Nektes uskifte fordi lengstlevende selv har mye gjeld?
Ja, uskifte kan nektes når lengstlevende har mye egen gjeld. Da må det sannsynliggjøres at gjelden vil gjøre det vanskeligere å få dekket krav mot den avdøde, eller at den vil redusere arven til arvingene vesentlig. Vanlig gjeld som boet og inntekten klarer å betjene er ikke nok. Det samme gjelder hvis lengstlevende på klanderverdig måte har påført seg selv eller andre et betydelig formuestap.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om egen gjeld ved uskifte
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen står i arveloven § 18. Den første delen handler om gjeld. Lengstlevende har ikke rett til uskifte hvis det sannsynliggjøres at hennes eller hans gjeldsforpliktelser vil gjøre det vanskeligere å få dekket krav mot den avdøde ektefellen. Retten faller også bort hvis gjelden vil redusere arven til den avdødes arvinger vesentlig.
Ordet «sannsynliggjøres» betyr at det ikke kreves full bevisføring. Det holder at det er mer sannsynlig enn ikke at faren er reell. Arvingene eller kreditorene trenger altså ikke vise at tapet har skjedd, bare at det er en konkret risiko.
Grunnen til regelen er enkel. I et uskiftebo ligger alt i én felles pott. Det som lengstlevende eier fra før, og det hun arver, regnes som uskifteformuen etter § 21 og § 31. Skylder hun mye penger til andre, kan kreditorene hennes gå løs på potten, og da er arven til barna i fare.
Hvor mye gjeld skal til for å stoppe uskiftet
Loven nevner ingen beløpsgrense. Det som teller, er forholdet mellom gjelden og det lengstlevende har å møte den med. Vurderingen ser på disse tingene:
- hvor stor gjelden er sammenlignet med verdiene i boet
- om lengstlevende har inntekt og eiendeler til å betjene den
- om gjelden er sikret med pant, slik at kreditoren ikke trenger å gå på resten
Et vanlig boliglån som er pantsikret og betjenes i dag, er sjelden et problem. Forbrukslån, kausjonsansvar og skatt som ikke er betalt kan være det, særlig når de er store i forhold til det som er igjen.
Kreditorene til den avdøde har også sine interesser. Lengstlevende overtar ansvaret for avdødes gjeld når hun tar over boet uskiftet (§ 20). Kommer hennes egen gjeld på toppen, kan kravene mot den avdøde bli vanskeligere å få dekket. Det er dette loven vil forhindre.
Marit og kausjonen for firmaet
Ola døde i mars. Han og Marit var gift i felleseie og hadde to barn sammen, Kari og Jonas. Boligen var verdt 3 600 000 kr, det stod 900 000 kr igjen på boliglånet, og de hadde 400 000 kr på konto. Til sammen 3 100 000 kr netto. Halvparten, 1 550 000 kr, var Marits egen del. Den andre halvparten var Olas bo.
Marit hadde i flere år drevet et lite firma. Det gikk konkurs, og hun hadde kausjonert for 1 800 000 kr i lån. Kreditoren hadde ikke fått noe fra konkursboet, og hun hadde en årsinntekt på 420 000 kr.
Ola hadde ikke testament. Marit arvet en firedel av Olas halvdel etter § 8, men minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp er høyere. Med et grunnbeløp på 136 549 kr er det 546 196 kr. Barna delte resten, 1 003 804 kr, med 501 902 kr hver.
Hvis Marit hadde fått sitte i uskifte, hadde barnas 1 003 804 kr blitt liggende i potten sammen med hennes egen gjeld på 1 800 000 kr. Kreditoren kunne da gjøre krav gjeldende mot hele uskifteformuen. Det er nettopp dette § 18 skal hindre. Kari og Jonas kunne med god grunn si at gjelden gjorde at arven deres sto i fare for å forsvinne.
Marit hadde to utveier. Hun kunne la boet skiftes og beholde sin egen halvdel og sin minstearv, eller hun kunne få ordnet gjelden først, for eksempel ved en avdragsavtale med kreditoren som barna kunne godta.
Det andre grunnlaget: klanderverdig formuestap
Paragrafen har en andre regel som ikke handler om gjeld i seg selv. Uskifte kan også nektes hvis lengstlevende på en klanderverdig måte har påført seg selv eller andre et betydelig formuestap, og derfor ikke kan ventes å styre uskifteformuen forsvarlig.
«Klanderverdig» betyr mer enn uheldig. En investering som gikk dårlig, er ikke nok. Det skal være en handlemåte som man kan bebreide, for eksempel gjentatte spillegjeld, store pengeoverføringer til svindlere som hun burde forstått var mistenkelige, eller bevisst sløsing. Poenget er at tidligere atferd tilsier at hun heller ikke vil passe på arven.
Også her må det sannsynliggjøres. Et enkelt dårlig år er ikke grunnlag for å nekte uskifte.
Hva skjer hvis uskifte nektes
Retten utsteder uskifteattest først når vilkårene for uskifte er oppfylt (§ 97). Er det rimelig grunn til å tro at § 18 slår inn, vil saken ikke gå rett gjennom.
Nektes uskifte, skal boet skiftes. Lengstlevende får da arven hun har krav på etter § 8 eller § 9, og eiendelene hun eide fra før, beholder hun. Skiftet kan være privat eller offentlig. Hun mister altså ikke alt, men hun kan ikke sitte med barnas del.
Arvingene kan velge å gi samtykke til ordningen likevel. Er gjelden liten og kreditorene har fått betalt, er det ofte ingen grunn til å nekte. Er gjelden ordnet før retten behandler saken, svekkes grunnlaget for å nekte uskifte. Fristen for å melde fra til tingretten er 60 dager etter dødsfallet, men retten kan forlenge den.
Kort oppsummert
- Uskifte egen gjeld lengstlevende: uskifte kan nektes hvis det sannsynliggjøres at hennes gjeld svekker dekningen for avdøde eller arvingene vesentlig.
- Det finnes ingen beløpsgrense. Det som teller, er forholdet mellom gjeld, verdier og inntekt.
- Pantsikret gjeld som betjenes, stopper sjelden uskiftet. Kausjon og forbrukslån er mer risikable.
- Klanderverdig formuestap som viser at hun ikke kan styre boet forsvarlig, er et eget grunnlag for å nekte.
- Nektes uskifte, skiftes boet og lengstlevende beholder arven og sine egne eiendeler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.