Samboerens ting når namsmannen kommer — eierskapet som må bevises

Utgangspunktet: tingene i hjemmet tilhører skyldneren

Når namsmannen kommer hjem til en skyldner for å vurdere utlegg i løsøre, gjelder en praktisk hovedregel om at gjenstandene i boligen tilhører den som bor der og har gjelden. Regelen finnes fordi namsmannen umulig kan avgjøre eierskap til hver enkelt gjenstand på stedet, og fordi det i de fleste husstander faktisk er slik at beboeren eier det meste selv. For Torleif betyr dette at sofaen, tv-en og annet innbo i utgangspunktet regnes som hans, selv om samboeren har vært med på å kjøpe eller bruke tingene i årevis.

Hvorfor samboerskap gjør eierskapet vanskeligere å fastslå

Samboere har ikke det samme lovregulerte formuesfellesskapet som ektefeller har, og det gjør spørsmålet om eierskap enda mer avhengig av hva som faktisk kan dokumenteres i det enkelte tilfellet. Har paret bodd sammen lenge og handlet inn møbler og utstyr om hverandre uten å tenke på kvitteringer, kan det være reelt vanskelig i ettertid å skille ut hva som er kjøpt av hvem. Namsmannen har ikke plikt til å gå bak den enkle presumsjonen om at beboeren eier tingene, med mindre samboeren aktivt legger fram noe som rokker ved den. En tilsvarende problemstilling oppstår ofte når paret også har en felles bankkonto, noe som er nærmere forklart i artikkelen om utlegg i felles konto.

Slik beviser samboeren at gjenstandene er hennes

Samboeren til Torleif kan sikre sine egne eiendeler ved å samle dokumentasjon før eller under selve utleggsforretningen.

• Kvitteringer eller kontoutskrifter som viser at hun har betalt for konkrete gjenstander med egne midler.
• Gavebrev, arveoppgjør eller annen skriftlig bekreftelse dersom noe av innboet er en gave eller arv til henne alene.
• Bilder, kjøpsbekreftelser fra nettbutikk i eget navn, eller kvitteringer fra flyttingen dersom hun hadde med seg møblene inn i samboerforholdet.

Uten slik dokumentasjon er det vanskelig for namsmannen å fravike hovedregelen, og gjenstandene kan da bli stående som en del av det Torleifs kreditorer kan søke dekning i. En huskeregel er at dokumentasjonen bør vise en klar sammenheng mellom en konkret betaling og en konkret gjenstand, ikke bare at samboeren generelt har hatt egen inntekt gjennom forholdet. Jo eldre gjenstandene er og jo lenger paret har bodd sammen, desto viktigere blir det å ha spart på i det minste noe av den opprinnelige dokumentasjonen.

Hva som uansett er fritatt fra utlegg

Uavhengig av hvem som eier hva, finnes det gjenstander som aldri kan tas i utlegg fordi de regnes som nødvendige for et forsvarlig hjem. Vanlige klær, enkelt kjøkkenutstyr og møbler som dekker et grunnleggende behov, holdes normalt utenfor uansett hvor mye gjeld skyldneren har. Denne beslagsfriheten gjelder gjenstandenes art, ikke eierskap, og er et eget vern ved siden av spørsmålet om hvem som faktisk eier tingene. Namsmannen vurderer derfor to helt separate spørsmål underveis i samme forretning, og det ene fritar ikke automatisk for å måtte ta stilling til det andre. Du finner en nærmere forklaring på hvilke eiendeler som er fritatt fra beslag ved tvangsdekning i en egen artikkel.

For Torleif og samboeren betyr dette to lag med vern som virker uavhengig av hverandre. Først spørsmålet om hvem som eier den enkelte gjenstanden, deretter spørsmålet om gjenstanden i det hele tatt kan tas i utlegg uansett eierskap. En dyr TV kan for eksempel høre til den kategorien som i utgangspunktet kan tas, mens en vanlig seng eller et kjøleskap som regel faller utenfor uavhengig av hvem av de to som står som eier.

Når bør samboeren din kontakte advokat

Du bør kontakte advokat dersom namsmannen har tatt utlegg i gjenstander samboeren tydelig kan dokumentere at hun eier alene, uten at dette blir tatt til følge under selve forretningen. Det samme gjelder dersom verdifulle eiendeler, som en dyrere hobbyting eller arvestykker, blir tatt med i utlegget uten at det er gjort en reell vurdering av eierskapet. Fører ikke en henvendelse til namsmannen fram, kan beslutningen om utlegg påklages videre til tingretten for overprøving, og en advokat kan bidra til at dokumentasjonen legges fram på en måte som faktisk svarer på det namsmannen bygde sin opprinnelige vurdering på.

Kort oppsummert

• Namsmannen legger som utgangspunkt til grunn at gjenstandene i et felles hjem tilhører skyldneren som har gjelden, ikke samboeren.
• Samboere har ikke samme formuesfellesskap som ektefeller, så eierskap til innbo må dokumenteres konkret ved uenighet.
• Kvitteringer, gavebrev og bekreftelser på egne innkjøp er det som normalt skal til for å skjerme samboerens eiendeler.
• Enkelte gjenstander er alltid fritatt fra utlegg fordi de regnes som nødvendige for et forsvarlig hjem, uavhengig av eierskap.
• Blir dokumenterte eiendeler likevel tatt i utlegg, kan beslutningen klages videre til tingretten.