Kan namsmannen ta utlegg i boligen jeg eier sammen med samboeren?
Ja, i mange tilfeller kan namsfogden ta utlegg i en halvdel av boligen dere eier sammen. Er den som skylder penger gift, eller bor i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren, kan det tas utlegg i en ideell halvdel av en felles bolig som er ervervet under samlivet. Det gjelder med mindre et annet eierforhold sannsynliggjøres. At bare den ene av dere står som eier i registeret, er ikke nok til å vise at vedkommende eier hele boligen alene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen for utlegg i felles bolig
Reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13. Bestemmelsen gjelder når en kreditor har en dom eller et annet tvangsgrunnlag mot den ene av dere og vil ha pant i boligen. Namsfogden kan da ta utlegg i det som er skyldnerens halvdel, selv om det er uklart hvem som eier hva.
Mange par kjøper bolig sammen, men skriver bare den ene på skjøtet, og eierforholdet er ofte uformelt. Loven løser det ved å si at halvdelen kan tas, med mindre noen kan vise noe annet. Kreditoren trenger altså ikke bevise hvordan dere har fordelt eierskapet.
Hvem regelen gjelder for
Regelen gjelder bare noen par:
- ektefeller, uansett hvor lenge dere har vært gift
- samboere i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år
- samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, også om dere har bodd sammen kortere enn to år
Bor du sammen med kjæresten din i et halvt år uten barn, gjelder ikke § 7-13. Da vurderes eierforholdet etter de vanlige reglene for utlegg. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-11 kan det tas utlegg i en realregistrert bolig som skyldneren er registrert eller meldt som eier av, så lenge det ikke sannsynliggjøres at noen andre eier den.
Boligen må dessuten være ervervet under samlivet og være felles bolig. Eide den ene boligen før dere flyttet sammen, faller den utenfor denne regelen.
Hva en «ideell halvdel» er
En ideell halvdel betyr at halvparten av eierskapet er pantsatt, ikke at et bestemt rom eller en bestemt etasje er det. Utlegget føres inn i grunnboken, slik at pantet får rettsvern mot andre. Hva som skjer hvis kreditoren senere vil ha pantet solgt, er et eget spørsmål som du kan lese mer om i tvangssalg når samboeren krever boligen solgt.
Namsfogden skal dessuten gi deg som ektefelle eller samboer beskjed om utlegget. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-18 gjelder det når det tas utlegg i felles bolig, også når boligen er den tidligere felles boligen og du fortsatt bor der.
Når et annet eierforhold kan sannsynliggjøres
Halvdelsregelen er en hovedregel, ikke en absolutt regel. Hvis dere kan sannsynliggjøre at eierforholdet er annerledes, for eksempel at skyldneren ikke eier noe i boligen, eller bare en liten del, kan utlegget bli mindre eller bortfalle.
Loven stiller ikke strenge krav. Det holder å gjøre det sannsynlig, men det må mer til enn at partneren sier han eier alt. Dokumenter som kan hjelpe, er kjøpekontrakt, skjøte, samboeravtale, lånedokumenter og oversikter over hvem som har betalt egenkapital, avdrag og vedlikehold. Les mer i veiledningen om å bevise eierandel i samboerboligen.
Vær oppmerksom på at et skjøte eller en grunnbokregistrering på én person alene ikke er nok i seg selv. Det sier uttrykkelig i § 7-13.
Andre eiendeler først
Det finnes en sikkerhetsventil. Hvis skyldneren har andre eiendeler som det kan tas tilfredsstillende utlegg i, skal namsfogden ikke ta utlegg i en ideell del av et formuesgode (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-14). Har skyldneren en bil, penger på konto eller lønn å trekke i, kan det være mulig å be om at utlegget tas der i stedet. Skyldneren kan uttale seg om valg av gjenstand når namsfogden sender kravet til ham.
Dariusz og Hanna
Dariusz Nowak skylder en kreditor 240 000 kroner etter en dom. Han bor sammen med Hanna Aas, og de har en datter på to. De kjøpte en leilighet to år etter at de flyttet sammen, og den står på Hanna alene i grunnboken fordi hun hadde bedre inntekt og fikk lånet.
Kreditoren ber om utlegg, og Dariusz har ingen bil, ingen sparing og ingen fast jobb. Namsfogden kan ta utlegg i en halvdel av leiligheten. Hanna kan ikke stoppe det ved å vise til at hun er registrert som eneeier. Hun må sannsynliggjøre at Dariusz ikke eier noe i leiligheten, for eksempel ved å vise at hun alene har betalt alt av egenkapital og avdrag, og at dette var avtalt mellom dem på forhånd. Klarer hun det, kan utlegget falle bort. Klarer hun det ikke, står utlegget i halvparten.
Selv om Dariusz skylder pengene, er ikke Hanna personlig ansvarlig for gjelden bare fordi de bor sammen, med mindre hun selv har påtatt seg ansvar. Det er bare hans halvdel som kan tas.
Kort oppsummert
- Ved utlegg i felles bolig kan namsfogden ta utlegg i en ideell halvdel av boligen dere har ervervet under samlivet, når dere er gift eller samboere som oppfyller vilkårene.
- Regelen gjelder ektefeller og samboere som har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen.
- Det er bare skyldnerens del som kan tas, og bare med mindre et annet eierforhold sannsynliggjøres.
- At bare én av dere er registrert som eier, er ikke nok til å vise at den personen eier alt.
- Har skyldneren andre eiendeler det kan tas tilfredsstillende utlegg i, skal ikke namsfogden ta utlegg i en ideell del av boligen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.