Netthets som journalist, politiker eller influenser: dine rettigheter

Netthets mot politiker og journalist: hva du må tåle

Ytringsfriheten gir stort rom for å kritisere dem som har makt eller opptrer offentlig. En politiker som har fattet et upopulært vedtak, en journalist som har skrevet en sak og en influenser som har markedsført et produkt, må regne med harde og urettferdige reaksjoner på det de har gjort.

Men straffeloven skiller ikke mellom hvem som rammes. § 263 rammer den som truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. § 266 rammer skremmende eller plagsom opptreden som krenker en annens fred. Når en politiker får vite hvor barna hennes går i barnehage, er det ikke lenger kritikk av politikken.

Grensen går altså mellom det som gjelder saken og rollen din, og det som gjelder deg som person eller har til formål å skremme deg. Hvor den går i enkelttilfeller, er en konkret vurdering som kan ende ulikt.

Hatefulle ytringer rammer deg også i en offentlig rolle

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Den beskytter blant annet på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, og flere andre grunnlag. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Hvis noen angriper deg for hvem du er, og ikke for hva du mener eller gjør, kan bestemmelsen komme inn. Den gjelder også når noen i ditt nærvær fremsetter slike ytringer overfor deg, med lavere strafferamme.

Politikere og journalister opplever ofte at kritikk av faglige standpunkt blandes med slike angrep. Det er ofte nyttig å skille dem i anmeldelsen: hva er kritikk av meningen din, og hva er angrep på person eller gruppe?

Når hetsen blir vedvarende

Hvis det samme mønsteret kommer igjen og igjen, kan det bli alvorlig personforfølgelse etter § 266 a. Bestemmelsen rammer den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse. Straffen er fengsel inntil fire år.

Dette er særlig aktuelt for offentlige personer, som ofte opplever en strøm av meldinger fra mange avsendere over lang tid. Den enkelte avsender svarer for sin egen atferd, men mønsteret hos en og samme person kan telle.

Hvis du er ansatt: arbeidsgiver har et ansvar

Er du journalist i en redaksjon, eller ansatt i en kommune eller et parti, kan arbeidsmiljøloven komme inn. Arbeidsmiljøloven § 4-3 sjette ledd sier at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Arbeidsgiver har dermed et selvstendig ansvar for å ha rutiner og følge opp når en ansatt utsettes for trusler eller trakassering utenfra.

Er du selvstendig, frilanser eller influenser uten arbeidsgiver, gjelder ikke denne beskyttelsen på samme måte. Da står du mer alene, men straffeloven og erstatningsreglene gjelder uansett.

Folkevalgte har ikke arbeidsgiver i vanlig forstand, og loven gir ikke noe tilsvarende svar for dem. Hva parti eller kommune gjør for å støtte dem, er ikke regulert i bestemmelsen over.

Praktiske grep for deg som har et åpent kommentarfelt

Den som driver en offentlig profil, kan selv rydde i kommentarfeltet. Du kan skjule eller slette kommentarer og blokkere kontoer på de fleste plattformer. Ta skjermbilde før du sletter noe som kan være en trussel, og skriv ned hvilken konto det kom fra. Da har du bevis selv om innholdet forsvinner fra siden.

En felles rutine hjelper når du får mange henvendelser. Del dem i tre grupper: kritikk du kan ignorere, personangrep du kan skjule, og trusler eller gjentatt forfølgelse du anmelder. Det gir deg og en eventuell medarbeider et enkelt utgangspunkt når det blir mange meldinger.

Erstatning og videre steg

Du kan kreve erstatning etter skadeserstatningsloven, i tillegg til straffesaken. Se erstatning for sjikane på sosiale medier.

Er avsenderen anonym, finnes det muligheter for å finne identiteten gjennom politiet. Se anonym konto og trakassering.

Kort oppsummert

• Offentlige personer må tåle skarp kritikk av det de gjør, men trusler og trakassering er straffbart på samme måte som for andre.
• Trusler (§ 263), hensynsløs atferd (§ 266), hatefulle ytringer (§ 185) og alvorlig personforfølgelse (§ 266 a) gjelder også for netthets mot journalister, politikere og influensere.
• Er du arbeidstaker, har arbeidsgiver et ansvar etter arbeidsmiljøloven § 4-3 for å beskytte deg mot trusler utenfra.
• Skill mellom kritikk av saken og angrep på deg eller familien din når du anmelder.
• Du kan kreve erstatning i tillegg til å anmelde.