kroner.
Etter de vanlige reglene hadde Tomás ikke fått komme som ektefelle, fordi Kari tjener mindre enn inntektskravet på 3,2 G. Men Kari har brukt retten til fri bevegelighet i Spania, og ekteskapet er inngått mens de bodde der. Tomás kan derfor søke om oppholdskort etter EØS-reglene. Han leverer søknaden to uker etter innreisen, med pass, vigselsattest og Karis arbeidskontrakt og bostedsbevis fra Spania. Alma er norsk statsborger og trenger ikke noe kort.
Hadde Kari bare vært på språkkurs i Spania i to måneder, ville saken sett annerledes ut. Da ville Tomás måtte søke på vanlig måte og oppfylle inntektskravet.
Kort oppsummert
- En nordmann kan bruke EØS-reglene for å hente familien hvis hun har bodd og hatt oppholdsrett i et annet EØS-land og nå flytter hjem, jf. utlendingsloven § 110 andre ledd.
- Familiemedlemmer er ektefelle, samboer, barn under 21 år eller forsørgede barn, og forsørgede foreldre.
- Inntektskravet fra vanlig familieinnvandring gjelder ikke, og oppholdskortet er som hovedregel gratis.
- Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, må søke om oppholdskort innen tre måneder etter innreisen.
- Etter fem års sammenhengende opphold kan familien få varig oppholdsrett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.