Hva står NOKUS for, og hva er formålet med reglene?
NOKUS står for Norsk-kontrollert utenlandsk selskap. Reglene innebærer at norske eiere med tilstrekkelig kontroll i et utenlandsk selskap hjemmehørende i et lavskatteland, blir løpende beskattet i Norge av sin andel av selskapets overskudd — etter samme regler som om de hadde eid virksomheten direkte — uavhengig av om overskuddet faktisk er delt ut som utbytte eller ikke.
Formålet med reglene er å hindre at norske eiere kan «parkere» overskudd i selskaper i lavskatteland, uten å ta det ut som utbytte, for på den måten å utsette eller unngå norsk beskatning av inntekten. Uten NOKUS-reglene ville en norsk eier i teorien kunne la overskudd hope seg opp år etter år i et utenlandsk selskap i et lavskatteland, uten at noe av dette ble beskattet i Norge før eventuelt langt frem i tid, når utbytte til slutt ble tatt ut — eller i verste fall aldri.
Kontrollkravet
Det første vilkåret for at NOKUS-reglene skal komme til anvendelse, er at det utenlandske selskapet må være norsk-kontrollert. Dette vurderes typisk ut fra om norske eiere, alene eller sammen, har mer enn 50 prosent av eierskapet eller kontrollen i selskapet. Kontrollen kan altså oppstå enten fordi én norsk eier alene har en slik andel, eller fordi flere norske eiere til sammen når opp til kontrollterskelen, selv om ingen av dem alene eier flertallet.
Lavskatteland-definisjonen: to tredjedelskravet
Det andre vilkåret er at selskapet må være hjemmehørende i et land som regnes som et lavskatteland etter NOKUS-reglenes egen definisjon. Her er det verdt å være oppmerksom på at dette ikke er en enkel liste over «lavskatteland» i dagligtale — vurderingen er konkret og knyttet til det enkelte selskap.
Et land regnes som lavskatteland etter NOKUS-reglene dersom den effektive inntektsskatten på selskapets overskudd i det aktuelle landet er mindre enn to tredjedeler av hva skatten ville vært dersom selskapet hadde vært skattemessig hjemmehørende i Norge. Dette kalles gjerne «to tredjedelskravet», og det avgjørende er den effektive beskatningen av nettopp dette selskapets faktiske inntekter og kostnader — ikke bare en sammenligning av landenes generelle, nominelle skattesatser.
Dette betyr i praksis at vurderingen kan variere fra selskap til selskap, selv innenfor samme land, avhengig av hvilke inntektstyper og fradrag som er relevante for det konkrete selskapet. Et land som generelt har en skattesats nær den norske, kan likevel innebære lavskatteland-status for et bestemt selskap dersom dette selskapet, på grunn av særlige unntak, fradrag eller skatteregimer i det aktuelle landet, ender opp med en effektiv beskatning under to tredjedeler av den norske.
Nina Fossums investeringsselskap
Nina Fossum eier 60 prosent av et selskap registrert i et europeisk land, gjennom sitt investeringsselskap Fossum Invest AS. De resterende 40 prosentene eies av lokale investorer i det aktuelle landet. Fordi Nina, gjennom Fossum Invest AS, alene har mer enn 50 prosent av eierskapet, er kontrollkravet i NOKUS-reglene oppfylt for hennes del, uavhengig av hva de øvrige eierne foretar seg.
Det neste spørsmålet er om landet selskapet er hjemmehørende i, kvalifiserer som lavskatteland for nettopp dette selskapet. Her må Nina, sammen med regnskapsfører eller rådgiver med kompetanse på internasjonal skatt, gå konkret inn i selskapets faktiske inntekter, kostnader og den effektive skatten som faktisk betales i det aktuelle landet, og sammenligne dette med hva skatten ville vært dersom selskapet var hjemmehørende i Norge. Bare dersom denne konkrete sammenligningen viser en effektiv beskatning under to tredjedeler av den norske, vil selskapet anses som hjemmehørende i et lavskatteland i NOKUS-reglenes forstand, og dermed utløse løpende NOKUS-beskatning for Nina.
Hva skjer dersom begge vilkårene er oppfylt?
Er selskapet både norsk-kontrollert og hjemmehørende i et lavskatteland etter denne konkrete vurderingen, blir Nina løpende beskattet i Norge for sin andel av selskapets overskudd, år for år, uavhengig av om noe av overskuddet faktisk deles ut til henne som utbytte. Dette er en vesentlig forskjell fra ordinær aksjebeskatning, hvor beskatning normalt utløses først når utbytte faktisk mottas eller aksjene realiseres.
Hva bør du gjøre hvis du har en eierandel i utlandet?
Har du en eierandel av en viss størrelse i et utenlandsk selskap, er det klokt å avklare tidlig, sammen med regnskapsfører eller advokat, om selskapet kan være omfattet av NOKUS-reglene — både kontrollspørsmålet og den konkrete lavskatteland-vurderingen bør gås gjennom, slik at rapporteringen blir riktig fra starten, fremfor å oppdages og rettes opp i etterkant.
Hva skjer med skatten dersom overskuddet senere faktisk deles ut som utbytte?
Et naturlig spørsmål er om man risikerer å bli beskattet to ganger for det samme overskuddet — først løpende etter NOKUS-reglene år for år, og deretter en gang til når overskuddet på et senere tidspunkt faktisk deles ut som utbytte. Systemet er innrettet for å unngå nettopp en slik dobbeltbeskatning: allerede NOKUS-beskattet overskudd skal som hovedregel ikke beskattes på nytt hos eieren når det senere faktisk tas ut som utbytte, ettersom skatteplikten allerede er oppfylt løpende. Dette er en viktig detalj å ha klart for seg, både for å forstå systemets logikk, og for å sikre at man ikke ved en feiltakelse rapporterer og betaler skatt to ganger av samme underliggende overskudd.
Forholdet til skatt betalt i utlandet
Har det utenlandske selskapet betalt noe skatt i sitt hjemland, selv om dette er lavere enn den norske NOKUS-beskatningen skulle tilsi, gis det normalt kredit (fradrag) for denne utenlandske skatten i den norske skatten som beregnes etter NOKUS-reglene. Poenget med NOKUS-beskatningen er ikke å straffe eieren dobbelt, men å sikre at den samlede beskatningen minst når opp til det nivået den ville hatt dersom virksomheten var drevet direkte fra Norge. For Nina betyr dette at hun får godskrevet den skatten selskapet faktisk har betalt i det europeiske landet, mot den norske skatten som beregnes på hennes andel av overskuddet.
Kort oppsummert - NOKUS-reglene gir løpende norsk beskatning av norske eieres andel av overskudd i norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland. - Kontrollkravet er normalt mer enn 50 prosent eierskap eller kontroll, alene eller sammen med andre norske eiere. - Lavskatteland-vurderingen bygger på et konkret to tredjedelskrav knyttet til selskapets effektive beskatning, ikke landets generelle skattesats. - Vurderingen kan variere fra selskap til selskap, selv innenfor samme land. - Beskatning skjer løpende, uavhengig av om overskuddet faktisk tas ut som utbytte.