Nasjonalt ID-kort med og uten reiserett: forskjellen
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan brukes som reisedokument i EØS-området, mens ID-kort uten reiserett bare gjelder som legitimasjon. Begge utstedes av politiet etter personlig oppmøte. Kortet uten reiserett er til for dem som ikke ønsker eller ikke kan få reiserett, for eksempel fordi det foreligger en passhindring. Utenlandske statsborgere kan etter forskriften få kort uten reiserett.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven gir deg rett til begge variantene
Etter ID-kortloven § 1 har norske statsborgere rett til å få nasjonalt ID-kort med funksjonalitet som gyldig reisedokument i EØS-området. Den funksjonen kalles reiserett. Norske statsborgere som ikke ønsker eller ikke kan få kort med reiserett, men som oppfyller lovens øvrige vilkår, har rett til kort uten reiserett.
Det er altså ikke slik at kortet uten reiserett er en andrehåndsløsning. Loven sier uttrykkelig at du kan velge det bort, og at du kan få det når du ikke kan få det andre. Hele loven finner du under ID-kortloven.
Hva reiseretten betyr
Reiseretten er det som gjør kortet til et reisedokument. I loven er den knyttet til EØS-området. Det er dit kortet er ment å gjelde som reisedokument. Hva andre land krever av en reisende, bestemmer landene selv, og for reiser utenfor EØS er pass det du bruker.
Kortet uten reiserett kan brukes til å vise hvem du er. Det er legitimasjon i Norge, men det er ikke et reisedokument.
Pass er derimot reisedokument til alle stater, med mindre gyldighetsområdet er begrenset (passloven § 6). Ønsker du bare ett dokument og reiser utenfor EØS, er pass det som gjelder. Reiser du stort sett innenfor EØS, kan ID-kort med reiserett være nok.
Hvem kan bare få kort uten reiserett
Flere forhold hindrer kort med reiserett. Etter § 5 skal kort med reiserett ikke utstedes hvis søkeren er etterlyst, pågrepet eller varetektsfengslet, eller hvis det foreligger utreiseforbud etter blant annet tvisteloven, konkursloven eller barnevernsloven. Det kan også nektes i andre tilfeller, blant annet ved tidligere misbruk eller hvis det er grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig. Kort med reiserett må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det.
Disse hindringene gjelder kortet med reiserett. Overskriften i § 5 er «Hindringer for å få nasjonalt ID-kort med reiserett». Den som ikke kan reise ut av landet, kan derfor fortsatt ha rett til kort uten reiserett som legitimasjon.
Barn har egne regler. Til mindreårige under 18 år kreves samtykke fra dem som har foreldreansvaret for kort med reiserett. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke, med mindre barneloven gir en av dem adgang til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. For kort uten reiserett kreves foreldrenes samtykke bare for barn under 13 (§ 4).
Utenlandske statsborgere kan ikke få reiserett. Etter forskriften har de som har norsk fødselsnummer og oppholdstillatelse eller oppholdsrett som ikke er utløpt, rett til nasjonalt ID-kort uten reiserett. Kortet dokumenterer ikke lovlig opphold eller andre rettigheter.
Hva som er likt for de to kortene
Søknaden leveres med personlig oppmøte, med mindre særlige grunner gjør det vanskelig (ID-kortloven § 3). Du skal godtgjøre identitet og statsborgerskap, og det kan hentes inn ansiktsfoto og fingeravtrykk. Tidligere kort skal leveres inn for makulering før nytt utleveres.
Gebyret er det samme for begge kortene i forskriften: 840 kroner for søkere over ti år og 510 kroner for yngre, slik det er fastsatt fra 1. januar 2026. Satsene endres jevnlig. Ekspresslevering koster 240 kroner ekstra. Gyldighetstiden er også lik: fem år for søkere som har fylt ti, tre år for 5 til 10 år og to år for yngre barn.
Mister du kortet, skal du melde tapet straks, og et kort som er meldt tapt, kan ikke tas i bruk igjen (§ 7). Klage på avgjørelser går til Politidirektoratet (§ 13).
Bjørnar og Zainab
Bjørnar Moe bor i Kristiansand og reiser flere ganger i året til Danmark og Tyskland. Han bestemmer seg for å søke om ID-kort med reiserett. Han møter opp, får tatt foto og fingeravtrykk og betaler 840 kroner. Kortet gjelder i fem år, og i EØS-området kan han bruke det som reisedokument.
Zainab Rahimi kom til Norge som flyktning og har oppholdstillatelse og norsk fødselsnummer. Hun er utenlandsk statsborger. Hun kan få nasjonalt ID-kort uten reiserett, og må legge frem oppholdskortet sitt. Kortet viser hvem hun er, men det er ikke noe reisedokument, og det gjelder ikke lenger enn oppholdskortet hvis tillatelsen er midlertidig.
Begge har altså det samme formelle utgangspunktet: de søker hos politiet og møter personlig. Forskjellen ligger i hva loven tillater kortet å gjøre.
Hvilket kort bør du velge
Det er lite som skiller de to kortene i pris og gyldighet. Forskjellen er funksjonen. Trenger du bare legitimasjon, er kort uten reiserett nok. Ønsker du å kunne reise i EØS-området uten pass, må du velge kort med reiserett.
Har du pass, er ID-kortet først og fremst nyttig som et lettere dokument å ha med seg i hverdagen. Ved felles foreldreansvar må begge foreldrene samtykke til pass for barnet, med mindre barneloven gir en av dem adgang til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. Hvordan dette fungerer for pass, står i barnets pass når foreldrene er uenige.
Kort oppsummert
- ID-kort med reiserett er et gyldig reisedokument i EØS-området; ID-kort uten reiserett er bare legitimasjon.
- Norske statsborgere har rett til begge, og rett til kort uten reiserett hvis de ikke ønsker eller kan få reiserett (§ 1).
- Hindringene i § 5 gjelder bare kort med reiserett.
- Utenlandske statsborgere med norsk fødselsnummer og gyldig opphold kan få ID-kort uten reiserett.
- Gebyr og gyldighet er like for de to kortene, og politiet utsteder begge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.