Hva regnes som en naturalytelse?
En naturalytelse er, enkelt forklart, en fordel du mottar i noe annet enn kontanter — finansiert av selskapet, men til din private nytte. De vanligste eksemplene er firmabil til privat bruk, mobiltelefon og bredbånd utover det som er rent yrkesrelatert, ulike forsikringer, avisabonnement, og andre goder selskapet betaler for, men som du som eier eller ansatt nyter godt av privat.
Hovedregelen: skattlegges som lønn, til markedsverdi
Det finnes en utbredt misforståelse om at naturalytelser er en slags smutthull som slipper unna den vanlige lønnsbeskatningen. Realiteten er stikk motsatt: hovedregelen i skatteretten er at naturalytelser som gir deg en privat fordel, skattlegges akkurat som lønn — beregnet til fordelens markedsverdi — og at selskapet i tillegg må betale arbeidsgiveravgift av denne verdien, på nøyaktig samme måte som om beløpet var utbetalt som kontant lønn. Å kalle noe et «gode» eller en «ytelse» i stedet for «lønn», endrer altså ikke den skattemessige realiteten. Det avgjørende er om du får en privat fordel finansiert av selskapet, ikke hva fordelen formelt heter.
Firmabil som eksempel
Skal Ida la selskapet kjøpe inn en bil hun i det vesentlige bruker privat, vil hun bli skattlagt for fordelen ved privat bruk av firmabil. Denne fordelen beregnes normalt sjablongmessig ut fra bilens listepris som ny, uavhengig av hva selskapet faktisk betalte for den, og denne sjablongfastsatte fordelen legges til hennes personinntekt og skattlegges akkurat som lønn — pluss at selskapet betaler arbeidsgiveravgift av det samme beløpet. For en bil med en høyere listepris kan denne sjablongfordelen bli et betydelig kronebeløp år etter år, og det er langt fra sikkert at den samlede skattekostnaden blir lavere enn om Ida rett og slett hadde tatt ut noe mer lønn og kjøpt bilen privat selv. Nøyaktig hvor lønnsomt — eller ulønnsomt — en firmabilordning blir, avhenger av bilens pris, hvor mye den faktisk brukes til jobb versus privat, og Idas eget kjøremønster, og bør derfor regnes konkret, ikke antas.
Andre vanlige naturalytelser
Samme prinsipp gjelder i stor grad for andre goder: betaler selskapet Idas private telefonregning fullt ut, private forsikringer utover det som er rent yrkesrelatert, eller andre private utgifter, regnes dette som hovedregel som skattepliktig fordel på lik linje med lønn. Det finnes riktignok enkelte mindre unntak i regelverket — for eksempel visse rimelige velferdstiltak, mindre gaver innenfor fastsatte beløpsgrenser, eller andre særskilt regulerte, avgrensede goder som kan være skattefrie eller gunstigere beskattet innenfor bestemte rammer. Disse unntakene er imidlertid smale og beløpsmessig begrensede, og de endrer ikke hovedbildet: store, vedvarende private fordeler — som en dyr bil til fri disposisjon eller en fullt ut privatfinansiert bolig — faller ikke inn under slike unntak, og beskattes som lønn.
Hvorfor blir dette likevel valgt av mange?
Hvis naturalytelser skattlegges omtrent som lønn, hvorfor velger så mange bedrifter og eiere likevel slike ordninger? Svaret handler sjelden om noen ren skattemessig gevinst, og oftere om praktiske og driftsmessige hensyn: det kan være enklere og rimeligere for selskapet å eie og drifte en bil som faktisk brukes mye i jobbsammenheng (med tilhørende fradrag for selskapet på den yrkesmessige andelen), enn at Ida eier bilen privat og skal fakturere selskapet for kjøring. For rent yrkesrelaterte kostnader — utstyr, programvare, kurs og lignende som utelukkende brukes i næringen — er det for øvrig ingen fordelsbeskatning i det hele tatt, nettopp fordi det da ikke foreligger noen privat fordel for Ida å skattlegge. Det er kun den private nytteverdien av en ytelse som utløser beskatning.
En praktisk side mange glemmer: løpende innrapportering
Utover selve skattebelastningen er det verdt å nevne en praktisk konsekvens som følger naturlig av at naturalytelser behandles som lønn: selskapet må løpende innberette verdien av ytelsen i a-meldingen, på nøyaktig samme måte som ordinær lønn, måned for måned gjennom året — ikke bare rapportere den samlet i etterkant på årsbasis. Fordelen ved fri bil, for eksempel, fordeles normalt jevnt utover året og innberettes fortløpende, slik at forskuddstrekket løper i takt med den øvrige lønnen. For Ida betyr dette at en beslutning om firmabil ikke bare er et engangsvalg ved kjøpet, men en løpende administrativ oppgave for regnskapsføreren hennes gjennom hele eierperioden — nok en praktisk kostnad å ta med i vurderingen, i tillegg til selve skattebeløpet.
Hva bør Ida tenke på før hun bestemmer seg?
Før Ida lar selskapet kjøpe inn bilen, bør hun få regnet på den konkrete sjablongfordelen for akkurat den bilmodellen hun har i tankene, sammenlignet med alternativet å ta ut tilstrekkelig ekstra lønn (med tilhørende skatt) til å kjøpe og eie bilen privat selv. Ofte vil svaret avhenge av hvor mye bilen faktisk brukes i jobbsammenheng — jo høyere den yrkesmessige andelen er, desto mer taler for at selskapet eier bilen, uavhengig av det rene skatteregnestykket for den private fordelen.
Kort oppsummert - Naturalytelser er private fordeler finansiert av selskapet — for eksempel firmabil, forsikringer eller andre private goder. - Hovedregelen er at naturalytelser skattlegges som lønn, til fordelens markedsverdi, med tilhørende arbeidsgiveravgift for selskapet. - Firmabil til privat bruk skattlegges normalt sjablongmessig ut fra bilens listepris — ofte et betydelig beløp for dyrere biler. - Noen mindre, beløpsbegrensede unntak finnes, men de endrer ikke hovedregelen for større, vedvarende private fordeler. - Rent yrkesrelaterte kostnader uten privat nytteverdi utløser ingen fordelsbeskatning i det hele tatt.