Barnet har to pass – hvem oppbevarer dem mellom samværene?

Barnelova regulerer samvær – ikke hvem som har passet i skuffen

Barnelova bruker mye plass på hvem barnet skal bo fast hos og hvor mye samvær den andre forelderen skal ha, jf. §§ 36 og 43, men loven sier ingenting om hvem av foreldrene som skal ha ansvaret for pass, ID-kort eller andre dokumenter mellom samværene. Det er et praktisk spørsmål, ikke et juridisk et. Har dere en skriftlig samværsavtale eller en dom som regulerer akkurat dette punktet, er det den dere skal følge. Har dere det ikke, er dere i realiteten overlatt til å bli enige selv, på samme måte som med hvem som kjøper vintersko eller melder barnet på fotballtrening. Forskjellen er at et pass sjelden trengs mer enn et par ganger i året, samtidig som det ofte trengs på kort varsel og med korte frister for å få billige billetter. Det gjør spørsmålet mer betent enn det egentlig fortjener å være.

Hvem oppbevarer barnets pass mellom samværene i praksis

Sigrid har delt foreldreansvar for sønnen på ni år sammen med eksmannen. Da hun skulle bestille flybilletter til Spania i vinterferien, oppdaget hun at passet lå i en skuff hos faren, fra forrige gang han hadde tatt med sønnen på tur. Løsningen de til slutt landet på, er den samme som de fleste separerte foreldre ender opp med: den som skal reise med barnet, får passet utlevert noen dager i forveien, og leverer det tilbake så snart turen er over. Noen velger i tillegg å la den som opprinnelig søkte om passet, oppbevare det til vanlig, rett og slett fordi det er enklest å holde styr på ett fast sted. En tredje løsning, som fungerer godt for foreldre som bor nær hverandre, er å bytte på å ha passet liggende hjemme et halvår om gangen, og heller avtale overlevering i god tid før reiser. Ingen av delene er riktigere enn de andre etter loven. Det som fungerer for dere to, er det som er riktig for akkurat deres familie.

Da faren først nektet å levere fra seg passet

Første gangen Sigrid ba om passet, svarte han ikke på meldingen før dagen før avreise. Det hun gjorde da, er verdt å ta med seg videre: hun sendte en ny, kort og saklig melding med dato for når hun trengte passet, og la ved flybillettene som dokumentasjon på at reisen faktisk var bestilt og betalt. Skriftlighet er ditt beste kort i denne typen situasjoner, fordi det viser hva som faktisk har vært forsøkt avtalt, dersom saken skulle havne hos en tredjepart. Fortsetter den andre forelderen å holde tilbake passet uten saklig grunn, og det går ut over barnets rett til å reise med deg, kan du be tingretten fastsette en rask, midlertidig ordning med hjemmel i barnelova § 60 om at passet skal leveres innen en bestemt dato. Det er en raskere prosess enn en ordinær barnefordelingssak, og den kan blant annet gå ut på at retten pålegger den som har passet, å levere det innen en bestemt frist. I de fleste tilfeller løser det seg lenge før det, bare noen setter foten ned og ber om et konkret svar innen en konkret dato.

Skriv løsningen inn i samværsavtalen, så slipper dere å diskutere den hver gang

Den enkleste måten å unngå denne konflikten på, er å regulere den skriftlig én gang for alle. En samværsavtale kan si noe så konkret som at passet følger barnet til den forelderen som skal reise, og at det leveres tilbake senest et bestemt antall dager etter hjemkomst. Har dere ikke en samværsavtale fra før, kan dere sette den opp med samværsavtale-generatoren og ta stilling til passet der, i stedet for å diskutere det på nytt før hver eneste ferie. Sigrid og eksmannen endte opp med en enkel formulering: passet følger barnet til reisen, og leveres tilbake senest tre dager etter hjemkomst, uansett hvem av dem som reiser. Det tok dem ti minutter å skrive ned, og har spart dem for flere runder med sure meldinger siden.

Se også hva som gjelder når den andre forelderen ikke samtykker til passøknaden i utgangspunktet, som er et litt annet spørsmål enn oppbevaringen etterpå – det ene handler om å skaffe passet, det andre om hvem som har det liggende mellom turene. I de sjeldne tilfellene hvor det faktisk foreligger en reell bortføringsfare, altså en begrunnet mistanke om at barnet ikke vil bli brakt tilbake, er situasjonen en helt annen: da kan retten etter barnelova § 41 beslutte utreiseforbud, og politiet kan gripe inn med et midlertidig forbud på stedet. Det er ikke situasjonen for de aller fleste foreldre, som egentlig bare krangler om en skuff og en dato, og det er verdt å holde de to problemstillingene fra hverandre når dere snakker sammen om det.

Kort oppsummert

• Barnelova regulerer ikke hvem oppbevarer barnets pass mellom samværene – det er en praktisk ordning mellom foreldrene, ikke en lovregel.
• Vanlig praksis er at den som skal reise med barnet, får passet utlevert noen dager før avreise og leverer det tilbake etter hjemkomsten.
• Nekter den andre forelderen å levere fra seg passet uten saklig grunn, kan du be retten om en midlertidig avgjørelse etter barnelova § 60.
• Skriv løsningen inn i samværsavtalen, så slipper dere å ta diskusjonen på nytt før hver eneste ferie.
• Bare ved en reell bortføringsfare er passet et spørsmål for politiet og utreiseforbud etter barnelova § 41, ikke ved vanlig uenighet.