Tre ting må stemme samtidig

For at selskapet skal kunne dele ut utbytte må disse henge sammen:

  1. Det må finnes fri egenkapital. Det må være penger å dele av etter at gjeld og bunden kapital er trukket fra (§ 8-1).
  2. Det må fattes et gyldig vedtak. Generalforsamlingen må bestemme utbyttet, etter forslag fra styret (§ 8-2). Uten et formelt vedtak er utdelingen ulovlig, uansett hvor mye penger som finnes.
  3. Det må være forsvarlig. Selskapet må fortsatt ha nok egenkapital og likviditet til å drive trygt videre (§ 8-1 fjerde ledd, jf. § 3-4).

Mangler én av disse, kan du ikke dele ut – selv om de to andre er oppfylt.

Det klassiske tidspunktet: etter årsregnskapet

Den vanligste rytmen i et lite AS ser slik ut: Regnskapsåret avsluttes 31. desember. På nyåret ferdigstiller regnskapsfører eller revisor årsregnskapet. Når årsregnskapet er klart, holder selskapet ordinær generalforsamling (senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, altså normalt innen 30. juni). Der godkjennes regnskapet, og samtidig kan generalforsamlingen vedta «ordinært utbytte» basert på fjorårets resultat.

Tenk på Markus, som eier «Fjellguide AS» sammen med samboeren Ingrid (50/50). Regnskapet for 2025 viser et fint overskudd. I april 2026 holder de generalforsamling, godkjenner regnskapet og vedtar et utbytte på 200 000 kr som fordeles 100 000 kr på hver. Dette er det helt vanlige løpet.

Du trenger ikke vente til generalforsamlingen

En vanlig misforståelse er at utbytte bare kan deles ut én gang i året. Det stemmer ikke. Loven åpner for at selskapet kan vedta utbytte også senere i året – såkalt tilleggsutbytte – på grunnlag av sist godkjente årsregnskap (§ 8-2 a). Generalforsamlingen kan til og med gi styret fullmakt til å dele ut tilleggsutbytte. I tillegg finnes ekstraordinært utbytte basert på en ny mellombalanse. Disse to behandles grundig i egne artikler (117 og 116).

Poenget her: Har Markus og Ingrid bare tatt ut 200 000 kr i april, men ser i oktober at selskapet går strålende, kan de holde en ekstraordinær generalforsamling og dele ut mer – så lenge det fortsatt er fri egenkapital og det er forsvarlig.

Regneeksempel: er det rom akkurat nå?

La oss si «Fjellguide AS» i april 2026 hadde denne situasjonen basert på 2025-regnskapet:

  • Egenkapital totalt: 600 000 kr
  • Aksjekapital (bundet): 30 000 kr
  • Fri egenkapital: 570 000 kr

De vedtok 200 000 kr i utbytte. Da er det 370 000 kr i fri egenkapital igjen «på papiret». Men i oktober må styret regne på nytt: Har selskapet tapt penger siden nyttår? Er det kommet inn store regninger? Forsvarlighetsvurderingen skal gjøres på beslutningstidspunktet, ikke bare ut fra gamle tall.

Når kan du IKKE dele ut?

Du kan ikke dele ut utbytte hvis:

  • Selskapet ikke har fri egenkapital (går med underskudd og har «spist opp» tidligere overskudd).
  • Egenkapitalen etter utdelingen ville blitt mindre enn 10 prosent av balansesummen – med mindre du følger den strengere prosedyren for kapitalnedsettelse (§ 8-1, regelen om at egenkapitalen ikke kan bli for lav).
  • Utdelingen ville gjøre selskapet ute av stand til å betale regningene sine (uforsvarlig).
  • Det ikke er fattet et gyldig vedtak.

Praktisk sjekkliste før du deler ut

  1. Hent fram sist godkjente årsregnskap (eller lag en mellombalanse hvis du vil bruke nyere tall).
  2. Regn ut fri egenkapital.
  3. Vurder om selskapet fortsatt har sunn økonomi og nok penger på konto etter utdelingen.
  4. La styret lage et begrunnet forslag.
  5. Hold generalforsamling og fatt vedtaket skriftlig i protokollen.
  6. Utbetal – og husk å rapportere riktig til skattemyndighetene (sjekk skatteetaten.no for frister og satser).

Et nystartet selskap kan ofte ikke dele ut ennå

En vanlig skuffelse for ferske gründere er at de ikke kan ta utbytte det aller første året. Hvorfor? Fordi det vanligvis ikke finnes opptjent overskudd å dele av ennå, og fordi du som regel trenger et godkjent årsregnskap som grunnlag. Et selskap som ble stiftet i mai 2025 har ikke noe godkjent årsregnskap før våren 2026. Frem til da er det normalt ikke noe utbytte å hente.

Tenk på Yusuf, som stiftet «Apputvikling AS» i mai 2025 med 30 000 kr i aksjekapital. Selv om han fakturerer godt allerede høsten 2025, kan han ikke ta dette ut som utbytte før regnskapet for 2025 er godkjent og viser fri egenkapital. I startfasen er derfor lønn ofte den eneste måten å hente penger ut av selskapet på. Det er helt vanlig og fullt lovlig.

Tenk på rekkefølgen: regnskap først, så utbytte

En nyttig huskeregel er at utbytte alltid «henger på» et regnskap. Enten henger det på det sist godkjente årsregnskapet (ordinært utbytte og tilleggsutbytte), eller på en ny mellombalanse (ekstraordinært utbytte). Du kan aldri vedta utbytte «i løse luften» basert på en magefølelse om at det går bra. Det må finnes et godkjent tallgrunnlag som viser at det er fri egenkapital.

Hva med selskaper som går med underskudd?

Går selskapet med underskudd, kan tidligere års overskudd fortsatt gi rom for utbytte – så lenge den frie egenkapitalen ikke er spist opp. Men er den opptjente egenkapitalen negativ (selskapet har samlet sett tapt mer enn det har tjent), er det ingen fri egenkapital, og da kan du ikke dele ut. Eksempel: Har selskapet 30 000 kr i aksjekapital og samlet underskudd som har trukket egenkapitalen ned til 20 000 kr, er det null fri egenkapital – tvert imot er en del av aksjekapitalen tapt. Da er utbytte uaktuelt, og styret bør i stedet vurdere tiltak for å styrke egenkapitalen.

Kort oppsummert

Selskapet kan dele ut utbytte når det har fri egenkapital, et gyldig generalforsamlingsvedtak og når utdelingen er forsvarlig (§§ 8-1 og 8-2). Det vanligste er etter godkjent årsregnskap på den ordinære generalforsamlingen, men du kan også dele ut senere i året via tilleggsutbytte eller ekstraordinært utbytte (§ 8-2 a). Mangler bare ett av kravene, må du vente.