Noen utgir seg for å være deg på nett: identitetskrenkelse forklart

Hva det vil si at noen utgir seg for å være deg på nett

Det kan skje på flere måter. Noen oppretter en profil på sosiale medier med navnet og bildene dine. Noen bruker e-postadressen din eller en adresse som ligner, og skriver til kontakter og kunder. Noen bruker personopplysningene dine til å bestille varer, ta opp kreditt eller opprette abonnementer. Noen skriver i kommentarfelt eller på forum og lar det se ut som det er deg.

Felles for dem er at en annen person fremstår som deg, eller som en som lett kan forveksles med deg. Hva som er riktig regel, avhenger av hva den falske identiteten brukes til, og det er det loven spør om.

Hva straffeloven § 202 krever

Straffeloven § 202 heter «Identitetskrenkelse». Den rammer den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.

Tre ting må være til stede. For det første må noen ha gjort ett av disse to: hatt tak i et identitetsbevis (for eksempel pass, førerkort eller BankID) eller opptrådt med din identitet eller en som lett forveksles med den. For det andre må handlingen være uberettiget, altså uten at du har gitt tillatelse. For det tredje må gjerningspersonen ha forsett (vilje) til å oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller andre, eller til å påføre en annen tap eller ulempe.

Vinning er typisk penger eller varer. Tap kan være et økonomisk tap. Ulempe er et videre begrep, som også kan omfatte skade på omdømme og plager som ikke kan regnes i kroner. Det er nok at målet er å påføre deg eller andre en ulempe. Loven krever ikke at noen faktisk har tapt penger.

Hva som ikke er identitetskrenkelse

Ikke alt som ser ut som det, treffer paragrafen. En profil som bruker samme navn som deg, uten at noen skal tro at det er deg og uten hensikt om vinning, tap eller ulempe, er ikke identitetskrenkelse. Dette gjelder også hvis noen bare har et navn som ligner. Uforsiktighet er ikke nok, det må være forsett.

Mer uklart er det når en profil bruker bildene dine, men et annet navn. Da er det et spørsmål om det regnes som å opptre med «din identitet». Ansiktet ditt identifiserer deg for dem som kjenner deg, og det kan veie tungt. Skal noen utenfra tro at det er deg, er det lettere å si at identiteten er brukt. Politiet og påtalemyndigheten må vurdere det i den enkelte sak.

Andre straffebud som kan komme inn

Identitetskrenkelse kommer sjelden alene, og andre bestemmelser kan være mer treffende:

• Straffeloven § 371 om bedrageri, når noen lures til å betale. Det er de som er lurt, som er fornærmet.
• Straffeloven § 267 a, når den falske profilen deler intime bilder av deg. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år.
• Straffeloven § 263 om trusler, og § 266 om hensynsløs atferd, når den falske kontoen brukes til å plage deg eller andre.

En sak kan etterforskes etter flere paragrafer samtidig. Politiet tar stilling til hvilke som passer.

Slik stopper du den falske profilen

1. Sikre bevis. Ta skjermbilder av profilen, lenken, meldinger sendt i ditt navn og kvitteringer for betalinger. Skriv ned når du oppdaget det.
2. Rapporter kontoen til plattformen som en falsk konto som utgir seg for å være deg. Mange tjenester har egen kategori for dette.
3. Si fra til dem som kan være utsatt: venner, kollegaer, kunder. Be dem ikke svare, og ikke betale noe.
4. Er det knyttet økonomi til misbruket, ta kontakt med banken og sperr BankID eller kort om de er berørt.
5. Anmeld til politiet. Du trenger ikke vite hvem som står bak. Se også siden om hva du gjør ved ID-tyveri.
6. Er kontoen anonym, kan politiet forsøke å finne ut hvem som står bak. Du trenger ikke å vite det selv for å anmelde.

Hvis du ikke vet hvem som står bak

Mange saker starter uten at du vet hvem som har laget kontoen. Det hindrer ikke anmeldelse. Politiet kan forsøke å finne ut hvem som står bak, og du kan rapportere kontoen til plattformen uavhengig av det. Du trenger heller ikke bevise noe selv for å anmelde. Det holder å legge fram det du har sikret.

Mistenker du en bestemt person, vær forsiktig med å si det offentlig før du har noe konkret å vise til. Uriktige påstander om at noen står bak, kan i verste fall gi et krav mot deg om erstatning for ærekrenkelser (skadeserstatningsloven § 3-6 a), som gjelder den som uaktsomt har satt fram en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme. Gi heller opplysningene til politiet og la dem vurdere.

Erstatning og krav mot gjerningspersonen

Har du hatt et økonomisk tap, kan du kreve det erstattet etter de vanlige erstatningsreglene, når du kan vise hvem som er ansvarlig. Oppreisning (engangsbeløp for krenkelsen) er mer begrenset: skadeserstatningsloven § 3-3 nevner ikke § 202, men den nevner § 263, § 266 og § 267 a. Er den falske identiteten brukt til trusler, plaging eller deling av intime bilder, kan oppreisning etter § 3-5 være aktuelt.

Har noen brukt bildet ditt offentlig uten samtykke, kan også åndsverkloven § 104 (retten til eget bilde) gi deg et krav om at bildet fjernes. Du kan kreve at bildet tas ned også uten å anmelde.

Hvis noen har tatt opp lån, bestilt varer eller fått inkassokrav i ditt navn, skal kravet rettes mot den som står bak, ikke mot deg. Se hvordan du håndterer inkassokrav etter ID-tyveri.

Kort oppsummert

• Noen som utgir seg for å være deg på nett, kan være skyldig i identitetskrenkelse etter straffeloven § 202, med bot eller fengsel inntil 2 år.
• Gjerningspersonen må ha forsett om vinning eller om å påføre deg eller andre tap eller ulempe.
• Andre bestemmelser kan komme inn: bedrageri, deling av krenkende bilder, trusler og hensynsløs atferd.
• Sikre bevis, rapporter kontoen, varsle de som er utsatt og anmeld til politiet.
• Økonomisk tap kan kreves erstattet, og oppreisning avhenger av hvilken straffbar handling det er.