Når en sameier i familiehytta dør: dette skjer med andelen

Andelen er en del av arven

En andel i en hytte er en formuesverdi som alle andre. Den inngår i dødsboet og går til arvingene. Hvem de er, avgjør testamentet hvis det er et, og ellers arveloven. Sameiere som dør, mister ikke noe fordi de er i et sameie. Hele andelen blir en del av boet, og den kan ikke overtas av medeierne bare fordi de har eid sammen med den døde.

Sameigelova inneholder ingen egne regler om at et dødsfall avslutter sameiet eller endrer andelene. Sameiet fortsetter som før. Det eneste som skifter, er hvem som sitter med den ene andelen.

Frem til skiftet: dødsboet er sameier

Fra dødsfallet til boet er delt, er det dødsboet som står som eier av andelen. Boet må selv eller gjennom en representant ta stilling til regninger, vedtak og bruk. Det er hensiktsmessig at arvingene utpeker en person til å følge sameiet i denne tiden, slik at medeierne vet hvem de skal forholde seg til.

Kostnadene i sameiet løper videre. Medeierne betaler sin del, og boet betaler den avdødes del etter andel (§ 9). Boet kan bli ansvarlig for ubetalte beløp. Etterlater den døde seg en ektefelle, kan gjenlevende ha rett til å sitte i uskifte, og da kan ektefellen sitte med andelen uten at det blir noe skifte. Dette omtales i arving dør under uskifte.

Når arvingene overtar andelen

Når boet er skiftet, får arvingene andelen i takt med arven de har fått. Det kan bety at en andel deles på flere. Har den avdøde en tredel av hytta og tre barn, kan hvert barn få en niendedel av hytta. De blir dermed nye sameiere, og sameigelova gjelder for dem som for andre.

Arvingene kan bli enige om at én av dem overtar hele andelen og løser ut de andre. Da må verdien av andelen settes, og her er det vanlig med en takst. Dette er omtalt i hytta: takst eller markedspris ved arv.

Noen arvinger vil ikke ha hytteandelen. De kan selge den. Hver sameier kan selge andelen sin til hvem han vil (§ 10), men medeierne har forkjøpsrett når en andel skifter eier (§ 11). Den som arver, kan altså ikke regne med å kunne selge fritt og raskt til en utenforstående.

Hva en sameieavtale kan si om dødsfall

Loven har ikke regler om at medeierne kan kreve å løse ut en andel etter et dødsfall. Skal medeierne ha den retten, må den stå i en avtale, i sameievedtektene eller i en annen avtale mellom dere. Slike avtaler kan fastsette:

• at medeierne kan kjøpe andelen til en avtalt pris
• hvor lenge de har på å bestemme seg
• at nærmeste familie har fortrinn
• at andelen ikke kan deles på flere enn et visst antall arvinger

Det siste er vanlig i hytter der flere generasjoner eier. Ellers risikerer familien at en hytte med fire eiere blir en hytte med tjue om noen få tiår. Les også om hytte i sameie med søsken.

Skatt og formalia

Å arve en hytte utløser ikke skatt der og da, men den som senere selger, kan få gevinstskatt. Hvilken inngangsverdi som gjelder, står i arvet hytte og skatt. Skal andelen registreres på de nye eierne, må skifteattest eller skjøte tinglyses.

Kort oppsummert

• Andelen i familiehytta går til arvingene etter testament eller arveloven.
• Frem til skiftet er dødsboet sameier, og det er boet som har rettighetene og pliktene.
• Medeierne har ikke automatisk rett til å overta andelen. Det må stå i en avtale.
• Deles andelen på flere arvinger, blir hver av dem sameier med en mindre andel.
• Skal en arving selge andelen, har medeierne forkjøpsrett.