Naboen har tatt fortøyningsplassen jeg har brukt i 30 år – hva gjør jeg?

Naboen tok fortøyningsplassen: hva hevd betyr her

Hevd er en måte å få en rett på ved å ha brukt noe lenge nok. Hevdslova sier i § 7 at den som bruker en ting som om han var bruksrettshaver, hevder bruksrett. Loven nevner veirett som eksempel, men regelen gjelder alle slags bruksretter. En fast plass til å legge til båten over mange år er en slik bruksrett.

Reglene for hvor lenge bruken må ha pågått, og hva som stopper hevden, står i hevdslova §§ 2 til 6, og de gjelder tilsvarende for bruksrett. Hevdslova finner du i sin helhet under hevdslova. Grunnreglene er enkle å si og krever en del vurdering å bruke.

20 eller 50 år: plassens utforming avgjør

Hovedregelen for bruksrett er 20 år sammenhengende bruk. Hevdslova § 8 setter hevdstiden til 50 år for rett over en annens eiendom når bruken ikke viser seg av en fast tilstelling. Nødvendig vei og opplagsplass er unntatt fra den lange fristen.

For deg betyr dette to ulike utfall etter 30 år:

• Har plassen vært synlig tilrettelagt, for eksempel med en brygge, forankringsbolter, ringer eller en fast fortøyningsbøye knyttet til land, er 20 år nok. Da er hevdstiden ute for ti år siden.
• Har du bare lagt til der når det passet, uten noe fast anlegg som viser at plassen er din, er kravet 50 år. Da mangler det 20 år.

Grensen mellom de to går ikke alltid klart. Et gammelt fortøyningsfeste som alle i viken kjenner til, trekker mot 20 år. En båt som tilfeldigvis har ligget langs en fremmed brygge, trekker mot 50. Tolkningen må gjøres ut fra hvordan plassen faktisk så ut og ble brukt.

Vilkårene ved siden av tiden

Tiden alene er ikke nok. Bruken må ha skjedd i sammenheng, og du må ha opptrådt som den som har rett til å bruke plassen. Flere forhold kan stoppe hevden eller gjøre den umulig:

• Visste du at du ikke hadde rett, eller var du ikke så aktsom som du burde, hevder du ikke (§ 4). Har noen sagt at du bare kan bruke plassen så lenge det passer, er det en omstendighet som taler mot at du var i god tro.
• Har du hatt plassen på leie eller lån, kan du ikke hevde den (§ 5). Betalte du en årlig sum til forrige eier, ser saken annerledes ut enn om du brukte plassen uten å spørre.
• Hevden stanser hvis det blir reist søksmål mot deg og saksøkeren får medhold (§ 6). Den stanser også hvis du mister tingen og ikke får den tilbake eller reiser søksmål innen 2 år.
• Har du kjøpt hytta og forrige eier brukte plassen før deg, kan tiden regnes sammen når overgangen var lovlig (§ 3).

Er hevdstiden først ute, trenger du ikke tinglysing. Etter tinglysingsloven § 21 har tinglysing ingen betydning for rettserverv ved hevd. Det betyr at en ny eier av naboeiendommen er bundet av retten din selv om den ikke står i grunnboken.

Et eksempel fra en vik på Sørlandet

Torbjørn Aas har hatt hytte i en liten vik siden 1994. Fra første sommer har han lagt båten ved to bolter han støpte inn i berget på naboens strandtomt, og han har festet en liten flytebrygge til dem hver vår. Forrige eier av naboeiendommen, Gunvor Eide, visste om det og kommenterte aldri noe. I fjor solgte hun til Henning Sæther, som i juni la ut sin egen brygge akkurat der Torbjørns båt pleier å ligge, og sa at plassen er hans.

Torbjørn har altså brukt plassen i 30 år, og bruken viser seg av to faste bolter. Da gjelder 20 år, og hevdstiden var ute i 2014. Han bruker plassen som sin egen, og ingen har saksøkt ham. Gunvor Eide var sannsynligvis klar over bruken, men gav ham ikke tillatelse mot betaling, så hun var ikke utleier. Det står i hans favør.

Henning Sæther må akseptere at Torbjørn har rett til plassen. Henning kan likevel bestride at vilkårene er oppfylt, for eksempel ved å hevde at Torbjørn fikk bruke plassen som en velvilje. Da blir det bevisene som avgjør, og Torbjørn bør kunne vise hvor lenge og hvordan plassen er brukt.

Slik sikrer du bevisene og går videre

Det første du bør gjøre, er å ta bilder av plassen og eventuelle bolter, ringer og brygge-rester. Finn eldre bilder fra hytteopphold, for eksempel med datert metadata, og skriv ned hvem som kan bekrefte bruken: tidligere eiere, naboer, folk som har vært gjester i viken. Kjøpekontrakten for hytta kan inneholde opplysninger om plassen, og det kan gamle regninger for bolter eller brygge også.

Deretter bør du skrive til naboen og forklare at du mener å ha hevdet bruksrett, med årstall for når bruken begynte. Ikke fjern det naboen har lagt ut. Det kan gi deg et eget problem.

Når naboen ikke gir seg, kan saken tas til domstolene, som avgjør om retten er hevdet. Der bruken ennå pågår og naboens handling gjør det nødvendig å sikre retten midlertidig, kan det kreves midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-1. Jordskifteretten kan i tillegg gi regler om bruken mellom eier og bruksrettshaver etter jordskiftelova § 3-8.

Vent ikke i årevis. Blir plassen holdt stengt lenge nok, kan retten falle bort ved mothevd (§ 9). Det betyr at en hevdet rett kan gå tapt igjen dersom grunneieren bruker tingen i strid med den gjennom en full hevdstid.

Kort oppsummert

• Brukes en fortøyningsplass som en rett i 20 år med fast tilrettelegging, eller 50 år uten, kan bruksretten være vunnet ved hevd etter hevdslova §§ 7 og 8.
• Etter 30 år er du trygg bare hvis plassen har vært fast tilrettelagt, for eksempel med bolter eller en brygge.
• Leie og lån stenger for hevd, og det gjør kunnskap om at du ikke har rett.
• Hevd gjelder uten tinglysing, og tid hos tidligere bruker kan regnes med.
• Samle bilder og vitner, skriv til naboen, og la domstolen avgjøre det hvis dere er uenige om at naboen tok fortøyningsplassen din uten rett.