Å miste noen man er glad i, brått og uventet, i en ulykke, er noe av det tyngste et menneske kan gå gjennom. Midt i sorgen må mange etterlatte likevel forholde seg til den økonomiske virkeligheten som følger: en inntekt som forsvinner, en hverdag som plutselig ser helt annerledes ut. Skadeserstatningsloven anerkjenner dette tapet, og gir de som ble forsørget av den avdøde rett til å kreve erstatning for det.

Hva forsørgertap er

Forsørgertap er regulert i skadeserstatningsloven § 3-4, og handler om det økonomiske tapet en etterlatt lider fordi den avdøde ikke lenger kan bidra økonomisk til familien. Det er et eget, selvstendig krav som tilhører den etterlatte selv — det er ikke det samme som det kravet dødsboet til avdøde eventuelt måtte ha for tapet avdøde selv led før dødsfallet, dersom skaden ikke var umiddelbart dødelig.

Dette skillet er verdt å merke seg: to ulike krav kan altså oppstå etter samme hendelse. Dødsboet kan ha et krav knyttet til det avdøde selv rakk å tape økonomisk før dødsfallet, mens ektefelle, samboer og barn kan ha et helt eget krav for det de selv taper fremover som følge av at forsørgeren er borte.

Hvem kan kreve forsørgertap?

Loven peker på ektefelle eller samboer, samt barn som ble forsørget av avdøde. Fellesnevneren er at det må ha eksistert et reelt forsørgelsesforhold — altså at avdøde faktisk bidro økonomisk til den etterlattes livsopphold, enten gjennom inntekt, eller på annen måte som hadde en økonomisk verdi for familien.

For en gjenlevende ektefelle eller samboer vil det ofte være naturlig å se på hvor stor del av husholdningens økonomi avdøde stod for. For barn vil forsørgelsen typisk følge naturlig av foreldre-barn-forholdet, frem til barnet når en alder der det forventes å kunne forsørge seg selv.

Hvordan beregnes tapet?

Beregningen tar utgangspunkt i hva avdøde bidro med økonomisk, og hvor lenge dette bidraget forventes å ha vart dersom dødsfallet ikke hadde skjedd. Man ser gjerne på avdødes inntekt og forventede fremtidige inntektsutvikling, og beregner hvilken andel av dette som reelt kom den etterlatte til gode — for eksempel gjennom felles husholdning, barnebidrag eller andre faste økonomiske bidrag.

Som ved andre erstatningsposter etter loven gjelder tapsprinsippet også her: erstatningen skal dekke det reelle økonomiske tapet, verken mer eller mindre. Mottar den etterlatte offentlige ytelser som gjenlevendepensjon eller barnepensjon som følge av dødsfallet, vil dette normalt komme til fradrag i erstatningen, av samme grunn som ved andre erstatningsposter — for å unngå at samme tap dekkes to ganger.

Et selvstendig krav for hver forsørget person

Det er verdt å understreke at forsørgertap vurderes individuelt for hver enkelt etterlatt som ble forsørget. Har avdøde både ektefelle og to mindreårige barn, vurderes forsørgertapet for hver av dem for seg, ut fra hvor mye hver av dem faktisk ble forsørget økonomisk av avdøde.

Hvor lenge varer forsørgertapet?

For en gjenlevende ektefelle eller samboer vil forsørgertapet gjerne beregnes ut fra hvor lenge forsørgelsen sannsynligvis ville vart dersom dødsfallet ikke hadde skjedd — ofte frem mot avdødes forventede pensjonsalder, eller i noen tilfeller enda lenger dersom bidraget ville fortsatt også etter det. For barn vil forsørgelsen naturlig strekke seg til den alderen barnet uansett kunne forventes å bli økonomisk selvstendig, typisk gjennom oppveksten og til fullført utdanning.

Det gjøres også en vurdering av hvordan familiens økonomi ville sett ut fremover — ville avdøde for eksempel hatt en stigende inntekt, eller var det tegn til at forsørgelsesbidraget uansett ville blitt redusert av andre grunner, som at barna ble voksne og flyttet for seg selv.

Samboere — noe å være oppmerksom på

For samboere kan det være noe mer å avklare enn for ektefeller, siden samboerskap ikke alltid er like formelt dokumentert som ekteskap. Det kan derfor være relevant å kunne vise til at samboerskapet var reelt og av en viss varighet, og at det forelå et faktisk forsørgelsesforhold, for eksempel gjennom felles bolig, felles økonomi eller felles barn.

Til deg som står i dette nå

Hvis du har mistet noen som forsørget deg, vet vi at det økonomiske knapt er det du tenker mest på i dagene og ukene etter. Men når roen etter hvert senker seg, og de praktiske spørsmålene melder seg, er det godt å vite at loven anerkjenner nettopp det tapet du og eventuelle barn står i. Det kan være til hjelp å be om bistand fra forsikringsselskap, advokat eller offentlig rettshjelp for å få kartlagt hva dere har krav på — dere skal ikke behøve å bære den økonomiske usikkerheten alene, oppå alt det andre.

Kort oppsummert - Forsørgertap gir ektefelle, samboer og barn som ble forsørget av avdøde, et selvstendig erstatningskrav (skadeserstatningsloven § 3-4). - Kravet er uavhengig av dødsboets eventuelle krav for avdødes eget tap. - Erstatningen beregnes ut fra hva avdøde faktisk bidro med økonomisk, og hvor lenge dette bidraget forventes å ha vart. - Offentlige ytelser som gjenlevendepensjon eller barnepensjon kommer normalt til fradrag.